Hvitbrynhøne
| Hvitbrynhøne | |||
|---|---|---|---|
 – kan ha blitt utryddet alt i 1890-årene –
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ophrysia superciliosa (Gray, 1846) | |||
| Synonymi | |||
| Rollulus superciliosus Ophrysia Bonaparte, 1856 | |||
| Populærnavn | |||
| hvitbrynhøne | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | hønsefugler | ||
| Familie | fasanfamilien | ||
| Tribus | Coturnicini | ||
| Slekt | Ophrysia | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet[1] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, sørvendte skråninger | ||
| Utbredelse: | Nord-India | ||
Hvitbrynhøne (Ophrysia superciliosa) er en monotypisk hønsefugl i fasanfamilien og inngår i den monotypisk slekten Ophrysia, som bare finnes i Nord-India om fuglen fortsatt eksisterer. BirdLife International regner arten som kritisk truet av utryddelse,[1] men det er sterke indisier på at den alt kan være utryddet.[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
Hvitbrynhøne blir cirka 25 cm lang.[2] Arten er umiskjennelig, spesielt hannen. Lang stjert og stive, bustlignende fjær i pannen; små hvite flekker foran og bak øyet; lange, lansettformede kroppsfjær med uvanlig form og tekstur.[2] Hunnen er litt mindre og har en karakteristisk kombinasjon av rødt nebb og gulbrun til kanelbrun fjærdrakt, kraftig mønstret med svartaktige flekker og striper; skiller seg fra andre vaktler ved en kombinasjon av størrelse, rødt nebb og røde ben og kraftige markeringer.[2] Unge hanner skiller seg fra voksne av samme kjønn ved å ha brune striper og stolper på tertialene, og store svarte flekker på ryggen (som den voksne hunnen).[2]
Arten forekommer, eller forekom, i bratte åssider, spesielt sørvendte skråninger med flekkvis langt gress og krattskog; registrert i høyder fra cirka 1 650 moh og opp til cirka 2 400 moh, selv om det eksisterer spekulasjoner om at den noen ganger kunne trekke til lavere høyder.[2]
Hvitbrynhøna er eller var utbredt i Nord-India, men den er bare kjent fra områdene rundt Mussoorie, Dehradun og Nainital i Uttar Pradesh. Den kan ha blitt utryddet alt i 1890-årene.[2] Arten er bare kjent fra cirka 12 eksemplarer som ble samlet inn mellom 1835 og desember 1876, hovedsakelig om vinteren i fra to områder med cirka 180 km avstand til hverandre i Uttarakhand. Det var to mulige observasjoner av fuglen i Mussoorie hills nær Suwakholi i 1984, fem i Nainital i 2003, og en hunnfugl ble rapportert inn fra en jeger i Vest-Nepal i 2010.[2] Ingen av observasjonene har latt seg verifisere.[2]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[4][5][6]
- Galliformes, hønsefugler
- Phasianoidea, fasanfugler
- Phasianidae, fasanfamilien
- Pavoninae
- Coturnicini, (9 slekter, 54 arter)
- Tetraogallus, kongehøns (5 arter)
- Ammoperdix, (2 arter)
- Synoicus, (4 arter)
- Margaroperdix, (monotypisk)
- Coturnix, vaktler (6 arter)
- Alectoris, steinhøns (7 arter)
- Perdicula, (4 arter)
- Ophrysia, (monotypisk)
- O. superciliosa, hvitbrynhøne (monotypisk)
- Pternistis, frankoliner (24 arter)
- Coturnicini, (9 slekter, 54 arter)
- Pavoninae
- Phasianidae, fasanfamilien
- Phasianoidea, fasanfugler
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b BirdLife International. 2018. Ophrysia superciliosa. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22679141A132051220. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22679141A132051220.en. Accessed on 02 June 2022.
- ^ a b c d e f g h i McGowan, P. J. K., G. M. Kirwan, and C. J. Sharpe (2020). Himalayan Quail (Ophrysia superciliosa), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hvitbrynhøne i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hvitbrynhøne hos Artsdatabanken
- (en) Hvitbrynhøne hos ITIS
- (en) Kategori:Ophrysia superciliosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ophrysia superciliosa – detaljert informasjon på Wikispecies
