Heimefrontfjella
Heimefrontfjella er en 150 km lang fjellkjede i den vestlige delen av Dronning Maud Land, lengst sør på Maudheimvidda. Fjellkjeden strekker seg i nordøst-sørvestlig retning over et område på 3900 kvadratkilometer. Brede isbreer skiller Heimefrontfjella i fire isfrie deler. Disse er fra nordøst til sørvest: Milorgfjella, XU-fjella, Sivorgfjella og Tottanfjella. Området ble observert og flyfotografert av Maudheimekspedisjonen i 1952. Navnsettingen i området er gjort av Norsk Polarinstitutt for å ære norske motstandsfolk for deres innsats under andre verdenskrig.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Heimefrontfjella er en massiv forkastning som demmer opp innlandsisen i over 2200 meters høyde. Fjelltoppene stikker for det meste knapt over polarplatået, mens bratte, isfrie fjellvegger eksponeres mot nord og nordvest. Den høyeste toppen er Paalnibba med 2711 moh. Tre mektige isbreer deler Heimefrontfjella i fire fjellområder med egne navn. Mellom Milorgfjella og XU-fjella strømmer Haugebreen mot vest. XU-fjella er skilt fra Sivorgfjella ved KK-dalen. Breen møter Aubertisen ved foten av fjellene. Mellom Sivorgfjella og Tottanfjella ligger Kibergdalen. Foran fjellene ligger i nordvest den 1350 høye isdekte Ritscherflya.
Utforskning av Heimefrontfjella[rediger | rediger kilde]
Den første registrerte observasjonen av Heimefrontfjella ble gjennomført 20. januar 1939 på den første fotogrammetriske flygningen under Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39, ledet av Alfred Ritscher. Flyet måtte imidlertid avbryte flygningen på grunn av dårlig vær, og på oversiktskartet fra ekspedisjonen er bare omrisset av de nordligste delene av fjellområdet identifisert. Fjellkjeden ble navngitt Kottas-berge etter kapteinen på ekspedisjonsskipet MS «Schwabenland», Alfred G. Kottas.[1]
Under Maudheimekspedisjonen 1949–52 ble fjellområdet overfløyet to ganger. På grunnlag av skråfotografier fra disse flygningene fremstilte Norsk Polarinstitutt to topografiske kart i målestokk 1:250 000 som dekker henholdsvis den nordlige og den sørlige del av det som ble gitt det norske navnet Heimefrontfjella.[2]
I 1961 gjennomførte en britisk ekspedisjon den første landekspedisjonen til Heimefrontfjella, der de gjennomførte et geodesisk og geologisk forskningsprogram. I de følgende år frem til 1966 ble ytterligere britiske ekspedisjoner gjennomført som resulterte i et geologisk oversiktskart i målestokk 1:250 000 og noen grunnleggende publiseringer om geologien og biologien i denne regionen.
Siden 1985/86 har Heimefrontfjella vært mål for tyske og svenske ekspedisjoner. Svenske polarforskere har gjennomført glasiologiske studier, mens tyskerne har konsentrert seg om fjellkjedens geologi og geofysikk.[3] I sesongen 1987/88 ble den svenske feltstasjonen Svea etablert ved Scharffenbergbotnen.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brunk, K. (1986): «Kartographische Arbeiten und deutsche Namengebung in Neuschwabenland, Antarktis», Arkivert 26. juni 2011 hos Wayback Machine. Deutsche Geodätische Kommission, Reihe E, 24/I, s. 1–24.
- ^ Topografisk kart 1:250 000 Blad D8 Heimefrontfjella Nord og D9 Heimefrontfjella Sør, Norsk Polarinstitutt, Oslo 1988
- ^ Arndt, N.T. et al. (1987): «Die 2. Neuschwabenland-Expedition in die Kottas-Berge», Berichte zur Polarforschung 33, s. 134–158
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gjelsvik, Tore (1989). «Place-names of Heimefrontfjella and Lingetoppane, Dronning Maud Land, Antarctica»[død lenke] Rapportserie Nr. 54, Norsk Polarinstitutt, Oslo.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]