Hopp til innhold

Platformisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Plattformisme er en tendens innenfor den anarkistiske bevegelsen. Det understreker behovet for tett organiserte anarkistiske organisasjoner som er i stand til å påvirke arbeiderklassen og bondeklassen.

Plattformistiske organisasjoner avviser den leninistiske partimodellen. I stedet ønsker de å «gjøre anarkistiske ideer de ledende ideer i klassekampen». De fire hovedprinsippene i en anarkistisk organisasjon bør ifølge plattformister være ideologisk enighet, taktisk enighet, kollektivt ansvar og føderalisme.

Generelt ønsker plattformister å påvirke arbeiderklassen og bondeklassen mest mulig med anarkistiske ideer og praksiser. Akkurat som especifist-grupper, prøver plattformister å nå ut til arbeiderklassen, i stedet for venstreradikale. Vanligvis betyr dette en vilje til å arbeide med fagforeninger, enkeltsakskampanjer og så videre for å oppnå umiddelbare reformer, samtidig som man kjemper for å bygge klassebevissthet og organisering. Derfor avviser plattformister tradisjoner som går imot dette, som for eksempel opprørsk anarkisme.

Navnet «plattformisme» stammer fra Den organisatoriske plattformen til de libertære kommunister[1] fra 1926. Plattformen ble publisert av en gruppe ukrainske og eksilerte russiske anarkister i deres magasin Delo Truda («Arbeidets årsak» på russisk).

Gruppen, som blant annet besto av forviste russiske anarkistveteraner fra oktoberrevolusjonen i 1917 (blant andre Nestor Makhno, som spilte en ledende rolle i den anarkistiske revolusjonen i Ukraina 1918–1921), baserte Plattformen på sine opplevelser av revolusjonen og den endelige seieren for bolsjevikene over anarkister og andre grupper. Plattformen forsøkte å ta opp og forklare den anarkistiske bevegelsens feil under den russiske revolusjonen utenfor Ukraina.

Dokumentet fikk ros og kritikk fra anarkister over hele verden og utløste en stor debatt innenfor den anarkistiske bevegelsen.[2]

I dag er plattformisme en viktig tendens i internasjonal anarkisme. Rundt tretti plattformist- og especifist-organisasjoner er koblet sammen i prosjektet Anarkismo.net, inkludert grupper fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Nord-Amerika og Europa. I Norge er Motmakt en plattformistisk organisasjon tilknyttet Anarkismo. I det minste i form av antall tilknyttede organisasjoner (om ikke i selve medlemstallet i noen land),[3] er Anarkismo-nettverket større enn andre anarkistiske internasjonale organer.[4] Det er imidlertid ikke en formell «internasjonale» og har ingen intensjon om å konkurrere med andre slike formasjoner.

Organisatoriske ideer

[rediger | rediger kilde]

Plattformen beskriver fire sentrale organisatoriske funksjoner som skiller plattformismen fra andre anarkistiske tendenser.

  • Taktisk enhet — «En felles taktisk linje i bevegelsen er av avgjørende betydning for eksistensen av organisasjonen og hele bevegelsen: den unngår den ødeleggende effekten av flere taktikker mot hverandre; det konsentrerer kreftene i bevegelsen, og gir dem en felles retning som fører til et fast mål.»[5]
  • Teoretisk enhet — «Teori representerer kraften som styrer aktiviteten til personer og organisasjoner langs en bestemt vei mot et bestemt mål. Naturligvis bør det være felles for alle mennesker og organisasjoner å forholde seg til den Generelle Unionen. All aktivitet av den Generelle Unionen, både totalt sett og i detaljene, bør stemme perfekt overens med de teoretiske prinsippene bekjent av unionen.»[6]
  • Kollektivt ansvar — «Praksisen med å handle på et personlig ansvar bør være fordømt og forkastet i rekkene av den anarkistiske bevegelsen. Det revolusjonære livet, sosiale og politiske områder, er fremfor alt av dyp kollektiv natur. Sosial revolusjonær aktivitet i disse områdene kan ikke være basert på personlig ansvar for enkelte militante.»[7]
  • Føderalisme — «Mot sentralisme, anarkisme har alltid hevdet og forsvart prinsippet om føderalisme, som avstemmer selvstendighet og initiativ av individer og organisasjonen med tjeneste til felles sak.»[8]

Plattformen argumenter for at «vi har et vitalt behov for en organisasjon som, etter å ha tiltrukket mesteparten av deltagerne i den anarkistiske bevegelsen, kan etablere en felles taktisk og politsk linje for anarkismen, og derav tjene som en veiviser for bevegelsen som helhet.»

Etterkommerne av Plattformen

[rediger | rediger kilde]

Forfatterne av Plattformen insisterte på at de grunnleggende ideene ikke var nye, men hadde røtter i tidligere anarkisme. Plattformisme er derfor ikke en revisjon bort fra klassisk anarkisme, eller en ny tilnærming, men en «oppramsing» av eksisterende stillinger.

