Platformisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Plattformisme er en tendens innenfor den anarkistiske bevegelsen. Det understreker behovet for tette organisert anarkistiske organisasjoner som er i stand til å påvirke arbeiderklassen og bondeklassen.

Plattformistiske organisasjoner avviser den leninistiske partimodellen. I stedet ønsker de å "gjøre anarkistiske ideer de ledende ideer i klassekampen. De fire hovedprinsippene i en anarkistisk organisasjon, bør ifølge plattformister være ideologisk enighet, taktisk enighet, kollektivt ansvar og føderalisme.

Generelt ønsker plattformister å påvirke arbeiderklassen og bondeklassen mest mulig med anarkistiske ideer og praksiser. Akkurat som especifismo grupper, prøver plattformister å nå ut til arbeiderklassen, i stedet for venstreradikale. Vanligvis betyr dette en vilje til å arbeide med fagforeninger, enkeltsakskampanjer og så videre for å oppnå umiddelbare reformer, samtidig som man kjemper for å bygge klassebevissthet og organisering. Derfor avviser plattformister tradisjoner som går i mot dette, som for eksempel opprørsk anarkisme.

Navnet «plattformsme» stammer fra 1926 Den organisatoriske plattformen til de libertære kommunister.[1] Dette ble publisert av Gruppen av russiske Anarkister i Utlandet, i deres journal Dielo Truda ("Arbeidere «Årsak» på russisk).

Gruppen, som besto av forviste russiske anarkistveteraner fra 1917 oktoberrevolusjonen (spesielt Nestor Makhno som spilte en ledende rolle i den anarkistiske revolusjonen i Ukraina 1918–1921), baserte Plattformen på deres opplevelser av revolusjonen, og den endelige seieren for Bolsjevikene over anarkister og andre grupper. Plattformen forsøkte å ta opp og forklare den anarkistiske bevegelsens feil under den russiske Revolusjon utenfor Ukraina.

Dokumentet fikk ros og kritikk fra anarkister over hele verden og utløste en stor debatt innenfor den anarkistiske bevegelse.[2]

I dag er plattformsme er en viktig tendens i internasjonal anarkisme. Rundt tretti plattformst og especifista organisasjoner er koblet sammen i den Anarkismo.net prosjektet, inkludert grupper fra asia, Afrika, Latin-Amerika, Nord-Amerika og Europa. I Norge er Motmakt en plattformstisk organisasjon tilknyttet Anarkismo. I det minste i form av antall tilknyttede organisasjoner (om ikke i selve medlemstallet i noen land),[3] er Anarkismo nettverket større enn andre anarkistisk internasjonale organer[4] Det er imidlertid ikke en formell «internasjonale» og har ingen intensjon om å konkurrere med disse andre formasjoner.

Organisatoriske ideer[rediger | rediger kilde]

Plattformen beskriver fire sentrale organisatoriske funksjoner som skiller plattformsmen fra andre anarkistiske tendenser.

  • Taktisk enhet — «En felles taktisk linje i bevegelsen er av avgjørende betydning for eksistensen av organisasjonen og hele bevegelsen: den unngår den ødeleggende effekten av flere taktikker mot hverandre; det konsentrerer kreftene i bevegelsen, og gir dem en felles retning som fører til et fast mål».[5]
  • Teoretisk enhet — «Teori representerer kraften som styrer aktiviteten til personer og organisasjoner langs en bestemt vei mot et bestemt mål. Naturligvis bør det være felles for alle mennesker og organisasjoner å forholde seg til den Generelle Unionen. All aktivitet av den Generelle Unionen, både totalt sett og i detaljene, bør stemme perfekt overens med de teoretiske prinsippene bekjent av unionen».[6]
  • Kollektivt Ansvar — «Praksisen med å handle på et personlig ansvar bør være fordømt og forkastet i rekkene av den anarkistiske bevegelsen. Det revolusjonære livet, sosiale og politiske områder, er fremfor alt av dyp kollektiv natur. Sosial revolusjonær aktivitet i disse områdene kan ikke være basert på personlig ansvar for enkelte militante».[7]
  • Føderalisme — «Mot sentralisme, anarkisme har alltid hevdet og forsvart prinsippet om føderalisme, som avstemmer selvstendighet og initiativ av individer og organisasjonen med tjeneste til felles sak».[8]

Plattformen argumenter for at «vi har et vitalt behov for en organisasjon som, etter å ha tiltrukket mesteparten av deltagerne i den anarkistiske bevegelsen, kan etablere en felles taktisk og politsk linje for anarkismen, og derav tjene som en veiviser for bevegelsen som helhet.»

