Polynevropati
Polynevropati | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Nevrologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | G60-G64 | ||
ICD-9-kode | 356.4, 357.1-357.7 | ||
MeSH | D011115 |
Polynevropati er en sykdom i nervesystemet som arter seg ved sykdomsmanifestasjoner i flere perifere nerver, hvor det kan være en rekke ikke-traumatiske årsaker, blant dem autoimmune sykdommer, genetiske sykdommer, forgiftninger, metabolske sykdommer, infeksjoner og andre systemiske sykdommer. Vanligvis rammer polynevropati flere perifere nerver symmetrisk. De fleste polynevropati-former kan utvikles over uker, måneder eller år, i motsetning til Guillain-Barrés syndrom, hvor progresjonen er langt hurtigere.
Synonymer[rediger | rediger kilde]
Polynevropati omtales også som polynevritt, perifer nevropati, nervebetennelse.
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Forekomsten i befolkningen generelt er funnet å være 2-3%, men blant personer over 55 år var den 8%. Disse tallene inkluderer ikke skader på de perifere nervene.[1]
Epidemiologi[rediger | rediger kilde]
Polynevropati forekommer hyppig og er et viktig sykdomskompleks. Det finnes en lang rekke forskjellige former for polynevropati, de mest hyppigst forekommende er diabetes polynevropati og alkoholisk polynevropati.
Etiologi[rediger | rediger kilde]
Det er mange forskjellige årsaker til polynevropati, og sykdomsvariantene inndeles gjerne etter etiologi. Det er fortsatt en stor andel av pasientene hvor man ikke er i stand til å avklare årsaksforholdene, denne gruppen omtales som kryptogen polynevropati.
Systematisering[rediger | rediger kilde]
Polynevropati kan klassifiseres på forskjellige vis:
- Akutt vs. kronisk
- histopatologiske trekk
- axonal eller demyeliniserende sykdom
- Nevrofysiologiske trekk
En etiologisk klassifikasjon er vanligvis den mest anvendbare i klinisk praksis:
- Metabolske sykdommer
- Feilernæring
- Vitamin B12-malabsorpsjon
- Dysproteinemi eller paraproteinemi
- Polynevropati sekundært til malabsorpsjon
- Arvelig polynevropati
- Primær demyelinisering
- Autoimmun sykdom
- Polynevropati sekundært til infeksjoner
- Difteri (via toksinet)
- Poliomyelitt
- Polynevropati sekundært til arterielle sykdommer
- Polynevropati sekundært til eksogene forgiftninger
- Polynevropati andre årsaker
Patogenese, patofysiologi, patologisk anatomi[rediger | rediger kilde]
Det er to former for degenerasjon av nervefibrene:
- aksonal degenerasjon som følge av skade på nervecellen (akson eller kropp)
- Etter en infeksjon (f.eks. poliomyelitt)
- Traumatisk
- paranodal og segmental demyelinisering
- Primær (f.eks. Guillain-Barrés syndrom)
- Sekundær ved skade på aksonet
Symptomer og tegn[rediger | rediger kilde]
De viktigste symptomer og tegn ved polynevropati, uavhengig av årsak er:
- Parestesier og andre sensoriske forstyrrelser
Polynevropati debuterer gjerne med parestesier og andre sensoriske forstyrrelser, som ofte starter distalt og symmetrisk i benene, gjerne med en distribusjon som kan beskrives som sokke-hanske distribusjon. Et meget alminnelig funn ved polynevropati er tap av distal vibrasjonssans og to-punktsdiskriminasjonsans.
De motoriske forstyrrelser, hvis de overhodet oppstår, opptrer gjerne senere i sykdomsforløpet. De starter vanligvis symmetrisk i benene, hovedsakelig i fotens og tærnes dorsifleksorer, noen ganger senere spredning til hendene. En kan ofte se atrofi av muskulatur i tibialis anterior og interossei.
