Olsenbanden – Operasjon Egon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Olsen-Banden)
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen omhandler Olsenbandens første film, for serien se: Olsenbanden (Norge)
Olsen-Banden
Generell informasjon
SjangerKomedie
Utgivelsesår1969
Lengde82 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense10 (Norge)
Bak kamera
RegissørKnut Bohwim
ProdusentSten Hasager
ManusforfatterHenning Bahs, Erik Balling
MusikkEgil Monn-Iversen
SjeffotografMattis Mathiesen
KlippLeif Erlsboe
Foran kamera
MedvirkendeArve Opsahl, Sverre Holm, Carsten Byhring, Aud Schønemann, Sverre Wilberg
Annen informasjon
FilmformatWidescreen-85
Prod.selskapTeamfilm AS
Eksterne lenker

Olsenbanden – Operasjon Egon (orig. Olsenbanden) er en norsk spillefilm fra 1969, og var den første i den norske serien av filmer om Olsenbanden. Filmen ble regissert av Knut Bohwim og hadde premiere 11. august 1969 på kinoene Saga og Soria Moria i Oslo.

I senere tid har denne filmen fått tilnavnet Operasjon Egon. Kjenningsmelodien, som ble komponert av Egil Monn-Iversen, ble ikke brukt i de senere filmene i serien.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da Knut Bohwim så den danske Olsen-banden første gang, ville han lage en norsk versjon, fordi den danske ble så upopulær (i Norge). Bohwim hadde tidligere lagd en film ved navn Sus og dus på by'n. Nå ville han lage en Sus og dus på by'n 2, og bruke den danske Olsenbanden-filmen som forelegg. I Sus og dus på by'n ble hovedrollene spilt av Carsten Byhring og Arve Opsahl; Byhring var duoens «hjerne», og Opsahl var «muskelmannen». Da Bowhim viste Byhring og Opsahl den danske filmen, skal Opsahl ha sagt: «Det er jeg som skal være Egon». Byhring mente da at den neste filmen måtte bli starten på en ny serie filmer, og dette fikk han gjennomslag for.[trenger referanse]

Innspillingen[rediger | rediger kilde]

Under innspillingen skulle rollefiguren Hermansen løpe etter en lastebil, og Sverre Holm skulle bremse akkurat da Sverre Wilberg satte foten på platen som skilte seg i asfalten etter bilen. Men da falt Wilberg av og kuttet opp kneet bant annet. Da kom en av skuespillerne til Knut Bohwim og sa: Jeg tror vi nøyer oss med at han bare løper på.[trenger referanse] Og sånn ble det.

Da de spilte inn at Kjell skulle falle, og vaktbikkja sto oppå ham, gikk bikkja til angrep på Carsten Byhring på ordentlig. Så da begynte han å blø kraftig. Så der fant de en stuntmann.

Handling[rediger | rediger kilde]

Egon Olsen er leder for en trio småkriminelle karer. Han legger alltid store planer om bandens neste kupp. Denne gangen dreier det seg om gullfigur som en gang tilhørte en tysk keiser. Gullfiguren er verdt 12 millioner norske kroner, og står på utstilling på et museum i Oslo. Egons plan i denne filmen går ut på å stjele gullfiguren. Men banden finner ut at kriminalbetjent Hermansen (Sverre Wilberg) skal stå vakt i museet, og dette kompliserer innbruddsplanene deres.

Egon bestemmer derfor at han selv og bandemedlemmene Kjell og Benny skal snike seg inn i museet via en brønn som de skal sprenge seg gjennom for å finne gullskatten. Kjells sønn Basse (Pål Johannessen) skal hjelpe dem. Først skal Egons venninne lokke Hermansen ut av museet. Så skal Basse gi en gutt en tyggegummi hvis han tar på glassmonteret som gullfiguren står i. Når monteret berøres vil det bli utløst en sikkerhetsmekanisme som får skatten til å synke ned i bakken, og der skal Olsenbanden stå klar til å ta imot gullfiguren og stikke av.

Planen lykkes, og banden gjemmer byttet i barnevogna til Kjells sønn. Men deretter lar de vogna stå igjen ubevoktet på gaten. Kjells kone Valborg passerer tilfeldigvis stedet like etter, og da hun oppdager barnevogna tror hun at Kjell er inne hos en annen kvinne. Hun blir opprørt over mannens utroskap og drar sporenstreks hjem til sin mor på landet. Olsenbanden drar avsted for å overtale henne til å komme tilbake til Kjell. Benny på sin side har mistet et brev i brønnen – et kjærlighetsbrev fra venninnen Ulla (Solfrid Heier). Hermansen fant brevet under etterforskningen etter kuppet, og dermed kom han på sporet av Olsenbanden. Det utvikler seg til en biljakt med Olsenbanden i én bil og politiet i en annen.

Oppfølger[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble svært dårlig mottatt av anmelderen i Verdens Gang, som gav den terningkast én. «Resultatet er et produkt som ligger langt under grensen for den flateste folkekomedie», skrev anmelderen. VGs anmelder gav imidlertid noe ros til filmens sjefsfotograf Mattis Mathiesen og musikken til Egil Monn-Iversen.[1]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Rolle Skuespiller
Egon Olsen Arve Opsahl
Benny Fransen Sverre Holm
Kjell Jensen Carsten Byhring
Valborg Aud Schønemann
Basse Pål Johannessen
Kriminalbetjent Hermansen Sverre Wilberg
Ulla Solfrid Heier
Connie fra ordhuset Ingeborg Cook
Bitten fra ordhuset Synnøve Strigen
Kate fra ordhuset Lillian Lydersen
Mona fra ordhuset Kari-Laila Thorsen
Kriminalsjefen Georg Richter
Kafévert Hansen Willie Hoel
Birger Stein Thorsrud
Inspektør på utstillingen Bernt Erik Larssen
Ekspeditør i bladsjappe Kari Diesen
Stasjonsbetjent Birger Løvaas
Mann på bensinstasjon Sverre Anker Ousdal
Mercedes-eier Bjarne Bø
Mistenkelig herre Leif Enger
Nysgjerrig herre Knut Bohwim
Dreng Ulf Wengård
Pornofotografen Per Arne Knobelauch
Lensmannen Ivar Medaas
Konduktør på toget Rolf Nannestad
NSB-Ansatt Rolf Nannestad
Tysk ambassadør Henry Hagerup

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • «Hasager» togstasjon i filmen er i virkeligheten Vikersund stasjon, mens stasjonen «Kløna» i virkeligheten er Sysle stasjonModum, i dag en del av Krøderbanen.
  • Basse kalles Birger i Olsenbanden og Dynamitt-Harry, mens i denne filmen er han den mellomste, og det er storebroren som heter Birger.
  • Normannsgate 44 på Kampen brukes i filmen som kulisse for «Café Lefsa». Denne har senere blitt benyttet til samme formål i serien Hos MartinTV 2.
  • Denne filmen har ikke den velkjente Olsenbanden-musikken med, men derimot en egen kjenningsmelodi komponert av Egil Monn-Iversen. Fra og med neste film (Olsenbanden og Dynamitt-Harry) tok man imidlertid i bruk Bent Fabricius Bjerres musikk fra de danske filmene, heriblant det velkjente temaet samtlige filmer siden starter med.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TV. (12. august 1969). «Saga». VG. Besøkt 12. desember 2010. «At sjefsfotograf Mattis Mathiesen igjen har gjort en god jobb, og at Egil Monn-Iversen har laget fiks og iørefallende musikk, hjelper lite på det forstemmende helhetsintrykket.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

norske filmstubbDenne norske filmrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.