Rīga katolske erkebispedømme
Rīga erkebispedømme | |||
---|---|---|---|
Rīgas arhidiecēze (latvisk) Archidioecesis Rigensis (latin) | |||
Kirke | romersk-katolsk | ||
Land: | Latvia | ||
Kirkeprovins | Rīga | ||
Suffragan- bispedømmer: | Jelgava Liepāja Rēzekne-Aglona | ||
Erkebiskop: | Jānis Pujats | ||
Bispesete | Rīga | ||
Sogn | 70 | ||
Areal | 23 600 km² | ||
Innbyggere | 1 350 000, derav 15 % katolikker | ||
Opprettet | 1186/1918 | ||
Offisielt nettsted | |||
Statistikk |
Rīga erkebispedømme er Latvias eneste romersk-katolske erkebispedømme. Dets kirkeprovins, som også omfatter de tre suffraganbispedømmene Jelgava, Liepāja og Rēzekne-Aglona, er derfor sammenfallende med staten Latvia.
Historie
[rediger | rediger kilde]Dagens bispedømme ble opprettet etter første verdenskrig, da Latvia for første gang fikk sin statlige uavhengighet. Bispedømmets historie begynner imidlertid i det 12. århundre med opprettelsen av Livland bispedømme (latvisk Livonijas bīskapija, latin Episcopatus Livoniensis). Den første biskopen av Livland, Meinhard, ble innsatt i 1186. Den gang var bispesetet i Yxkull (dagens Ikšķile). Det var den tredje biskopen av Livland, Albert av Rīga, som flyttet bispesetet til Rīga i 1201.
1204 ble Sverdbroderordenen dannet for å beskytte biskopen av Rīga og kristne Livland, Kurland og Estland. Som belønning fikk ordenen beholde halvparten av de erobra områdene. 1237 gikk Sverdbroderordenen opp i Den tyske ridderorden, slik at også Rīga bispedømme ble en del av De tyske riddernes ordensstat. Biskopen hadde imidlertid fra 1224 fått tittel som riksfyrste, og en stor del av bispedømmet (erkestiftet på 19 000 km²) var også i biskopens verdslige besittelse. 1255 ble biskopen av Rīga opphøyet til erkebiskop og ble metropolitt over sju suffraganbispedømmer:
- Pomesanien (gammelprøyssisk Pamedia)
- Kulm (polsk Chełmna)
- Ermland (gammelprøyssisk Warmia)
- Samland (gammelprøyssisk Sembia)
- Kurland (latvisk Kurzeme)
- Dorpat (estisk Tartu)
- Ösel-Wiek (estisk Saare-Lääne)
Rīgas kirkeprovins var dermed sammenfallende med ordensstatens territorium. Bare ordenens senere ervervelser tilhørte andre metropolitanbispedømmer (Reval/Tallinn til Lund, Wilna/Vilnius og Kujawien/Kujawy til Gnesen/Gniezno).
Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Rīga erkebispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Den siste erkebiskopen (Vilhelm av Brandenburg) gikk av i 1561, Livland ble protestantisk, og territoriet tilfalt Polen.
Bispedømmet ble ikke gjenopprettet før i 1918, etter Latvias uavhengighet. Til å begynne med omfattet bispedømmet hele Latvia og Estland, men Estland ble skilt ut i 1924 som en egen apostolisk administrasjon. Året før hadde Rīga på nytt blitt opphøyet til erkebispedømme. Med opprettelsen av Liepaja bispedømme ble Rīga i 1937 også metropolitanbispedømme igjen. To nye suffraganbispdømmer ble opprettet i 1995 (Jelgava og Rēzekne-Aglona).
Bispesetet var vakant (ubesatt) fra 1958 og frem til Latvias andre uavhengighet i 1991. Siden den gang har Jānis Pujats vært Rīgas erkebiskop.