Albert av Riga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Albert av Riga

Albert av Riga (Albert von Buxthövden, Albrekt; født ca. 1165 i Bexhövede, Niedersachsen, død 17. januar 1229 i Riga) var biskop av Riga1200-tallet. Biskopen stiftet Sverdbroderordenen, grunnla Den tyske ordens Østersjøprovins, og grunnla byen Riga. Albert av Riga tilhørte antakeligvis adelsslekten Appeldern fra den nordtyske byen Bremen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Albert av Riga var kannik i den tyske byen Bremen da han i 1199 ble utnevnt til biskop av Livland (Dagens Estland og Latvia), som var valgt av den tyske keiseren for å kristnes og koloniseres av tyske riddere. I Livland etterfulgte Albert biskop Berthold, som hadde falt i et slag mot livlenderne.

Albert kom til Livland på våren 1200. Han ledet en styrke med vervede soldater hovedsakelig fra Sachsen, som omfattet 23 stridsklare skip. I 1201 flyttet Albert bispesetet fra byen Yxkull til Riga, som han grunnla sammen med gotlandske kjøpmenn samme år. Året etter stiftet han Sverdbroderordenen, Brøderene av Kristi ridderskap. Ordenens oppgave var å forsvare bispesetet, og underlegge seg og kue den baltiske befolkningen i området rundt byen, og dermed sikre den lukrative handelen langs elven Daugava.

Alberts menn fikk borger i de nye områdene for sine tjenester. Han reiste til Tyskland og Roma for å be om et korstog mot Livland. Albert erobret, med sverdsriddernes hjelp, på kort tid områdene på begge sider av nedre Daugava.

I 1207 fikk han Livland som len av den tyske keiseren, og samme år gav han en tredjedel av det erobrede området til Sverdridderordenen. Senere kom han i konflikt med ordenen, og dette innledet en nesten hundre års lang stridighet mellom biskopen og ordenen. Albert erobret videre Semgallen år i 1219 og forsøkte til og med å innta Estland, men mislyktes. Albert søkte en allianse med Danmarks kong Valdemar Sejr, men i stedet erobret Valdemar selv landet samme år. I stedet inntok og kristnet Albert Saaremaa i 1227, og opprettet stift der og i Estland og Semgallen.

De kirkelige forholdene ble ordnet i 1224 av den pavelige utsendingen Vilhelm av Sabina. I 1225 ble Albert utnevnt til tysk riksfyrste.

Historisk ettermæle[rediger | rediger kilde]

Albert gikk inn i historien som en betydelig misjonsbiskop.[1] Han fikk tusenere av frivillige til å melde seg til å reise til det østlige Baltikum og misjonere med ordet eller sverdet.[2] Fan ble kjent for dine talegaver som misjonspredikant og sine evner til å utbygge bispedømmets og misjonsmarke.[3]

Frem til reformasjonen ble Albert æret som helgen i Riga.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jfr. Gnegel-Waitschies: Bischof Albert von Riga, s. 9.
  2. ^ Jfr. Gnegel-Waitschies: Bischof Albert von Riga, s. 45–55.
  3. ^ Jfr. Laakmann: Albert I, s. 130; Friedrich Wilhelm Bautz: Albert von Buxhövden. I: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon. Bd. 1. Hamm 1975, Sp. 81.