Rajiv Gandhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rajiv Gandhi
Rajiv Gandhi (1987).jpg
Født20. august 1944
Mumbai
Død21. mai 1991 (46 år)
Sriperumbudur
Ektefelle Sonia Gandhi (1969–1991)
Far Feroze Gandhi
Mor Indira Gandhi
Søsken Sanjay Gandhi
Barn Rahul Gandhi, Priyanka Vadra
Utdannet ved Trinity College, Imperial College London
Beskjeftigelse Politiker
Parti Kongresspartiet
NasjonalitetIndia
Livssynhinduisme
Utmerkelser Augusto César Sandino-ordenen, Indira Gandhi-prisen, Bharat Ratna

Rajiv Gandhi (født 20. august 1944 i Bombay i India, drept 21. mai 1991 i Sriperumbudur i delstaten Tamil Nadu) var en indisk politiker. Han var statsminister fra 19841989. Rajiv Gandhi er sønn av Indira Gandhi, og var gift med Sonia Gandhi. Han ble myrdet av tamilske separatister fra Sri Lanka.

Rajiv Gandhi ble den yngste statsministeren India har hatt da han tok over rollen etter at moren ble drept.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rajiv Gandhi var født som sønn av Indira og Feroze Gandhi og dattersønn av Jawaharlal Nehru, som alle var aktive i den indiske selvstendighetsbevegelse. Broren Sanjay Gandhi ble født to år etter. Familien bodde i Allahabad og Lucknow før Indira Gandhi reiste fra ektemannen med snønene og bodde hos Nehru, som da var blitt den første indiske statsministeren, i Delhi.

Rajiv ble utdannet ved kostskolene Welham Boys' School og The Doon School i Dehra Dun før han ble sendt til London i 1961 for videre utdanning. I 1962 fekk han tilbud om å studere ingeniørfag ved Trinity College i Cambridge. Rajiv var ved Cambridge frem til 1965, og ved Imperial College London i ett år fra 1966. Han forlot begge universiteter uten noen grad. I Cambridge møtte han Antonia Màino, en språkelev fraå Italia, som senere giftet seg med ham og skiftet navn til Sonia Gandhi. De fekk to born, Rahul og Priyanka.

Rajiv Gandhi viste ingen interesse for politikk, men ble flyver for Indian Airlines.

Politikken[rediger | rediger kilde]

Etter at Sanjay Gandhi omkom i en flyulukke i 1980 tok Rajiv motvillig over brorens rolle i politikken etter press fra kongresspolitikere og fra sin mor. Han stilte til vagl i Amethi, Sanjay Gandhis tidligere sete, og slo Sharad Yadav fra Janata Dal. Han tok også over rollen som president i Indian Youth Congress, ungdomsavdelingen til Kongresspartiet. I 1982 deltok han i kommiteen som organiserte Asialekene.

Rajiv Gandhi med landhockeyspilleren Jagbir Singh.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Indira Gandhi ble drept 31. oktober 1984 av to av sine livvakter, som var sikher, etter «Operation Blue Star» der den indiske hær hadde inntatt hovudhelligdommen for sikhene, Det gyldne tempel, med makt. Oppfordret av president Zail Singh og venben og ministeren Sardar Buta Singh tok Rajiv Gandhi over statsministerembetet noen timer etter at hun døde. Da sikher ble drepte i opptøyrr som «hevn» for attentatet mot Indira Gandhi, hendelser som i mange tilfeller hadde hjelp fra Kongressparti-ledere,[1] skal sønnen ha sagt «når et kjempetre faller, rister grunnen».[2]

Kort tid etter å ha blitt statsminister, og mot slutten av den femårige Lok Sabha-perioden, skrev Rajiv Gandhi ut nyvalg. Rajiv Gandhi ble offisielt partileder for Kongresspartiet. Partiet vant en enorm seier, den største i indisk historie, og Rajiv Gandhi fikk et stort politisk handlingsrom.[3] Gandhi hadde nytte av sympatibølgen etter at moren var blitt drept, men også av at han var ung og ikke hadde bånd til eldre politikk og korrupsjon.[4]

«Public call office» (PCO) som finnes over hele India.

Som statsminister øket Rajiv Gandhi støtte til vitenskap, teknologi og industri, og liberaliserte import ved å redusere bruk av kvoter, lisenser og avgifter.[5] Særlig telekommunikasjon og datamaskiner ble mer viden spredt, ved dannelsen av telefonselskapet MTNL og «public call offices» (PCO), offentlige telefoner, over store deler av landsbygden.[6] Ein ny nasjonal utdanningsstrategi (National Policy on Education) skulle gi alle barn utdanning opp til fjorten års alder. Jawahar Navodaya Vidyalaya ble opprettet for å hjelpe fattige barn fra landsbygden med gratis skole, kost og losji.[7]

Rajiv Gandhi møter russiske hare krishna-folk.

Gandhi forbedret forholdet mellom India og USA, som var blitt svekket av de nære bånd landet hadde til Sovjetunionen. I 1987 inngikk han en avtale med Sri Lanka ved president J.R. Jayewardene. Avtalen skulle få slutt på borgerkrigen i landet med militærbidrag fra India gjennom Indian Peace Keeping Force. Bruken av indiske soldater som etterhvert begynte å kjempe mot LTTE var svært upopulær i deler av India, særlig i Tamil Nadu.[trenger referanse]

I 1987 kom Bofors-affæren for dagen. Ledende politikere i India og Sverige ble beskyldt for å ha fått godtgjørelser etter at de indiske styresmakter bestilte haubitser fra det svenske selskapet Bofors AB. Gandhis tilknytning til skandalen ødela bildet av han som en ærlig, «ren» politiker.[trenger referanse] Ved valget i 1989 gikk Kongresspartiet kraftig tilbake i forhold til opposisjonen Janata Dal ledet av V.P. Singh, den tidligere finansministeren under Gandhi som hadde begynt å avdekke skandalen.

Minnesmerke over Rajiv Gandhi ved eksplosjonsstedet i Sriperumbudur.

I 1991 drev Gandhi valgkamp for Kongresspartiet. Da han var i Sriperumbudur i Tamil Nadu ble han og over tjue andre drepte i et selvmordsangrep. Den unge drapskvinne Thenmozhi Rajaratnam var en srilankisk tamil knyttet til LTTE. Drapet var en hevn for den indiske militæroperasjonen på Sri Lanka.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «World | South Asia | Leaders 'incited' anti-Sikh riots». BBC News. 8. august 2005. Besøkt 7. mars 2010. 
  2. ^ «When a giant tree falls, the earth below shakes.» «Back to the dynasty». Frontline. Hinduonnet.com. 6. mars 1998. Arkivert fra originalen 2009-01-10. Besøkt 7. mars 2010.  (daud lenkje november 2011)
  3. ^ «1984: Rajiv Gandhi wins landslide election victory». BBC News. 29. desember 1984. Besøkt 1. september 2013. 
  4. ^ «End of the road». Frontline. 2. januar 2005. Besøkt 19. februar 2011.  (daud lenkje november 2011)
  5. ^ «Unequal effects of Liberalisation – Dismantling the license raj in India» (PDF). 
  6. ^ «MTNL Letter» (PDF). 16. september 2009. Besøkt 19. februar 2011. 
  7. ^ «Rajiv Gandhi aimed at value based education in rural India through JNVs». Pressbrief. Besøkt 19. februar 2011. 
  8. ^ «Killing Rajiv Gandhi: Dhanu's sacrificial metamorphosis in death», South Asian History and Culture (1), 2009, http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/19472490903387191#.U3HY9i9G7Dk