Albert av Riga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Albert av Riga
Albert of Riga.JPG
Født1165
Bexhövede
Død17. januar 1229 (juliansk)
Riga
Gravlagt Great Cemetery
Beskjeftigelse Politiker, prest
Nasjonalitet Tyskland
Livssyn Den romersk-katolske kirke

Albert av Riga (Albert von Buxthövden, Albrekt; født ca. 1165 i Bexhövede, Niedersachsen, død 17. januar 1229 i Riga) var biskop av Riga1200-tallet. Biskopen stiftet Sverdbroderordenen, grunnla Den tyske ordens Østersjøprovins, og grunnla byen Riga. Albert av Riga tilhørte antakeligvis adelsslekten Appeldern fra den nordtyske byen Bremen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Albert av Riga var kannik i den tyske byen Bremen da han i 1199 ble utnevnt til biskop av Livland (Dagens Estland og Latvia), som var valgt av den tyske keiseren for å kristnes og koloniseres av tyske riddere. I Livland etterfulgte Albert biskop Berthold, som hadde falt i et slag mot livlenderne.

Albert kom til Livland på våren 1200. Han ledet en styrke med vervede soldater hovedsakelig fra Sachsen, som omfattet 23 stridsklare skip. I 1201 flyttet Albert bispesetet fra byen Yxkull til Riga, som han grunnla sammen med gotlandske kjøpmenn samme år. Året etter stiftet han Sverdbroderordenen, Brøderene av Kristi ridderskap. Ordenens oppgave var å forsvare bispesetet, og underlegge seg og kue den baltiske befolkningen i området rundt byen, og dermed sikre den lukrative handelen langs elven Daugava.

Alberts menn fikk borger i de nye områdene for sine tjenester. Han reiste til Tyskland og Roma for å be om et korstog mot Livland. Albert erobret, med sverdsriddernes hjelp, på kort tid områdene på begge sider av nedre Daugava.

I 1207 fikk han Livland som len av den tyske keiseren, og samme år gav han en tredjedel av det erobrede området til Sverdridderordenen. Senere kom han i konflikt med ordenen, og dette innledet en nesten hundre års lang stridighet mellom biskopen og ordenen. Albert erobret videre Semgallen år i 1219 og forsøkte til og med å innta Estland, men mislyktes. Albert søkte en allianse med Danmarks kong Valdemar Seier, men i stedet erobret Valdemar selv landet samme år. I stedet inntok og kristnet Albert Saaremaa i 1227, og opprettet stift der og i Estland og Semgallen.

De kirkelige forholdene ble ordnet i 1224 av den pavelige utsendingen Vilhelm av Sabina. I 1225 ble Albert utnevnt til tysk riksfyrste.

Historisk ettermæle[rediger | rediger kilde]

Albert gikk inn i historien som en betydelig misjonsbiskop.[1] Han fikk tusenere av frivillige til å melde seg til å reise til det østlige Baltikum og misjonere med ordet eller sverdet.[2] Han ble kjent for dine talegaver som misjonspredikant og sine evner til å utbygge bispedømmets og misjonsmarke.[3]

Frem til reformasjonen ble Albert æret som helgen i Riga.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jfr. Gnegel-Waitschies: Bischof Albert von Riga, s. 9.
  2. ^ Jfr. Gnegel-Waitschies: Bischof Albert von Riga, s. 45–55.
  3. ^ Jfr. Laakmann: Albert I, s. 130; Friedrich Wilhelm Bautz: Albert von Buxhövden. I: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon. Bd. 1. Hamm 1975, Sp. 81.

Kilder[rediger | rediger kilde]