Richard Herrmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Herrmann
Født11. september 1919
Larvik
Død14. juni 2010 (90 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Beskjeftigelse Journalist, skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Bokhandlerprisen (1969), Cappelenprisen (1983), Riksmålsforbundets litteraturpris (1988), Lytterprisen (1974)

Fritz Richard Herrmann (født 11. september 1919Torstrand, død 14. juni 2010 i Oslo) var en norsk journalist, kåsør og forfatter. Han var blant annet NRKs London-korrespondent 1964–1977 og skrev en rekke bøker om britisk historie og hverdagsliv.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Richard Herrmann var sønn av verksmester Carl Richard Herrmann (1888–1966) og hans hustru Karoline Marie Andersen (1894–1977).

Etter examen artium i Larvik i 1939 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo.

Journalist[rediger | rediger kilde]

Han fikk tilbud om ansettelse i Norsk Telegrambyrå (NTB) høsten 1941. Byrået var på det tidspunkt i ferd med å bli nazifisert, og det var et krav om at de ansatte skulle melde seg inn i Nasjonal Samling.

Herrmanns medlemskap varte bare noen uker, men det ble allikevel sett strengt på dette under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. De fleste NTB-medarbeiderne som arbeidet i det nazifiserte NTB under krigen, unngikk strafferettslig forfølgelse, men Norsk Presseforbund bestemte at disse ble utelukket som medlemmer i en periode.

Han ble gift i 1948 med sykepleier Torlaug Lea (11. august 1919 – 19. desember 2007), datter av fabrikkeier Gustav Lea og Teresia Jensen.

Herrmann var ansatt i Reuters' europeiske avdeling i London fra 1952 til 1964. Fra 1961 fungerte han som redaktør for Reuters' britiske avdeling.[trenger referanse] Fra 1952 var han frilansmedarbeider i NRK, før han ble fast London-korrespondent for NRK fra 1964 til 1977.

Deretter vendte han tilbake til Oslo, hvor jobbet han i Radioens programsekretariat fram til 1984. Her hadde han ansvar for oppbygging av NRK P2. Han hadde en rekke radiokåserier i perioden. Herrmann har skrevet flere bøker om britenes historie og samfunns- og dagligliv.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1967 – Over til London
  • 1968 – Paradisveien
  • 1970 – Bak den svarte døren
  • 1972 – Under Big Ben
  • 1976 – Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball
  • 1976 – Kvinner for freden
  • 1983 – London: Mine gleders by
  • 1985 – Seks skudd ved sengetid og andre mord
  • 1986 – Livet med Elizabeth og andre kongelige personer
  • 1986 – Død mann fra skyene – historiene om Donald Hume[2], John Christie, John George Haigh og Neville Heath (bare som lydbok)
  • 1987 – Victoria: en dronning for sin tid
  • 1988 – Maria Stuart og hennes verden
  • 1990 – Gammel krone for ny tid: da solen gikk ned over det britiske verdensriket
  • 1991 – En dikter fra Stratford (bare som lydbok)
  • 1992 – Med skjebnen i hånden: Churchill-slekten i krig og fred
  • 1993 – Fotballen: Den alvorlige leken

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ingen forgjenger 
NRKs korrespondent i London
Etterfølger:
 Kjell Lokvam 
Forrige mottaker:
Odd Eidem og
Hans Heiberg
Vinner av Bokhandlerprisen
delt med Finn Alnæs

Neste mottaker:
Leif B. Lillegaard
(1981)
Forrige mottaker:
Bjørg Vik og
Jahn Otto Johansen
Vinner av Cappelenprisen
delt med Otto Øgrim,
Helmut Ormestad
og Kåre Lunde

Neste mottaker:
Lars Saabye Christensen,
Ove Røsbak,
Rune Belsvik og
Karin Sveen