Publikasjonshistorie[rediger | rediger kilde]

Den organisatoriske plattformen til de libertære kommunister (Utkast) ble skrevet i 1926 «Gruppen russiske Anarkister i Utlandet», en gruppe forviste russiske og ukrainske anarkister i Frankrike som ble publisert Dielo Truda journal. Brosjyren er en analyse av grunnleggende anarkistiske tro, en visjon av et anarkistisk samfunn, og anbefalinger til hvordan en anarkistisk organisasjon skal være strukturert.

Etterkommerne av Plattformen[rediger | rediger kilde]

Forfatterne av Plattformen insisterte på at de grunnleggende ideene ikke var nye, men hadde røtter i tidligere anarkisme. plattformsme er derfor ikke en revisjon bort fra klassisk anarkisme, eller en ny tilnærming, men en «oppramsing» av eksisterende stillinger.

De siterte Pjotr Kropotkin ved å hevde at «dannelsen av en anarkistisk organisasjon i Russland, langt fra å være negative til den felles revolusjonerende oppgave, et tvert imot ønskelig og nyttig i aller største grad» og argumenterte for at Nikolai Bakunin sine «ambisjoner om organisasjoner, så vel som hans aktivitet» i den Første Internasjonale, «gir oss alle rett til å vise ham fram som en aktiv støttespiller for en slik organisasjon». Faktisk, «praktisk talt alle aktive anarkistisk opprørere kjempet mot alle spredt aktivitet, og ønsket en anarkistisk bevegelse sveiset ved enhet av mål og midler.»[9]

Problemer som er forårsaket av dårlige oversettelser[rediger | rediger kilde]

Plattformen er historisk kjent på engelsk som Organisational Platform of the Libertarian Communists, et resultat av å ha blitt oversatt fra fransk utgave popularisert på begynnelsen av 1970-tallet. Alexandre Skirda, i sin bok Mot Fienden: En historie om Anarkistisk Organisasjon fra Proudhon til Mai 1968 (p. 131), attributter mye av striden om Plattformen til den opprinnelige 1926 fransk oversettelse gjort av sin motstander Voline. Senere oversettelser til fransk har løst noen av de mistranslations og den nyeste engelske oversettelsen, som er gjort direkte fra den russiske originalen, reflekterer dette.

Andre navn[rediger | rediger kilde]

Noen plattformstorganisasjoner i dag er misfornøyd med betegnelsen, mange foretrekker betegnelser som «anarkistisk kommunistiske», «sosialanarkistisk», «frihetlig kommunistiske/sosialistiske» eller enda especifist. De fleste er enige om at 1926 - Plattformen sårt mangler enkelte temaer, og peker på at det var et utkast til dokument, aldri ment å bli vedtatt i sin opprinnelige form. Den italienske Føderasjonen av Anarkistisk Kommunistene (FdCA), for eksempel, insisterer ikke på prinsippet om «en taktisk enhet», som ifølge dem er umulig å oppnå over et stort område, og foretrakk i stedet for «taktisk homogenitet».[10]

Plattformen i dag[rediger | rediger kilde]

I dag er det organisasjoner inspirert av Plattformen i mange land, blant annet:

  • de Ansatte Solidaritet-Bevegelsen i Irland,
  • Black Rose Anarkistiske Forbund/Federación Anarquista Rosa Negra (BRRN)[11]"i Usa,
  • Vanlig Årsak[12] i Ontario, Canada,
  • den Federación Comunista Libertaria (FCL) og Organización Comunista Libertaria (OCL) i Chile,
  • den Federación Anarco-Comunista de Argentina (FACA) og Línea Anarco-Comunista (LAC) i Argentina,
  • den Federazione dei Comunisti Anarchici (FdCA) i Italia,
  • den Coordenação Anarquista Brasileira (CAB) i Brasil,
  • Unión Socialista Libertaria i Peru,
  • den Organisasjon Communiste Libertaire og Alternative Libertaire i Frankrike,
  • den Alianza de los Comunistas Libertarios (ACL) i Mexico,
  • Melbourne Anarkistisk Kommunistisk Gruppe (MACG) og Sydney Anarkistisk Kommunistiske Banen (SACT) i Australia,
  • Motmakt[13] i Norge,
  • Libertære Socialister[14] i Danmark,
  • Kollektiv Handling i STORBRITANNIA,
  • den Zabalaza Anarkistisk Kommunistiske Front[15] (ZACF) i Sør-Afrika, og
  • den Revolusjonerende Konføderasjon av Anarcho-Syndikalister ved navn N. I. Makhno (RKAS), som er en internasjonal anarcho-syndikalistisk, plattformst næringslivets med deler og individuelle medlemmer i Ukraina, Russland, Georgia, Tyskland, Latvia, Bulgaria og Israel.

