Peder Morset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Peder Morset
Født4. april 1887
Død19. mai 1943 (56 år)
Kristiansten festning
Barn Tormod Morset, Reidar Morset, Helge Morset, Oddmund Morset
NasjonalitetNorge

Peder Morset (født 4. april 1887, henrettet 19. mai 1943Kristiansten festning i Trondheim) var lærer, motstandsmann og kurér i Selbu under annen verdenskrig.

Motstandskamp 1942–1943[rediger | rediger kilde]

Som lærer, lokal formann[1] i Norges Lærerlag, og klokker opponerte Peder mot nazismen og okkupasjonen av Norge. I etterkant av læreraksjonen i 1942 ble han og andre lærere sendt på tvangsarbeid på Ørland i Sør-Trøndelag, våren 1942. Et opphold på Falstad fangeleir ved Skogn i Nord-Trøndelag, etterfulgte. Han og andre ble løslatt. I juni 1942 rådførte Peder seg med sønnene Oddmund og Tormod fordi Peder «hadde fått henstilling om å utføre et meget spesielt oppdrag i kampen mot fienden. De som spurte ham sto i direkte kontakt med de lovlige norske myndigheter i London», hevdet Per Hansson.[2] «Det ble Tormod som fikk jobben med å transportere radiosendere fra svenskegrensen til Selbu og videre til Trondheim».[3] Fra høsten 1942 gikk Peder og sønner inn i kurer-, etterretnings- og flyktningvirksomheten mellom Neadalen i Norge og Funäsdalen i Sverige. Gruppen «Sonderabteilung Lola» («Rinnan-banden»), tilknyttet Tysklands Sicherheitsdienst, skaffet informasjon som førte til at Tormod skulle arresteres.

Flukt, arrestasjon og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Natta til 1. mars 1943 troppet Gestapo opp på Klegset gard med ordre om å arrestere Tormod Morset for illegal virksomhet og sabotasje. (Tormod greide å utgi seg for å være dreng på garden og overhørte Henry Rinnans telefonsamtale til Statspolitiet i Selbu der de ble beordret til «øyeblikkelig utrykning med fullt mannskap» for å foreta arrestasjoner på Klegset-gården.[4]) Gestapo forlot gården, og Morset-familien flyktet (før Statspolitiet unnagjorde den cirka tre kilometer lange reisen til gården).[5]

I løpet av natta til 2. mars, i dårlig vær, kom Peder, Oddmund og Helge seg opp til Heggensetra ved Østrungen i Selbu. Her ble de hentet inn av tyske skitropper. (At Oddmund «skulle redde seg unna først», var blitt avgjort på forhånd av Peder, Oddmund og Helge, ifølge Per Hansson.[6] Oddmund flyktet ut døra med ski på beina og maskinpistol i hendene. Peder fulgte ut døra, og sprang i snøen «i en slags siksak» som avledet ildgivning mot Oddmund, hevdet Per Hansson.[7] Helge ble skutt i venstre underarm av «en salve fra en maskinpistol» i det han skulle hoppe ut gjennom en vinduskarm.[8] Peder og Helge ble tatt til fange. Omtrent en time seinere ble Oddmund skutt og drept.[9] Peder og Helge ble ført til en «større sportshytte» hvor de holdes i «mer enn tretti timer», skriver Per Hansson.[10] Peder og Helge ble sendt til Trondheim (etter å ha blitt torturert på en sportshytte i Selbu). Helge på sykehus hvor den ene armen ble amputert, Peder til Gestapo-hovedkvarteret (på Misjonshotellet) der han tortureres.[trenger referanse] Etter flytting til Vollan-fengselet ble ikke Peder mishandlet, skriver Per Hansson.[11] Den 4. mai ble han stilt for tysk krigsrett og dømt til døden. Den 19. mai ble Peder Morset og tre andre fanger henrettet, i påsyn av de gjenværende sju dødsdømte (som ble henrettet minutter seinere, i to puljer). (De drepte medfangene var Henry Thingstad og de ni kommunistiske partifellene Godtfred Lervaag, Arvid Knutsen, Gustav Bergquist, Thorleif Dahl, Egil Mogstad, Odd Nilsen, Thorleif Olsen, Einar Trønsdal, Johan Flønes – omtalt som medlemmer av Thingstad-gruppen i Trondheim.)

Etter henrettelsen ble likene lagt i en massegrav ved Udduvollbrua. Denne ble åpnet, og likene identifisert etter krigen.

Peder Morset ble offisielt gravlagt 29. mai 1945 med asken til sønnen sin Oddmund på kirkegården i Selbu. De seks gjenlevende sønnene bar da kisten, og senere ble en bauta reist.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han og ektefellen Marit var foreldre til Ola, Oddmund, Tormod, Einar, Reidar, Helge og Trond.

Henrik[12] Morset var broren hans, og odelsgutt på Morset-gården i Selbu.

Livssyn[rediger | rediger kilde]

Om tilknytningen til kristendom skrev Per Hansson om Morset at «Det eneste han nevnte mer enn én gang» til sine medfanger på Vollan-fengselet «var tornekronen som tyskerne hadde presset ned på hodet hans, og tvunget ham til å gå med i to døgn. Han skalv om munnen av sorg og smerte da han fortalte at de hadde brukt ham til å håne Kristi lidelse og død.»[13]

Heder[rediger | rediger kilde]

Det var sønnen til Peder Morset, Helge Morset, som tok initiativ til folkehøgskolen i Selbu til minne om faren: Peder Morset folkehøgskole. Tomten fikk Peder Morset stiftelse gratis i gave av Selbu kommune.

I 2013 satte Elisabeth Matheson opp forestillingen Snømørkt i Selbu kirke delvis basert på Per Hanssons bok.[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansson, side 35
  2. ^ Hansson, side 38
  3. ^ Hansson, side 39
  4. ^ Hansson, side 71
  5. ^ Hansson, side 74
  6. ^ Hansson, side 121
  7. ^ Hansson, side 122
  8. ^ Hansson, side 124
  9. ^ Hansson, side 126
  10. ^ Hansson, side 127 og 129
  11. ^ Hansson, side 154
  12. ^ http://nbl.snl.no/Peder_Morset
  13. ^ Hansson, side 146 og 147 (Medfangene var overrettssakfører Thorvald Smestad og Johan Cappelen, ifølge side 146.)
  14. ^ Adresseavisen 2. mars 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]