Hopp til innhold

Quislings siste dager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Quislings siste dager
orig.
Generell informasjon
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiErik Poppe Rediger dette på Wikidata
ManusSiv Rajendram, Anna Bache-Wiig Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Finn Gjerdrum,[1] Stein B. Kvae[1]
Foran kamera
MedvirkendeGard B. Eidsvold, Anders Danielsen Lie Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
FilmselskapParadox Film[2] Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)SF Norge
Budsjett50 692 500 NOK[1] Rediger dette på Wikidata
Eksterne lenker

Quislings siste dager, tidligere under navnet Quisling, er en norsk, historisk dramafilm fra 2024, regissert av Erik Poppe og skrevet av Anna Backe-Wiig og Siv Rajendram Eliassen, basert på research og på presten Peder Olsens dagbøker.[3] Filmen handler om Vidkun Quislings siste dager og møtet med sjelesørger Peder Olsen før dommen og henrettelsen i 1945. Hovedrollene spilles av Gard B. Eidsvold som Vidkun Quisling og Anders Danielsen Lie som Peder Olsen, Lisa Carlehed som Maria Quisling og Lisa Loven Kongsli som Olsens kone.

Filmen tar for seg moralske og teologiske spørsmål som synd, anger, og tilgivelse, og har et sterkt kristent fokus.

Filmen regnes som den siste i trilogien Et skjørt demokrati, hvor de to andre filmene er Utøya 22. juli og Kongens nei.

Filmen hadde premiere 13. september 2024.[4]

Filmen er basert på research om Vidkun Quisling samt på dagbøkene som presten Peder Olsen skrev mens han fungerte som Quislings sjelesørger i tiden før Quisling ble dømt og henrettet som landsforæder den 24. oktober 1945 på Akershus festning.[3][5][6]

Filmen tar også opp de juridiske og etiske dilemmaene rundt dødsstraff, spesielt i et land som anser seg som kristent og sivilisert.

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

I 2018 og 2019 fikk Paradox utviklingsstøtte på tilsammen 250 000 kroner. I mai 2021 fikk selskapet ytterligere 18 millioner kroner i produksjonsstøtte av Norsk filminstitutt.[7]

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Mottagelse

[rediger | rediger kilde]

Quislings siste dager ble anerkjent for sitt dype moralske og kristne budskap, spesielt for sin utforskning av hvordan tro og tilgivelse kan settes på prøve i møte med ondskap og historisk traume.

Filmen har et tydelig kristent fokus, der temaene synd, anger og tilgivelse står sentralt. Gjennom møtene mellom Quisling og presten utforsker filmen om en mann som har begått så alvorlige forbrytelser kan oppnå Guds tilgivelse. Presten Peder Olsen forsøker å lede Quisling til anger og syndserkjennelse, i tråd med Jesu lignelse om fariseeren og tolleren (Lukas 18:9-14).

I filmens avslutning uttaler Quisling ordene: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Lukas 23:34), en direkte parallell til Jesu siste ord på korset, som reiser spørsmål om Quislings selvforståelse og anger. Filmen utfordrer seerne til å reflektere over Norge som et kristent land og innføringen av dødsstraff i etterkrigstiden, sett i lys av kristne verdier som nåde og tilgivelse.

Bergens Tidende skrev at Eidsvold er uhyggelig god som Quisling og mente filmen var «et intenst psykologisk portrett».[8] VGs anmelder mente filmen er livløs og ga terningkast 3.[9] Stavanger Aftenblads anmelder skrev at filmen imponerte.[10] Adresseavisen skrev at Eidsvold er isnende god i hovedrollen mens filmen ellers er ujevn.[11] Aftenpostens anmelder mente filmen var preget av «seig fortellerstil og teatralsk skuespill» og ga terningkast 3. Anmelderen stilte også spørsmål ved filmens eksistensberettigelse: «Vidkun Quisling beundres fortsatt av høyreekstreme. Hvor lurt er det da å lage en spillefilm som dveler ved selve henrettelsen av ham?».[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c https://www.nfi.no/tildelinger-old/utvikling-og-produksjon/quislings-siste-time.
  2. ^ https://www.nfi.no/eng/film?name=quisling---the-final-days&id=2300; besøksdato: 14. juni 2024; utgiver: Norsk filminstitutt.
  3. ^ a b «Erik Poppes storfilm "Quislings siste dager" har fått sin første, bekmørke teaser». filmweb.no (på engelsk). 12. august 2023. Besøkt 13. september 2024. 
  4. ^ Storø, Jan (13. september 2024). «Solid drama om lands­forræderen og sjele­sørgeren». www.khrono.no. Besøkt 15. september 2024.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 21 (hjelp)
  5. ^ Høydal, Håkon F. (23. juni 2021). «Den hemmelige dagboken». VG (på norsk). Besøkt 13. september 2024. «— Min farfar Peder Olsen var sykehusprest ved Lovisenberg sykehus. Høsten 1945 ble han bedt om å være Quislings sjelesørger under og etter rettssaken mot ham. Quisling ønsket en annen sjelesørger enn fengselsprest Carl Traaen, og skrev til biskop Eivind Berggrav hvor han ba om å få en annen prest.» 
  6. ^ Storø, Jan (13. september 2024). «Solid drama om landsforræderen og sjelesørgeren». www.khrono.no. Khrono. Besøkt 13. september 2024. 
  7. ^ «Quislings siste dager». NFI (på norsk). Besøkt 2. mars 2024. 
  8. ^ «– Gard B. Eidsvold er uhyggelig god som Vidkun Quisling». www.bt.no. 12. september 2024. Besøkt 15. september 2024. 
  9. ^ Nilsen, Morten Ståle (12. september 2024). «Filmanmeldelse «Quislings siste dager»: Livløst om landsforræderen». VG (på norsk). Besøkt 15. september 2024. 
  10. ^ «Imponerande Quisling-film». www.aftenbladet.no. 18. august 2024. Besøkt 15. september 2024. 
  11. ^ Eidsvåg, Terje (12. september 2024). «Filmanmeldelse: Hovedrollen gjør Quisling-filmen severdig». adressa.no. Besøkt 15. september 2024. 
  12. ^ Åbergsjord, Ingrid (13. september 2024). «Seig fortellerstil og teatralsk skuespill. Storfilmen «Quislings siste dager» innfrir ikke». Vink fra Aftenposten (på norsk). Besøkt 15. september 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata