Bernardin Gantin
| Bernardin Gantin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1922[1][2][3][4] Toffo | ||
| Død | 13. mai 2008[1][2][3][4] (86 år) Paris[5] 15. arrondissement[6] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1951–), katolsk biskop (1957–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet Pontificia università urbaniana | ||
| Nasjonalitet | Benin | ||
| Medlem av | Kongeriket Marokkos Akademi (assosiert medlem)[7] | ||
| Utmerkelser | 2. klasse av Den hvite løves orden (1996; deles ut av: Václav Havel)[8] Storkors av Benins nasjonalorden (2001; deles ut av: Mathieu Kérékou)[9] Kommandør av Æreslegionen (2003; deles ut av: Jacques Chirac)[10] Storkors av Eikekroneordenen (1988)[11] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bernardin Gantin (født 8. mai 1922 i Toffo nær Cotonou i Fransk Dahomey i Fransk Vest-Afrika, død 13. mai 2008 i Paris) var en beninsk prelat og en av den katolske kirkes kardinaler, tidligere prefekt for Kongregasjonen for biskopene (1984–1998), tidligere dekanus for kardinalkollegiet (1993–2002), og tidligere erkebiskop av Cotonou (1960–1971).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bernardin Gantin ble født som sønn av en jernbanearbeider. Etter vanlig skolegang begynte han på seminaret i Benin i 1936.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 14. januar 1951 i Lomé av erkebiskop Louis Parisot. Deretter underviste han i språk på seminaret. Fra 1953 studerte Gantin i Roma, blant annet ved Lateranuniversitetet. Han oppnådde lisensiat i teologi og kanonisk rett.
Hjelpebiskop i Cotonou
[rediger | rediger kilde]Den 11. desember 1956 ble Gantin utnevnt av pave Pius XII utnevnt til titulærbiskop av Tipasa in Mauritania og til hjelpebiskop i Cotonou. Han ble bispeviet den 3. februar 1957 av kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant; medkonsekrerende var erkebiskop Pietro Sigismondi, sekretær for Kongregasjonen for troens utbredelse, og biskop André-Pierre Duirat, S.M.A.., av Bouaké.
Erkebiskop av Cotonou
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes XXIII utnevnte Gantin til erkebiskop av Cotonou den 5. januar 1960.
Kurien
[rediger | rediger kilde]I 1971 hentet pave Paul VI som kurialbiskop til Roma. Han arbeidet for Kongregasjonen for folkees evangelisering, Det pavelige råd for rettferdighet og fred og det pavelige råd Cor Unum.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Pave Paul VI kreerte ham den 27. juni 1977 til kardinal; han var den første svarte kardinal i kurien. Han deltok også i de to konklavene i 1978.
Den 8. april 1984 utnevnte pave Johannes Paul II ham til prefekt for kongregasjonen for biskoper og president for den pavelige kommisjon for Latin-Amerika. Den 25. juni samme år ble han utnevnt til kardinalprest, og han beholdt sitt titulære diakoni. Den 29. september 1986 ble han kardinalbiskop av Palestrina.
I en lang periode var han sammen med pave Johannes Paul II sentral i arbeidet med å utforme hierarkiet i Kirken, både når det gjaldt utnevnelser og administrerte agendaene for de periodiske besøkene biskopene avlegger for å rådføre seg med paven og kurien.[12] På pavens vegne administrerte han utnevnelser av konservative prelater i bispedømmer som ikke ønsket dem velkommen (som i Nederland og Sveits), fjernet en frittalende liberal fransk biskop, kjempet med latinamerikanske talsmenn for urfolks rettigheter, og var involvert ved ekskommunikasjonen av erkebiskop Marcel Lefebvre, med som han hadde arbeidet sammen med i Afrika på 1960-tallet.[12] Flere år senere fortalte Johannes Paul til deres år med «regelmessig kontakt og en nesten unik fortrolighet».[13]
Den 3. juli 1988 publiserte Bispegregasjonen under hans ledelse et brev om St. Pius X-broderskapet, hvor det ble anklaget for skismatiske tendenser. Den 5. juni 1993 valgte kardinalbiskopene i forstadsbispedømmene ham til kardinaldekan, noe som gjorde Gantin samtidig til kardinalbiskop av Ostia.
Han ble av og til nevnt som en mulig pave.[14] Den 25. juni 1998 trakk kardinal Gantin seg fra sine stillinger som prefekt for kongregasjonen for biskoper og president for den pavelige kommisjon for Latin-Amerika av aldersgrunner.
Den 30. november 2002 aksepterte Johannes Paul II Bernardin Gantins forespørsel om å få trekke seg også fra oppgaven som kardinaldiakon på grunn av alderen.[15]
Han returnerte til Benin og deltok ikke i 2005-konklavet fordi han overskred aldersgrensen.
Kardinal Gantin døde fem dager etter sin 86-årsdag i Hôpital européen Georges-Pompidou i Paris. Han ble gravlagt i Ouidah i Benin.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Kardinal Bernardin Gantin (1922-2008) *1957[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Bernardin Kardinal Gantin, Munzinger IBA 00000015111, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14487456g[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gantin-bernardin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fichier des personnes décédées ID (matchID) tHuJcrCBhwEF[Hentet fra Wikidata]
- ^ alacademia.org.ma, besøkt 3. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hrad.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ sgg.gouv.bj[Hentet fra Wikidata]
- ^ cardinals.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Cardinal Bernardin Gantin: Ally of John Paul II who exercised great influence at the Vatican as head of the Congregation for Bishops». The Independent. 23. oktober 2011.
- ^ «Letter of John Paul II to Cardinal Bernadin Gantin on the 50th Anniversary of his Ordination to the Priesthood». Libreria Editrice Vaticana. 14. desember 2000. Besøkt 14. mars 2021.
- ^ Wer wird Nachfolger von Papst Johannes Paul II.? I: Die Zeit, Nr. 21/1997
- ^ «Approvazione del Santo Padre dell’elezione del Decano e del Vice-Decano del Collegio Cardinalizio». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 30. november 2002. Besøkt 12. desember 2022.
- ^ www.catholic-hierarchy.org gantinb, lest 15. januar 2021