Erik Solem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Erik Solem
Født23. august 1877
Død15. juli 1949 (71 år)
Beskjeftigelse Dommer, advokat
Nasjonalitet Norge

Erik Toralf Solem (født 23. august 1877 i Kristiania, død 15. juli 1949, samme sted) var en norsk jurist.

Han ble høyesterettsadvokat i 1905, sorenskriver i 1912, konstituert professor i rettsvitenskap i 1931 og høyesterettsdommer i 1938. I 1945 fikk han i oppdrag å lede landssvikoppgjøret som konstituert lagmann ved Eidsivating lagmannsretts landssvikavdeling. Han var formann i Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 og i straffelovkommisjonen av 1947. Fra 1939 til 1949 var han redaktør av Tidsskrift for Rettsvitenskap.

Solem var den som forkynte dødsdommen over torturisten og frontkjemperen Reidar Haaland i den første store landssvik-saken. Solem uttalte videre at der det oppstår konflikt mellom norsk lov og internasjonal rett, må sistnevnte vike.[trenger referanse] Dette er i motstrid med hva Norges regjering ellers hevdet som sitt syn på folkeretten. Da det under krigen oppstod uenighet om Kvarstadbåtene, skrev Jens Bull, chargé d'affaires i Stockholm, til Sveriges utenriksminister: «Hvis de svenske domstoler eller andre svenske myndigheter tar skritt som er i strid med folkeretten, har den svenske regjering plikt til å treffe de forholdsregler som er nødvendige for å forandre den rettsstridige tilstand.»[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Civilprocesreformen i praksis, (1918)
  • Lappiske rettsstudier, (1933)
  • Tinglysningsloven med kommentarer, sammen med Ole Fingalf Harbek, (1935)
  • Kommentarer til Landssvikanordningen, (1945)
  • Landsvikloven, (1947)
  • Holberg som jurist, (1947)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Egil Ulateig: Justismord (s. 155-6), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4