Lars Nordbø
| Lars Nordbø | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai 1909[1] Stavanger[2] | ||
| Død | 1. mars 1943[1] (33 år) Trandumskogen[1] Ullensaker[2] Skutt i tysk fangenskap | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, handelsmann | ||
| Søsken | Ingvard Georg Nordbø | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Lars Nordbø (født 15. mai 1909 i Stavanger, død 1. mars 1943 på Trandumskogen) var en norsk sosialøkonom, journalist, motstandsmann og politiker (NKP).
I årene 1928–1931 studerte han ved den såkalte Lenin-skolen i Moskva, der han også fullførte aspirantkurs som lærer og den siste tiden kunne undervise.[3]
De første par krigsårene var han sentral i NKPs etterretningsvirksomhet. Alt sommeren 1940 sørget han for at kommunister tok arbeid på tyske krigsanlegg for å samle informasjon, kartlegge anlegg, troppestyrker og våpen. Nordbøs gruppe formidlet informasjon til Moskva.[4][5]
Han var også blant de sentrale NKP-ledere som i september 1941 besluttet å starte partiets illegale avis Folkets Røst, forløperen til Friheten.[6] En tid redigerte han også NKPs avis Radio-nytt.[7]
Nordbø ble arrestert 14. april 1942, på grunn av avisvirksomheten og fordi han hadde radiosender. Han satt på Møllergata 19, deretter på Grini. Nordbø ble dømt i tysk krigsrett og skutt på Trandum.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 Våre falne, Våre falne ID 17622, besøkt 21. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 norsk fangeregister person ID 8223, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Side 125, 130, 370. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
- ↑ Side 386-387. Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
- ↑ Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 (1998), nettversjon.
- ↑ Side 63. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen, Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5
- ↑ Side 123. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen, Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5
- ↑ Våre falne, bind 3[død lenke]