Annæus Schjødt d.e.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Annæus Schjødt d.e.
Født7. mars 1888[1]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død12. okt. 1972Rediger på Wikidata (84 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Advokat, aktor, motstandskjemperRediger på Wikidata
Ektefelle Hedevig Petersen
Far Annæus Johannes SchjødtRediger på Wikidata
Mor Laura RømckeRediger på Wikidata
Søsken Magne SchjødtRediger på Wikidata
Barn Annæus Schjødt d.y.Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
Schjødt og Yngve Larsson 1952

Annæus Schjødt d.e. (født 7. mars 1888 i Kristiania, død 12. oktober 1972 i Oslo) var en norsk jurist og motstandsmann under krigen.

Han ble høyesterettsadvokat i 1917.[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av juristen og politikeren Annæus Johannes Schjødt og Laura Rømcke. Begge foreldrene var kjente kvinnesaksforkjempere; moren var en av de seks unge kvinnene som stiftet Diskusjonsforeningen Skuld, og begge foreldrene var medstiftere og styremedlemmer i Norsk Kvinnesaksforening (NKF). Som sine foreldre ble også Annæus Schjødt d.e. NKF-medlem og stod i 1936 som undertegner av et støtteopprop for foreningen.[3]

I 1914 giftet han seg med Hedevig Petersen (1892-1966). Hun var datter av Johan Fredrik Petersen (1865–1901), som var plantasjeeier på Sumatra, og Miriam Maxwell.

Ekteparets sønn Annæus Schjødt d.y. (1920–2014) ble også jurist, og var jagerflyger under 2. verdenskrig. Etter krigen ble også han høyesterettsadvokat.[4]

2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Annæus Schjødt d.e. reiste ut av landet våren 1942, og ble av Quisling-regjeringen fratatt sitt statsborgerskap og sin formue.[5] Også hans kone Hedvig som hadde vært med på å gi ut illegale aviser. Hun var også aktiv i motstandsgruppen 2A og hadde forbindelser til Osvaldgruppen.

Mens han var i landflyktighet var han fra 1942 til 1943 sjef for flyktningekontoret til den norske eksilregjeringens legasjon i Stockholm. I årene 1943-1945 var han sjef for Norsk Luftfartsstyre i London.[6]

Aktor i rettssaken mot Quisling[rediger | rediger kilde]

I landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig ble han oppnevnt som aktor i lagmannsrettssaken mot Vidkun Quisling. Rettssaken mot Quisling ble gjennomført i perioden august–september 1945.[7] Annæus Schjødt d.e. var også aktor i sakene mot flere av Quislings ministre.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Annæus_Schjødt[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Annæus Schjødt – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. mars 2017. 
  3. ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936. 
  4. ^ «Annæus Schjødt D.Y. – Norsk biografisk leksikon». Arkivert fra originalen 14. mars 2016. Besøkt 21. august 2016. 
  5. ^ Morgenbladet 23. juni 1942.
  6. ^ «Annæus Schjødt – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. mars 2017. «Han var 1942–43 sjef for legasjonens flyktningkontor i Stockholm og 1943–45 leder for Norsk luftfartsstyre i London.» 
  7. ^ «Annæus Schjødt D.E. – Norsk biografisk leksikon». Arkivert fra originalen 22. mai 2017. Besøkt 21. august 2016. 
  8. ^ «Annæus Schjødt – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. mars 2017.