Fraværende eller svekkede dype senereflekser er i praksis et obligatorisk tegn ved polynevropati. Achilles-refleksen forsvinner først, etterfulgt av patellar-refleksen eller refleksene i armene.
Endret trofikk ses alltid ved polynevropati, hvor det i tillegg til atrofi av muskulatur kan ses redusert svette, en tærr glatt hud, trofiske sår (spesielt under fotsålene, gjerne ved diabetisk polynevropati)
- Lokal ømhet over nerver ved dyp kompresjon
Dette er et vanlig tegn, spesielt på leggen.
Alvorlig sensorisk tap ledsages av ataksi.
Diagnostikk[rediger | rediger kilde]
Klinisk undersøkelse[rediger | rediger kilde]
En allmenn klinisk undersøkelse, sammen med anamnese, er ofte nok til å avklare etiologien ved polynevropati.
Elektrofysiologiske undersøkelser[rediger | rediger kilde]
Elektromyografi[rediger | rediger kilde]
Denne undersøkelsen vil kunne demonstrere denervering av muskulaturen, ofte allerede tidlig i sykdomsforløpet, og kan brukes til å avgrense polynevropati fra myopatier.
Nevrografi[rediger | rediger kilde]
Denne undersøkelsen brukes til å måle ledningshastighet i sensoriske og motorisk nervebaner i perifere nerver. Sensorisk påvirkning er til stede i veldig tidlige stadier av sykdommen. Motorisk påvirkning kan også være betydelig påvirket, selv om biopsi-undersøkelser kun viser diskrete forandringer i myelin-skjedene. Ved å undersøke breddevariasjon i distribusjonen av ledningshastighetene kan man øke sensitiviteten ved undersøkelsen. Denne teknikken kan også brukes til å avgrense polynevropati fra polyradikulitt.
Somatosensorisk evokerte potensialer[rediger | rediger kilde]
Undersøkelse av somatosensorisk evokerte potensialer brukes til å påvise affeksjon av bakstrengene i ryggmargen.
Nerve-biopsi[rediger | rediger kilde]
Biopsi av muskulature kan avdekke tilstedeværelse av nevrogen muskelatrofi eller vaskulitt-forandringer.
Undersøkelse av cerebrospinalvæske[rediger | rediger kilde]
Lumbalpunksjon og undersøkelse av cerebrospinalvæske gir sjelden tilleggsinformasjon, i det man vanligvis finner normale forhold i cerebrospinalvæsken, eventuelt uspesifikk forhøyet protein-innhold, f.eks. ved diabetisk polynevropati og Refsums sykdom.
Blodprøver[rediger | rediger kilde]
- Senkningsreaksjon (SR).
En kan se forhøyet SR ved kollagenoser, inflammatoriske sykdommer, kreftsykdommer og dys- og paraproteinemi.
Kan være nyttig ved inflammatoriske sykdommer, blyforgiftning, leukocytoser og polycytemi.
Brukes til å påvise diabetisk polynevropati.
Brukes til å påvise uremi
- Leverfunksjonsprøver
Brukes til å påvise leversykdommer som gir polynevropati, koagulopati og alkoholisme (alkoholisk polynevropati).
Brukes til å påvise hypotyreose.
Brukes til å påvise malabsorpsjon og ernæringssykdommer.
Brukes til å påvise (delvis) behandlet vitamin B12-mangel.
Revmatoid artritt, kollagenoser
Behandling, prognose[rediger | rediger kilde]
Behandling og prognose avhenger av den angjeldende polynevropatis etiologi. Behandlingen kan være målrettet mot årsaken til sykdommen (f.eks. bedre metabolsk kontroll ved diabetes mellitus), eller symptomrettet (f.eks. smertestillende).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Polynevropati». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 14. mars 2010. Besøkt 17. desember 2007.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Merck Manual oversikt
- Diagram Diagnosis page Arkivert 9. april 2006 hos Wayback Machine.
- Wash U. Neuro website
- Diskusjoner om diabetisk polynevropati