Hopp til innhold

Regensburg bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Regensburg bispedømme
Bistum Regensburg (tysk)
Dioecesis Ratisbonensis (latin)
Regensburgkatedralen
Kirkeromersk-katolsk
Land:Tysklands flagg Tyskland
KirkeprovinsMünchen og Freising
Biskop:Rudolf Voderholzer
BispeseteRegensburg
KatedralSt. Peter-domen
Sogn631
Areal14 665 km²
Innbyggere1 644 000,
derav 82 % katolikker
Opprettet739
Utskilt fraex nihil
Offisielt nettsted
Statistikk
Beliggenhet på kart
Bispedømmets plassering i Tyskland
Bispedømmets plassering i Tyskland
Bispedømmets plassering i Tyskland

Regensburg bispedømme er et katolsk bispedømme i Bayern. Det omfatter store deler av Oberfalz og Niederbayern, og små deler av Oberfranken og Oberbayern.

Det ble opprettet i år 739 av Bonifatius og hadde i begynnelsen stor betydning som bispesetet for hertugdømmet Bayern. I en kort periode (1805–1817) var Regensburg sågar erkebispedømme for Tyskland. I dag er det et suffraganbispedømme under erkebispedømmet München-Freising. Dets nåværende biskop er prof. dr. Gerhard Ludwig Müller. Det bor 1 345 671 katolikker i bispedømmet, dette utgjør en andel på 82 % av den totale befolkningen.

Viktige kirker inkluderer St. Peter-katedralen i Regensburg og basilikaene St. Emmeram samme sted og St. Martin i Amberg. Domkirkens kor, Regensburger Domspatzen, som er over 1000 år gammelt, er verdensberømt, og ble tidligere ledet av pave Benedikt XVIs eldre bror Georg Ratzinger.

Regensburg var fra 600-tallet residensby for de bayerske hertugene. I denne perioden ble byen oppsøkt av flere vandrebiskoper. Den mest kjente var St. Emmeram, som ble en av byens skytshelgener. Det regulære bispedømmet med setet i byen ble grunnlagt av Bonifatius i 739. Det hadde opprinnelig en enorm utstrekning, siden det i tillegg til Bayern også omfattet Böhmen og Mähren. Regensburgs metropolitanerkebispedømme var Salzburg. Biskopene av Regensburg var frem til 900-tallet samtidig abbeder av St. Emmeram kloster. 973 ble Böhmen og Mähren skilt ut som Prag bispedømme.

Bispedømmet hadde sin blomstringstid på 1100-tallet, da den gotiske domkirken ble bygget og tallrike klostre grunnlagt. Da Bayern i 1180 kom til wittelsbacherne, forble biskopen av Regensburg uavhengig, dvs. riksumiddelbar. Fyrstbiskopene klarte imidlertid aldri å opprette et sammenhengende høystift; de verdslige besittelsene forble spredt og forholdsvis små, hovedsakelig i nærheten av Regensburg, men også enkelte andre steder i de bayerske områdene, f.eks. festningen Kufstein i dagens Tirol. I selve byen var det bare domkirken med tilhørende bygninger som var i biskopens verdslige besittelse. Resten av Regensburg var fordelt mellom den frie riksstaden og tre riksklostre (Niedermünster, Obermünster og St. Emmeram). Attpåtil gikk byen i 1542 over til protestantismen.

Med Reichsdeputationshauptschluss i 1803 ble fyrstbispedømmet slått sammen med riksbyen og de tre riksklostrene til kurfyrstedømmet Regensburg. Siden fyrstedømmet ble gitt til Carl Theodor von Dalberg i egenskap som biskop av Regensburg og primas av Tyskland, ble altså fyrstbispedømmet ikke sekularisert. Det var dermed det eneste fyrstbispedømmet som overlevde Reichsdeputationshauptschluss som en kirkelig stat.

Riksdeputasjonens plan hadde vært å gjøre Regensburg til metropolitanerkebispedømmet for bispedømmene i Det tysk-romerske rike unntatt Preussen og Østerrike. I denne sammenheng ble Mainz’ erkebiskoptittel overført til Regensburg i 1805. Det tysk-romerske rike ble imidlertid opphevet allerede i 1806, og kurfyrstedømmet Regensburg i 1810. Von Dalberg beholdt likevel titlene erkebiskop og fyrstprimas frem til sin død i 1817. Etterpå ble Regensburg suffragan under München og Freising.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]