De siterte Pjotr Kropotkin ved å hevde at «dannelsen av en anarkistisk organisasjon i Russland, langt fra å være negativ til den felles revolusjonære oppgave, er tvert imot ønskelig og nyttig i aller største grad» og argumenterte for at Mikhail Bakunin sine «ambisjoner om organisasjoner, så vel som hans aktivitet (i den Første Internasjonale) gir oss alle rett til å vise ham fram som en aktiv støttespiller for en slik organisasjon.» Faktisk, «praktisk talt alle aktive anarkistiske opprørere kjempet mot all spredt aktivitet, og ønsket en anarkistisk bevegelse sveiset ved enhet av mål og midler.»[9]

Problemer som er forårsaket av dårlige oversettelser

[rediger | rediger kilde]

Plattformen er historisk kjent på engelsk som Organisational Platform of the Libertarian Communists, et resultat av å ha blitt oversatt fra en fransk utgave popularisert på begynnelsen av 1970-tallet. Alexandre Skirda, i sin bok Mot Fienden: En historie om Anarkistisk Organisasjon fra Proudhon til Mai 1968 (p. 131), tilskriver mye av striden om Plattformen til den opprinnelige franske oversettelsen fra 1926 gjort av hans motstander Voline. Senere oversettelser til fransk har løst noen av de dårlige oversettelsene, og den nyeste engelske oversettelsen, som er gjort direkte fra den russiske originalen, reflekterer dette.

Andre navn

[rediger | rediger kilde]

Noen plattformistorganisasjoner i dag er misfornøyd med betegnelsen. Mange foretrekker betegnelser som «anarkokommunistisk», «sosialanarkistisk», «frihetlig kommunistisk/sosialistisk» eller especifistisk. De fleste er enige om at Plattformen fra 1926 sårt mangler enkelte temaer, og peker på at det var et utkast til et dokument og aldri ment å bli vedtatt i sin opprinnelige form. Den italienske Føderasjonen av Anarkistiske Kommunister (FdCA), for eksempel, insisterer ikke på prinsippet om «en taktisk enhet», som ifølge dem er umulig å oppnå over et stort område, og foretrekker i stedet «taktisk homogenitet».[10]

Plattformen i dag

[rediger | rediger kilde]

I dag er det organisasjoner inspirert av Plattformen i mange land, blant annet:

  • Motmakt[11] i Norge
  • Federación Comunista Libertaria (FCL) og Organización Comunista Libertaria (OCL) i Chile
  • Federación Anarco-Comunista de Argentina (FACA) og Línea Anarco-Comunista (LAC) i Argentina
  • Federación Anarquista Uruguaya (FAU) i Uruguay
  • Federazione dei Comunisti Anarchici (FdCA) i Italia
  • Coordenação Anarquista Brasileira (CAB) i Brasil
  • Unión Socialista Libertaria i Peru
  • Union communiste libertaire i Frankrike
  • Alianza de los Comunistas Libertarios (ACL) i Mexico
  • Melbourne Anarchist Communist Group (MACG) i Australia
  • Anarchist Federation i Storbritannia
  • Zabalaza Anarchist Communist Front[12] (ZACF) i Sør-Afrika

Organisasjoner som er inspirert av Plattformen var også blant grunnleggerne av det nå nedlagte International Libertarian Solidarity-nettverket og dets etterfølger, Anarkismo-nettverket, som drives i samarbeid med omtrent 30 plattformist- og especifist-organisasjoner rundt om i verden.

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Plattformen fikk sterk kritikk fra mange anarkister på den tiden av forskjellige tendenser, blant annet fra Voline, Errico Malatesta, Luigi Fabbri, Camillo Berneri, Max Nettlau, Alexander Berkman, Emma Goldman og Gregori Maximoff.[13]

Syntese-alternativet

[rediger | rediger kilde]

Voline og Sebastien Faure kom med et forslag om en alternativ organisasjonsmetode for anarkister, kalt synteseanarkisme. De ønsket at anarkister av ulike tradisjoner skulle forenes under pinsippene til anarkisme uten adjektiver. [14]

I stedet for at anarkistene skulle måtte organisere seg under en sterk politisk og organisatorisk enighet, ville syntese-metoden innebære langt løsere organisering, som skulle øke medlemstallet. Plattformister ser på slike organisasjoner som svake på tross av medlemstallet, fordi de mener at mangelen på enighet vil føre til en manglende evne til å jobbe med felles prosjekter, noe som fjerner meningen med anarkistisk organisering.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dielo Truda group. Organizational Platform of the General Union of Anarchists (Draft). Ireland: Nestor Makhno Archive. Besøkt 5. januar 2012. 
  2. ^ Schmidt, M. and van der Walt, L. 2009.
  3. ^ «In reply to the Platform, supporters of the «synthesis» counter by pointing to the fact that «Platformist» groups are usually very small, far smaller than «synthesis» federations (for example, compare the size of the French Anarchist Federation with, say, the Irish Workers Solidarity Movement or the French-language Alternative Libertaire)»«J.3.2 What are «synthesis» federations?» in Arkivert 7. oktober 2010 hos Wayback Machine. An Anarchist FAQ
  4. ^ «Most national sections of the International Anarchist Federation (IFA) are good examples of successful federations which are heavily influenced by «synthesis» ideas (such as the French and Italian federations).»
  5. ^ From section on Tactical Unity in The Platform
  6. ^ From section on theoretical unity in The Platform
  7. ^ From section on Collective responsibility in The Platform
  8. ^ All sourced from the From section Federalism within the Organizational Section of the original document
  9. ^ From section on Tactical Unity in The Platform
  10. ^ FdCA positions and theoretical documents, retrieved 2 January 2012
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2012. Besøkt 18. mai 2017. 
  12. ^ http://zabalaza.net/. 
  13. ^ https://web.archive.org/web/20131004212653/http://www.infoshop.org/AnarchistFAQSectionJ3#secj34. Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. 
  14. ^ «J.3.2 What are «synthesis» federations?» in Arkivert 7. oktober 2010 hos Wayback Machine. An Anarchist FAQ

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Platformisme&oldid=23527059»