Latgale bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Latgale bispedømme
Livonijas bīskapija (latvisk)
Diecezja inflancka (polsk)
Kirkeromersk-katolsk
Land:Polen-Litauen Polen-Litauen
KirkeprovinsGniezno
BispeseteCēsis, Daugavpils
Opprettet1583
Opphevet1772

Latgale bispedømme var et romersk-katolsk bispedømme som bestod i landskapet Latgale (dagens Latvia) fra 1583 til 1772. Det ble også omtalt som Livland bispedømme, siden det ved grunnleggelsen og frem til 1629 omfattet hele Livland, og senere fordi Latgale ble betegnet som «polsk Livland» (polsk: Inflanty).

Latvias tidligere katolske bispedømmer i Rīga og Kurland hadde blitt opphevet gjennom reformasjonen i 1561. Mens det var et sterkt tysk (og til dels svensk) nærvær og dermed protestantisk innflytelse i det vestlige, sentrale og nordlige Latvia, var Latgale i øst en integrert del av det katolske Polsk-litauiske samveldet. Ved opprettelsen i 1583 lå bispesetet i Cēsis (tysk og polsk Wenden), men ble flyttet til Daugavpils (Dünaburg/Dyneburg) da Sverige i 1629 erobret Livland unntatt Latgale.

Bispedømmet var opprinnelig immediat, men ble i 1621 suffragan under Gniezno erkebispedømme. Fra 1685 omfattet det offisielt også Piltene, byen som hadde vært bispesetet for Kurland bispedømme. Latgale bispedømme ble opphevet i sammenheng med den første polske delingen i 1772 og tilfalt Mogiljov bispedømme.