Senkningsreaksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stativ med senkningsrør fra ti pasienter.

Senkningsreaksjon (SR) eller ofte bare kalt senkning er en blodprøve som gir et uspesifikt mål for inflammasjon (betennelse) og blir ofte brukt i screening-tester i undersøkelse av pasienter.

For å utføre testen må blod tilblandet koagulasjonshemmer, (oftest sitronsyre) plasseres i et tynt rør i stående stilling. Deretter måles hastigheten som erytrocyttene (røde blodceller) synker med, og svaret leses av etter en time. Da blodcellene ikke synker i et konstant tempo, kan man ikke måle i en halvtime og gange med to eller la det stå to timer og dele på to. Man må lese av etter en time. Alternativt må man standardisere prosedyren. Svaret opplyses i antall mm per time.

Når man har en betennelsesreaksjon i kroppen vil den høye andelen av fibrinogen i blodet føre til at de røde blodcellene lettere klistrer seg til hverandre. De røde cellene danner "pengeruller" (fransk rouleaux) som faller raskere enn røde blodceller som ligger enkeltvis.

SR blir økt av en hvilken som helst betennelse uavhengig av årsak og lokalisasjon. Den normale SR er litt høyere hos kvinner og er høy hos gravide.

Testen ble oppfunnet i 1897 av den polske doktoren Edmund Biernacki. I 1918 gjorde den svenske patologen Robin Fåhræus krav på samme oppfinnelse.

Bruk av SR[rediger | rediger kilde]

Selv om prøven ofte blir rekvirert (bestilt) er ikke SR noen god screening-test. Den gir svar med lav spesifisitet og usikker sensitivitet. Den har likevel vært svært mye benyttet og har gitt mye nytte, særlig før CRP-testen ble tilgjengelig. Forhøyet senkning sees ved et stort antall sykdommer, men for mange av disse kommer økningen for sent i forløpet til at sykdommen kan bli oppdaget så tidlig som ønskelig.

CRP er en raskere og muligens enklere test. I mange tilfeller er det ikke nødvendig å ta SR når man har tatt CRP. Ved bakterieinfeksjoner øker CRP mer og tidligere enn SR, og virusinfeksjoner gir liten økning med CRP.

Senkningsreaksjonen er spesielt nyttig ved mistanke om sykdommene temporalisarteritt og polymyalgia rheumatica (hvor verdien kan passere 100 mm/t). Ved andre revmatiske sykdommer kan SR være endel øket for noen pasienter med såkalt "seropositiv" tilstand. Tilstander som mikrocytær anemi og nefrotisk syndrom er andre eksempler hvor man får forhøyet SR, mens CRP er normal.

Bruken av SR som screening-test på asymptomatiske (fremstår som friske) personer har begrenset verdi. Når man har mistanke om en betennelsestilstand, kan den ha en viss verdi, men som regel ikke utover det man får ut av et CRP-svar.

Ved proteinelektroforese kan det for pasienter med høy senkning påvises forandringer i proteinmønsteret som kan si noe mer om hva slags sykdom som forårsaker høy senkning.

Ferritin er et protein i blod og i lever som er et av de viktigste jernlagrene i kroppen. Hos endel pasienter med høy senkning vil ferritinanalysen være forhøyet uten at jernlagrene er øket.

Se også[rediger | rediger kilde]