Metropolitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Metropolitanbispedømme)
Hopp til navigering Hopp til søk
en metropolitanerkebiskops våpenskjold
Den katolske kirkens hierarki
Pave
Patriark
Kardinal
Storerkebiskop
Primas
Metropolitt
Erkebiskop
Biskop
Generalsuperior
Biskop-prelat
Biskop-abbed
Militærordinarius
Personalprelat
Abbed
Apostolisk vikar
Apostolisk eksark
Apostolisk ordinarius
Apostolisk prefekt
Apostolisk administrator
Misjonsprest sui iuris

Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker. Den nøyaktige betydningen varierer noe mellom de ulike kirkene:

Den romersk-katolske kirke[rediger | rediger kilde]

I den romersk-katolske kirke er metropolitt betegnelsen for lederen av en kirkeprovins. Bispedømmet hans kalles metropolitanbispedømme og er vanligvis et erkebispedømme. De resterende bispedømmene i kirkeprovinsen kalles suffraganbispedømmer. Metropolitten er på enkelte områder overordnet biskopene i suffraganbispedømmene. Den høyere rangen gjelder først og fremst i administrative og rettslige spørsmål; i åndelig forstand er biskoper og metropolitter sidestilt. I tillegg er den administrative og rettslige overhøyhet til en katolsk metropolitt i dag stort sett begrenset til ettersyn[1] og en biskop er fortsatt suveren i sitt bispedømme.

Det mest vanlige er at en kirkeprovins består av ett erkebispedømme – som samtidig er provinsens metropolitanbispedømme – og flere suffraganbispedømmer. Metropolitten er altså en erkebiskop. Det fins imidlertid en rekke unntak fra regelen:

Metropolitten er berettiget til å bære pallium mens hans oppholder seg i sin kirkeprovins.

Den russisk-ortodokse kirke[rediger | rediger kilde]

I den russisk-ortodokse kirken er metropolitt betegnelsen for en «overbiskop», som står i rang mellom biskop og patriark. Denne ordningen er nesten uforandret siden oldkirken (se under).

Den gresk-ortodokske kirke[rediger | rediger kilde]

I den gresk-ortodokse kirken er metropolitt per i dag ensbetydende med biskop.

Historie[rediger | rediger kilde]

I oldkirken fantes en biskop i hver by. Biskopene i provinshovedstedene (gresk μητρόπολις [metropolis]) var samtidig ledere for kirkeprovinsen, som den gang var sammenfallende med de administrative romerske provinsene. Betegnelsen metropolitt kom altså av at de holdt til i «metropolen». De var overordnet de resterende biskopene i provinsen og hadde domsmyndighet som gikk utover suffraganbiskopenes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Code of Canon Law - §436, Kirkeretten paragraf 436, Vatikanstatens offisielle sider, lovtekst på engelsk, 28.08.2012