Peder Morset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Peder Morset
Født 4. april 1887
Død 19. mai 1943 (56 år)
Kristiansten festning
Nasjonalitet Norge

Peder Morset (født 4. april 1887, henrettet 19. mai 1943Kristiansten festning i Trondheim) var lærer, motstandsmann og kurér i Selbu under annen verdenskrig.

Motstandskamp 1942–1943[rediger | rediger kilde]

Som lærer, lokal formann[1] i Norges Lærerlag, og klokker opponerte Peder mot nazismen og okkupasjonen av Norge. I etterkant av læreraksjonen i 1942 ble han og andre lærere sendt på tvangsarbeid på Ørland i Sør-Trøndelag, våren 1942. Et opphold på Falstad fangeleir ved Skogn i Nord-Trøndelag, etterfulgte. Han og andre ble løslatt. I juni 1942 rådførte Peder seg med sønnene Oddmund og Tormod fordi Peder «hadde fått henstilling om å utføre et meget spesielt oppdrag i kampen mot fienden. De som spurte ham sto i direkte kontakt med de lovlige norske myndigheter i London», hevdet Per Hansson.[2] «Det ble Tormod som fikk jobben med å transportere radiosendere fra svenskegrensen til Selbu og videre til Trondheim».[3] Fra høsten 1942 gikk Peder og sønner inn i kurer-, etterretnings- og flyktningvirksomheten mellom Neadalen i Norge og Funäsdalen i Sverige. Gruppen «Sonderabteilung Lola» («Rinnan-banden»), tilknyttet Tysklands Sicherheitsdienst, skaffet informasjon som førte til at Tormod skulle arresteres.

Flukt, arrestasjon og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Natta til 1. mars 1943 troppet Gestapo opp på Klegset gard med ordre om å arrestere Tormod Morset for illegal virksomhet og sabotasje. (Tormod greide å utgi seg for å være dreng på garden og overhørte Henry Rinnans telefonsamtale til Statspolitiet i Selbu der de ble beordret til «øyeblikkelig utrykning med fullt mannskap» for å foreta arrestasjoner på Klegset-gården.[4]) Gestapo forlot gården, og Morset-familien flyktet (før Statspolitiet unnagjorde den cirka tre kilometer lange reisen til gården).[5]

I løpet av natta til 2. mars, i dårlig vær, kom Peder, Oddmund og Helge seg opp til Heggensetra ved Østrungen i Selbu. Her ble de hentet inn av tyske skitropper. (At Oddmund «skulle redde seg unna først», var blitt avgjort på forhånd av Peder, Oddmund og Helge, ifølge Per Hansson.[6] Oddmund flyktet ut døra med ski på beina og maskinpistol i hendene. Peder fulgte ut døra, og sprang i snøen «i en slags siksak» som avledet ildgivning mot Tormod, hevdet Per Hansson.[7] Helge ble skutt i venstre underarm av «en salve fra en maskinpistol» i det han skulle hoppe ut gjennom en vinduskarm.[8] Peder og Helge ble tatt til fange. Omtrent en time seinere ble Oddmund skutt og drept.[9] Peder og Helge ble ført til en «større sportshytte» hvor de holdes i «mer enn tretti timer», skriver Per Hansson.[10] Peder og Helge ble sendt til Trondheim (etter å ha blitt torturert på en sportshytte i Selbu). Helge på sykehus hvor den ene armen ble amputert, Peder til Gestapo-hovedkvarteret (på Misjonshotellet) der han tortureres.[trenger referanse] Etter flytting til Vollan-fengselet ble ikke Peder mishandlet, skriver Per Hansson.[11] Den 4. mai ble han stilt for tysk krigsrett og dømt til døden. Den 19. mai ble Peder Morset og tre andre fanger henrettet, i påsyn av de gjenværende sju dødsdømte (som ble henrettet minutter seinere, i to puljer). (De drepte medfangene var Henry Thingstad og de ni kommunistiske partifellene Godtfred Lervaag, Arvid Knutsen, Gustav Bergquist, Thorleif Dahl, Egil Mogstad, Odd Nilsen, Thorleif Olsen, Einar Trønsdal, Johan Flønes – omtalt som medlemmer av Thingstad-gruppen i Trondheim.)

Etter henrettelsen ble likene lagt i en massegrav ved Udduvollbrua. Denne ble åpnet, og likene identifisert etter krigen.

Peder Morset ble offisielt gravlagt 29. mai 1945 med asken til sønnen sin Oddmund på kirkegården i Selbu. De seks gjenlevende sønnene bar da kisten, og senere ble en bauta reist.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han og ektefellen Marit var foreldre til Ola, Oddmund, Tormod, Einar, Reidar, Helge og Trond.

Henrik[12] Morset var broren hans, og odelsgutt på Morset-gården i Selbu.

Livssyn[rediger | rediger kilde]

Om tilknytningen til kristendom skrev Per Hansson om Morset at «Det eneste han nevnte mer enn én gang» til sine medfanger på Vollan-fengselet «var tornekronen som tyskerne hadde pressset ned på hodet hans, og tvunget ham til å gå med i to døgn. Han skalv om munnen av sorg og smerte da han fortalte at de hadde brukt ham til å håne Kristi lidelse og død.»[13]

Heder[rediger | rediger kilde]

Det var sønnen til Peder Morset, Helge Morset, som tok initiativ til folkehøgskolen i Selbu til minne om faren: Peder Morset folkehøgskole. Tomten fikk Peder Morset stiftelse gratis i gave av Selbu kommune.

I 2013 satte Elisabeth Matheson opp forestillingen Snømørkt i Selbu kirke delvis basert på Per Hanssons bok.[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansson, side 35
  2. ^ Hansson, side 38
  3. ^ Hansson, side 39
  4. ^ Hansson, side 71
  5. ^ Hansson, side 74
  6. ^ Hansson, side 121
  7. ^ Hansson, side 122
  8. ^ Hansson, side 124
  9. ^ Hansson, side 126
  10. ^ Hansson, side 127 og 129
  11. ^ Hansson, side 154
  12. ^ http://nbl.snl.no/Peder_Morset
  13. ^ Hansson, side 146 og 147 (Medfangene var overrettssakfører Thorvald Smestad og Johan Cappelen, ifølge side 146.)
  14. ^ Adresseavisen 2. mars 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]