Indira Gandhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Indira Gandhi
Indira Gandhi
Indira Gandhi
Født 19. november 1917
Britisk India Allahabad i Britisk India
Død 31. oktober 1984 (66 år)
India New Delhi i India
Indias statsminister
19661977
19801984
Forgjenger Gulzarilal Nanda
Charan Singh
Etterfølger Morarji Desai
Rajiv Gandhi

Indira Gandhi (født 19. november 1917, død 31. oktober 1984) var politiker og statsminister i India i periodene 19661977 og 19801984, da hun ble myrdet av sikh-nasjonalister, fordi hun hadde ødelagt sikhenes helligste tempel, Det gylne tempel i Amritsar. Hun var datter av Indias første statsminister Jawaharlal Nehru, og mor til senere statsminister Rajiv Gandhi. Under den annen verdenskrig ble hun fengslet i 13 måneder på grunn av anti-britisk agitasjon. I 1947 arbeidet hun sammen med Mahatma Gandhi, selv om de to ikke var i slektskap. I perioden 1964-66 arbeidet hun som minister for informasjon og kringkasting. Hennes egentlige navn var Indira Priyadarshini Gandhi.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Indira Gandhi ble valgt til statsminister i 1966, da hennes fars etterfølger døde. Hun fortsatte som leder for en mindretallsregjering etter oppløsningen av Kongresspartiet i 1969. Ved parlamentvalget i 1971 vant hun en stor seier med slagordet «Avskaff fattigdommen». Senere ble hun anklaget og dømt for misligheter under valgkampen.

Som partileder og regjeringssjef lanserte Gandhi et omfattende sosialt reformprogram, som i liten grad ble realisert. Viktige reformer var nasjonalisering av bankene og avskaffelse av maharajaenes privilegier. Etter fire års prosess ble hun i 1975 kjent skyldig i maktmisbruk under sin personlige valgkamp i 1971, og fradømt statsministerembetet og retten til alle andre offentlige verv i seks år. Før ankesaken var behandlet av Indias høyesterett, innførte Gandhi unntakstilstand, og titusenvis av mennesker ble arrestert. Etter 21 måneders strengt autoritært styre utskrev hun nyvalg i mars 1977. Det endte med stort nederlag for Kongresspartiet; hun mistet selv sitt mandat.

I 1978 brøt hun med Kongresspartiet og dannet et nytt parti, India National Congress (I)- I for Indira. Etter partiets seier i 1980 ble hun på ny statsminister. Hun ble valgt til leder for bevegelsen alliansefrie land i 1983. I sin siste regjeringstid var hun særlig opptatt av å verne Indias enhet mot regional oppsplitting. I juni 1984 gav hun hæren ordre om å storme helligdommen Det gylde tempel i Amritsar, som var besatt av militante sikher. Ved en hevnaksjon 31. oktober 1984 ble hun skutt ned og drept av to sikher fra sin egen livvakt.

Hun ga ut bøkene Eternal India (1980), My Truth (1981) og Peoples and Problems (1982). Det spesielle med at hun ble statsminister er at hun var kvinne og hun var den første statsministeren i det uavhengige India. Dette har styrket kvinnenes situasjon i India og i hinduismen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Indira Gandhi – bilder, video eller lyd