Paolo Martinelli
| Paolo Martinelli | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. okt. 1958 (65 år)Milano | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1985–), katolsk biskop (2014–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Paolo Martinelli OFMCap (født 22. oktober 1958 i Milano i Italia) er en italiensk ordensprest og apostolisk vikar i det apostoliske vikariat Sør-Arabia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Paolo Martinelli studerte økonomi og filosofi ved Università Cattolica del Sacro Cuore i Milano (1977–1979), men sluttet seg til kapusinerordenen og avla sine midlertidige løfter den 8. september 1980. Martinelli avla de evige løfter den 23. desember 1984 og ble presteviet den 7. september 1985. Han studerte teologi ved Sacro Cuore (1980-1985) og ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma (1988-1993), hvor han tok sin lisensiat i fundamentalteologi i 1990 og sin teologiske doktorgrad i 1993 med en avhandling på tanken om teologen Hans Urs von Balthasars tenkning. Han var gjestestudent i Münster og Freiburg im Breisgau samt i London og Oxford.[1]
I 1992 ble han teologiprofessor ved Gregoriana, senere professor og dekan ved Antonianum, fransiskanernes ordenshøyskole i Roma. Fokus for hans akademiske arbeid er Hans Urs von Balthasars tenkning og dens resepsjon i moderne teologi, spesielt fornyelsen av fundamentalteologien og kallsteologien. Andre faglige tyngdepunkt er undersøkelsen av den kristne åpenbarings troverdighets kategori, problemets historie og aktuelle perspektiver, samt vitnesbyrdet som teologisk språk, dets troverdighet og plausibilitet, martyriets teologi og vitnesbyrdenes epistemologi. Han publiserte en rekke artikler om den åndelige teologis erkjennelsesmessige status og dens plass innen den teologiske vitenskap, så vel som om aktuelle temaer innen teologi som sekulariserings og globaliseringsprosessenes innflytelse.[1]
Den 8. mai 2006 ble Martinelli konsulent for Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv, det samme ble han for Troskongregasjonen fra januar 2012.[2]
Hjelpebiskop i Milano[rediger | rediger kilde]
Den 24. mai 2014 utnevnte pave Frans ham til titulærbiskop av Musti in Numidia og utnevnte ham til hjelpebiskop i Milano.[3] Erkebiskopen av Milano, kardinal Angelo Scola, bispeviet ham samtidig og Franco Agnesi og Pierantonio Tremolada, som også var blitt utnevnte til hjelpebiskoper, den 28. juni samme år i katedralen i Milano; medkonsekratorer var emeritert erkebiskop av Milano, kardinal Dionigi Tettamanzi, og hjelpebiskop i Milano, Mario Delpini. Han er også biskoppelig vikar for gudviet liv og prest for skolesjelesorg i bispedømmet Milano.
Apostolisk vikar av Sør-Arabia[rediger | rediger kilde]
Den 1. mai 2022 utnevnte pave Frans ham til apostolisk vikar for Sør-Arabia med ansvar for katolikker i De forente arabiske emirater, Oman og Jemen.[4] Der ettertrådte han biskop Paul Hinder, som da fratrådte i en alder av 80 år. Innsettelsen i dette embedet fant sted den 2. juli samme år.
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Nuova Evangelizzazione e carisma francescano. Prospettive e testimonianze, EDB, Bologna, 2012
- Maschile e femminile, vita consacrata, francescanesimo: scritti per l’VIII centenario dell’Ordine di Santa Chiara, EDB, Bologna, 2012
- La verità nell’amore: omelie e scritti pastorali di mons. Luigi Padovese (2004–2010), Terra Santa, Milano, 2012
- La teologia spirituale oggi: identità e missione, EDB, Bologna, 2012
- Dammi fede diritta. Con san Francesco d’Assisi, per ricominciare a credere, Edizioni Porziuncola, Santa Maria degli Angeli Assisi, 2012
- Pionieri dell’ecumenismo spirituale, EDB, Bologna, 2013
- Arte e spiritualità. Studi, riflessioni, testimonianze, EDB, Bologna, 2014
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Kardinal Bernardin Gantin (1922-2008) *1986
- Kardinal Angelo Scola' (1941- ) *1991
Biskop Paolo Martinelli (1958- ) *2014[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Webseite Paolo Martinelli (Antonianum) antonianum.eu, 1. mai 2022 (italiensk)
- ^ Eucharistischer Weltkongress: Paolo Martinelli auf iec2020.hu, lest 1. mai 2022
- ^ Nomina di Ausiliari di Milano (Italia), Presseamt des Heiligen Stuhls, Tägliches Bulletin 24. mai 2014
- ^ «Rinuncia e nomina del Vicario Apostolico dell’Arabia del Sud (Penisola Arabica)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 1. mai 2022. Besøkt 1. mai 2022.
- ^ catholic-hierarchy.org mrtnlp, lest 23. mars 2024