Helge Morset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helge Morset
Født27. august 1926
Selbu
Død25. mars 1999 (72 år)
Far Peder Morset
Søsken Ola Morset, Oddmund Morset, Reidar Morset, Tormod Morset, Einar Morset, Trond Morset
Beskjeftigelse Lærer
Nasjonalitet Norge

Helge Morset (født 27. august 1926 i Selbu, død 25. mars 1999) var en norsk pedagog og motstandsmann under Annen verdenskrig.

Helge Morset var sønn av Marit og Peder Morset. Han er kjent som en foregangsmann i utdanning av mennesker med funksjonsnedsetting. Han var den første som ble ansatt som lærer ved en institusjon for utviklingshemmede som følge av skoleloven av 1959, og han ble etter kort tid rektor for skolen ved Emma Hjorths Hjem[1]. Han var også drivkraften bak opprettelsen av Peder Morset folkehøgskole i Selbu hvor funksjonshemmede og funksjonsfriske bor og får undervisning sammen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Helge Morset var bror til Ola Morset, Oddmund Morset, Reidar Morset, Tormod Morset, Einar Morset og Trond Morset. Natt til 1. mars 1943 måtte han og resten av familien flykte fra heimgården Kleset i Selbu, fordi både Rinnanbanden og Statspolitiet i Selbu var ute etter dem, særlig etter broren Tormod som drev utstrakt kurervirksomhet med rute mellom Trondheim og Sverige via Selbu.

Helge rømte sammen med faren Peder og broren Oddmund, men da de kom til Heggensetra ved Østrungen i Selbu, ble de hentet inn av tyske skitropper. Ifølge Per Hanssons bok «Og tok de enn vårt liv», var det avgjort på forhånd at Oddmund skulle redde seg unna først. Oddmund kom seg ut av hytta, og Peder løp «i en slags siksak» som avledet ildgivning mot Oddmund. Helge ble skutt i venstre underarm av «en salve fra en maskinpistol» da han skulle hoppe ut gjennom en vinduskarm.

Peder og Helge ble tatt til fange, og Oddmund ble skutt og drept. Peder og Helge ble ført til «en større sportshytte» hvor de ble holdt i «mer enn tretti timer», skriver Per Hansson. De ble så sendt til Trondheim. Helge ble sendt til sykehus, hvor den ene armen ble amputert, og så videre til Røde Kors. Han ble også tatt med til avhør på Misjonshotellet, der han var så avkreftet at han besvimte under forhørene. Helge Morset ble så satt i Vollan kretsfengsel i Trondheim. De andre fangene greide å organisere et møte mellom Helge og faren Peder, som også satt fengslet på Vollan. Etter at faren ble henrettet på Kristiansten festning den 19. mai 1943, ble Helge overført fra Vollan til Falstad. Høsten 1943 ble han sendt til Grini fangeleir, hvor han satt fram til april 1945.

Etter krigen var Helge Morset en av mange som vitnet i rettssaken mot Rinnanbanden.[2]

Foregangsmann for skolegang for funksjonshemmede[rediger | rediger kilde]

Da Helge Morset ble ansatt som lærer ved Emma Hjorths Hjem i 1961, hadde han lite å hjelpe seg med. Alt manglet, både skolebygning, reglement og undervisningsplaner. I 1962/63 utarbeidet han reglement for lærere ved institusjonsskoler, behovsanalyser som grunnlag for skoletilbud og undervisningsplaner. Dette var grunnlaget for de første offisielle undervisningsplaner for elever i institusjonsskoler. Senere satte Morset igang forsøk med videregående opplæring, noe som lå til grunn for lovbestemmelse om rett til videregående opplæring for funksjonshemmede.

Tidlig i 1970-årene startet han forsøk med ettervern for utviklingshemmede. Beboere ved Emma Hjorths Hjem fikk bo i egne treningsleiligheter utenfor institusjonen og fikk arbeid. Han tok også initiativ til å opprette en vernet bedrift for utviklingshemmede. Han var drivkraften bak opprettelsen av Peder Morset folkehøgskole i Selbu hvor funksjonshemmede og funksjonsfriske bor og får undervisning sammen[3].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]