Unionen India

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Unionen India

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Grunnlagt15. august 1947
Opphørt26. januar 1950
HovedstadNew Delhi

Unionen India, noen ganger kjent som Dominionen India, var en uavhengig stat som eksisterte mellom 15. august 1947 og 26. januar 1950.

Da det britiske styret i India tok slutt i 1947, ble det opprettet to dominioner som skulle erstatte det: Unionen India og Dominionen Pakistan. Disse statene ble opprettet gjennom den indiske uavhengighetserklæringen i 1947 og sanksjonert av det britiske parlamentet, og de eksisterte frem til innføringen av konstitusjoner i hvert av landene. I Indias tilfelle skjedde dette 26. januar 1950 da Republikken India ble født.

I dominionfasen forble den britiske monarken som statsoverhode i begge land, og monarken var representert i hver av dem av en generalguvernør. Disse generalguvernørene fikk ikke tittelen «visekonge» som vanen var før uavhengigheten. To generalguvernører hadde embetet i India i denne perioden:

  1. Louis Mountbatten, 1. jarl Mountbatten av Burma (1947–1948)
  2. Chakravarti Rajagopalachari (1948–1950)

Jawaharlal Nehru hadde embetet som statsminister (og regjeringssjef) i Unionen India i denne perioden.

Delingen av India[rediger | rediger kilde]

Siden britene gav uavhengighet til sine dominioner i India i midten av august 1947, sluttet de to statene seg til Samveldet av nasjoner. Delingen av India etterlot Punjab og Bengal, to av de største provinsene, delt mellom India og Pakistan. I den første tiden etter uavhengigheten migrerte millioner av mennesker over den nye grensen, og mer enn 100 000 døde i strømmen av voldeligheter. Delingen resulterte i spenninger knyttet til Kashmir som førte til den indisk-pakistanske krig i 1947.