Operasjon Jupiter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Operasjon Jupiter
Konflikt: Andre verdenskrig
Dato1942
StedNord-Norge
ResultatAldri iverksatt
Stridende parter
Norge Norge
Canada Canada
Sovjetunionen Sovjet
Storbritannia Storbritannia
Nazi-Tyskland Tyskland
Kommandanter og ledere
Canada Andrew McNaughton
Storbritannia Winston Churchill
Sannsynligvis
Nazi-Tyskland Nikolaus von Falkenhorst
Nazi-Tyskland Eduard Dietl
Styrker
ca. 125 000 soldater i fem divisjonerca. 200 000 soldater i fire divisjoner
Operation Jupiter var også navnet på et alliert angrep på høyde 112 sørvest for Caen 10.-22. juli 1944

Operasjon Jupiter var Winston Churchills plan fra andre verdenskrig om å invadere og frigjøre Norge i 1942. Planen ble aldri satt i verk. Det har etter krigen kommet frem at planen hadde som hovedmål å frigjøre Nord-Norge. Om resten av Norge ville blitt forsøkt frigjort, er usikkert.

Motivasjonen for Operasjon Jupiter[rediger | rediger kilde]

Churchill hadde vært arkitekten bak planen og presset den også frem, til tross for skepsis fra den britiske generalstaben. Planen var å «rulle opp nazistenes Europa-kart fra toppen», ifølge Churchill selv. Churchill hadde flere motiver for å kjøre frem denne planen. Vestmaktene hadde lenge lovet Stalin å åpne en «andre front» i vest, for å gi avløsing til de sovjetiske styrkene som var hardt presset på Østfronten. Det var også viktig for Storbritannia at de Sovjetiske styrkene fortsatte å yte tyskerne motstand, ellers ville Hitler få frigjort massive styrker til å sette inn mot britene.

Ved å frigjøre Nord-Norge ville de allierte også få kontroll over tyskernes flyplasser i nord. Luftwaffe bombet hele tiden de alliertes konvoier til Murmansk. Med et fritt Nord-Norge kunne også forsyningene settes i land mye tidligere, slik at konvoiene kunne kortet ned på tiden de seilte gjennom de ubåtinfiserte havområdene i nord.

På et møte mellom Churchill og Stalin i august 1942, måtte Churchill innrømme at de allierte ikke klarte å holde sine løfter om å åpne en «andre front» i løpet av året. Det de kunne greie i nær fremtid var å sette i gang «Operasjon Torch», planen for å åpne en ny front i Nord-Afrika. Churchill luftet imidlertid ideen om Operasjon Jupiter for Stalin, og hele siste dag på møtet deres gikk med til å diskutere denne planen.

Planlegging[rediger | rediger kilde]

I første halvdel av 1942 var planen om invasjonen av Nord-Norge svært aktuell. Kort tid før Churchills Moskva-besøk i august 1942, hadde planen høyere prioritet i den britisk-amerikanske militære sjefgruppen i Washington (Combined Chiefs of Staff), enn den planlagte landgangen i Nord-Afrika (iverksatt i november 1942).

Den norske forsvarssjef Wilhelm Hansteen ble orientert om planen, men fikk beskjed om å ikke nevne den for noen annen nordmann. Hansteen aksepterte, med en reservasjon: Den norske regjering måtte informeres dersom det ble besluttet å iverksette planen.

Churchill ønsket at Canada skulle ta en ledende rolle i invasjonen og ga den kanadiske generalløytnant Andrew McNaughton i oppdrag å ferdigstille planen i 1942. McNaugthon selv var skeptisk til planen og omtalte den som «ekstremt risikabel».

Planen[rediger | rediger kilde]

Fem divisjoner, nær 125 000 soldater, de fleste kommandosoldater, skulle landsettes på tre steder i Nord-Norge samtidig. To divisjoner skulle rykke mot Bardufoss, to mot Kirkenes og en mot Banak. Flyplassene på Bardufoss, Banak ved Lakselv og i området Kirkenes-Petsamo måtte okkuperes med landtropper. Dette måtte prioriteres først og skje samtidig, for å beskytte resten av landstyrkene mot flyangrep fra tyskerne.

Etter å ha sikret flyplassene, skulle invasjonsstyrkene få kontroll over Tromsø, for så å bevege seg videre og innta Bardufoss.

Operasjonen ville kreve 21 skvadroner av bombefly og jagerfly, i alt 300 fly. Ett hangarskip skulle delta i operasjonen, sammen med fire slagskip, 15 kryssere, 52 jagere, 48 minesveipere samt en rekke mindre skip fra marinen, i alt 196 krigsskip. 200 landgangsfartøyer skulle settes inn for å få troppene inn til strender og kaier. 150 sivile lasteskip skulle få fram forsyninger og 9 339 kjøretøyer.

Skrinleggelse[rediger | rediger kilde]

Churchill ønsket at kanadierne skulle ta føringen i planen. Etter å ha møtt skepsis i flere instanser skrinla til slutt den kanadiske generalstaben planen i oktober 1942. Fokus ble i stedet skiftet til planleggingen av «Operasjon Torch».

Etter at kanadierne sa nei, ble planen aldri mer aktuell. Men den ble holdt kunstig i live og brukt som avledningsmanøver mot tyskerne videre. Selv om dette er uklart historisk sett, kan planen ha bidratt til at Hitler på slutten av krigen valgte å ha fire divisjoner stående i Norge, i stedet for å sette dem inn på østfronten eller mot de alliertes invasjon av Frankrike.

Populærkultur[rediger | rediger kilde]

I det PC-baserte strategispillet «Allied General» (utgitt av SSi i 1996), kan du selv være alliert general og gjennomføre Operasjon Jupiter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]