Organisasjoner som er inspirert av Plattformen var også blant grunnleggerne av den nå nedlagte Internasjonal Libertarian Solidarity nettverket og dets etterfølger, Anarkismo nettverket, som drives i samarbeid med omtrent 30 plattformst og especifista organisasjoner rundt om i verden.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Plattformen fikk strek kritikk fra mange anarkister på den tiden av forskjellige tendenser, blant annet fra Voline, Errico Malatesta, Luigi Fabbri, Camillo Berneri, Max Nettlau, and Alexander Berkman, Emma Goldman, and Gregori Maximoff.[16]

Syntese alternativet[rediger | rediger kilde]

Voline og Sebastien Faure kom med et forslag om en alternativ organisasjonsmetode for anarkister, kalt synteseanarkisme. De ønsket at anarkister av ulike tradisjoner skulle forenes under pinsippene til anarkisme uten adjektiver. [17]

I stedet for at anarkistene skulle måtte organisere seg under en sterk politisk og organisatorisk enighet, ville «syntese» metoden innebære langt løsere organisering som skulle øke medlemstallet. plattformister ser på slike organisasjoner som svake på tross av medlemstallet, fordi de mener at mangelen på enighet vil føre til en manglende evne til å jobbe med felles prosjekter.

-Som fjerner meningen med anarkistisk organisering

Malatestas bytte til «enighet» med kollektivt ansvar[rediger | rediger kilde]

Selv om mye av kritikken direkte avviste Plattformens forslag, har annen kritikk tilsynelatende oppstått fra misforståelser.

Malatesta mente i begynnelsen at Plattformen var «typisk autoritær» og «langt i fra å hjelpe oss med å få den anarkistiske kommunismen til å seire, som de streber etter, can bare forfalske den anarkistiske sjela og føre til konsekvenser mot deres intensjoner». [18]

Allikevel, etter videre korrespondanse med Makhno, og etter å ha sett plattformstiske organisasjoner i praksis, konkluderte Malatesta med at han faktisk var enig med platformens forslag, men hadde blitt forvirret av språket de hadde brukt.

-Kanskje alt dette bare er et spørsmål om ord.

-Allerede i mitt svar til Makhno sa jeg «Det kan være det, at med begrepet kollektivt ansvar, mener du enigheten og solidariteten som må eksistere mellom medlemmer i organisasjonen. Og om det er slik, ville uttrykket ditt, etter min mening, utgjøre feil språkbruk, og derfor, bare være et spørsmål om et ord før vi er nærmere med å forstå hverandre»


-Og nå, etter å ha lest hva kameratene av «the 18e» sa, finner jeg meg selv mer eller mindre enig i midlene for å oppnå den anarkistiske organisasjonen (langt fra den tilsynelatende autoritære innstillingen i Plattformen.) og jeg bekrefter min tro om at bak de språklige forskjellene ligger samme meningene"

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dielo Truda group. Organizational Platform of the General Union of Anarchists (Draft). Ireland: Nestor Makhno Archive. Besøkt 5. januar 2012. 
  2. ^ Schmidt, M. and van der Walt, L. 2009.
  3. ^ «In reply to the Platform, supporters of the «synthesis» counter by pointing to the fact that «Platformist» groups are usually very small, far smaller than «synthesis» federations (for example, compare the size of the French Anarchist Federation with, say, the Irish Workers Solidarity Movement or the French-language Alternative Libertaire)»«J.3.2 What are «synthesis» federations?» in Arkivert 7. oktober 2010 hos Wayback Machine. An Anarchist FAQ
  4. ^ «Most national sections of the International Anarchist Federation (IFA) are good examples of successful federations which are heavily influenced by «synthesis» ideas (such as the French and Italian federations).»
  5. ^ From section on Tactical Unity in The Platform
  6. ^ From section on theoretical unity in The Platform
  7. ^ From section on Collective responsibility in The Platform
  8. ^ All sourced from the From section Federalism within the Organizational Section of the original document
  9. ^ From section on Tactical Unity in The Platform
  10. ^ FdCA positions and theoretical documents, retrieved 2 January 2012
  11. ^ http://www.blackrosefed.org. 
  12. ^ http://www.linchpin.ca. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2012. Besøkt 18. mai 2017. 
  14. ^ https://archive.is/20150818035056/http://libsoc.dk/. Arkivert fra originalen 18. august 2015. 
  15. ^ http://zabalaza.net/. 
  16. ^ https://web.archive.org/web/20131004212653/http://www.infoshop.org/AnarchistFAQSectionJ3#secj34. Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. 
  17. ^ «J.3.2 What are «synthesis» federations?» in Arkivert 7. oktober 2010 hos Wayback Machine. An Anarchist FAQ
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. april 1998. Besøkt 4. mai 2015.  Parameteren |archiv-url= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |offline= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archiv-datum= støttes ikke av malen. (hjelp)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]