Hopp til innhold

OBOS-ligaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
OBOS-ligaen
Land Norges flagg Norge
Region UEFA
Forbund NFF
Grunnlagt 1963
Antall klubber 16
Opprykk til Eliteserien
Nedrykk til 2. divisjon
Nasjonal cup NM i fotball for menn
Siste vinner Fredrikstad (2023)
OBOS-ligaen 2024

OBOS-ligaen er den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball. Ved overgangen til 1991 ble navnet endret fra 2. divisjon til 1. divisjon. Foran 2005-sesongen inngikk Norges Fotballforbund en avtale med Adecco som hovedsponsor for divisjonen. Sponsoravtalen innebar at Adeccoligaen var divisjonens offisielle navn fram til avtalen utløp i 2013.[1] I 2014 stod 1. divisjon uten sponsor.[2] Fra 2015 er det offisielle navnet OBOS-ligaen, etter at OBOS inngikk en sponsoravtale.[3]

Serien

[rediger | rediger kilde]

Det er totalt 16 lag i ligaen. Det spilles 15 hjemmekamper og 15 bortekamper fra april til november. Ved slutt av sesongen rykker de to beste opp til Eliteserien. Lagene som ender fra tredje- til sjetteplass, spiller etter sesongslutt kvalifisering mot laget som ble nummer 14 i Eliteserien om en plass i den øverste divisjonen. Denne kvalifiseringen spilles slik:

1: Klubben som endte som nummer fem spiller kvalifiseringskamp hjemme mot klubben som endte som nummer seks.[4]

2: Klubben som endte som nummer fire spiller kvalifiseringskamp hjemme mot klubben som vinner kampen over.

3: Klubben som endte som nummer tre spiller kvalifiseringskamp hjemme mot klubben som vinner kampen over.

Vinneren av kampene over spiller kvalifiseringskamper hjemme og borte, mot klubben som endte som nummer 14 i eliteserien.


15. og 16. plass rykker direkte ned til 2. divisjon, mens 14. plassen spiller kvalifisering mot 2. plassen i 2. divisjon.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Fram til 1996 besto 1. divisjon av to avdelinger, og fram til 1990 het serien 2. divisjon. Lagene i fet tekst vant kvalifiseringen og rykket opp.

År Vinner Andreplass Kvalifisering Toppscorer Tilskuersnitt
2023 Fredrikstad KFUM Kongsvinger, Kristiansund, Start og Bryne 16 - Benjamin Stokke (Kristiansund) 1 811
2022 Brann Stabæk Start, KFUM, Sandnes Ulf og Kongsvinger 16 – Bård Finne (Brann) og Gift Orban (Stabæk) 2 121
2021 Hamarkameratene Aalesund Jerv, Fredrikstad, KFUM og Sogndal 24 – Oscar Aga (Grorud)  962
2020 Tromsø Lillestrøm Sogndal, Ranheim, Åsane og Raufoss 19 – Henrik Udahl (Åsane)  262
2019 Aalesund Sandefjord KFUM, Kongsvinger, Start og Sogndal 19 – Pontus Engblom (Sandefjord) 1 513
2018 Viking Mjøndalen Aalesund, Nest-Sotra, Sogndal og Ullensaker/Kisa 21 – Tommy Høiland (Viking) 1 711
2017 Bodø/Glimt Start Mjøndalen, Ranheim, Sandnes Ulf og Ullensaker/Kisa 28 – Kristian Fardal Opseth (Bodø/Glimt) 1 422
2016 Kristiansund BK Sandefjord Jerv, Sandnes Ulf, Kongsvinger og Mjøndalen 26 – Pontus Engblom (Sandnes Ulf) 1 495
2015 Sogndal Brann Kristiansund BK, Hødd, Jerv og Ranheim 17 – Pontus Engblom (Sandnes Ulf) og Robert Stene (Ranheim) 1 998
2014 Sandefjord Tromsø Mjøndalen, Kristiansund BK, Bærum og Fredrikstad 19 – Pål Alexander Kirkevold (Sandefjord) 1 376
2013 Bodø/Glimt Stabæk Hødd, Ranheim, Hamarkameratene og Mjøndalen 18 – Jo Sondre Aas (Ranheim) 1 453
2012 Start Sarpsborg 08 Sandefjord, Mjøndalen, Bodø/Glimt og Ull/Kisa 20 – Martin Wiig (Sarpsborg 08) 1 330
2011 Hønefoss BK Sandnes Ulf NFF fjernet denne foran sesongen 18 – Vegard Braaten (Alta) 1 186
2010 Sogndal Sarpsborg 08 Fredrikstad, Løv-Ham og Ranheim 17 – Marius Helle (Bryne) 1 544
2009 Haugesund Hønefoss Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 24 – Thomas Sørum (Haugesund) 1 271
2008 Odd Grenland Sandefjord og Start[5] Sogndal 22 – Peter Kovacs (Odd Grenland) 1 984
2007 Molde Hamarkameratene Bodø/Glimt 23 – Kenneth Kvalheim (Notodden) 1 726
2006 Strømsgodset Aalesund Bryne 19 – Mattias Andersson (Strømsgodset) 1 981
2005 Stabæk Sandefjord Moss 27 – Daniel Nannskog (Stabæk) 1 388
2004 Start Aalesund Kongsvinger 18 – Paul Oyuga (Bryne) 1 696
2003 Hamarkameratene Fredrikstad Sandefjord 19 – Markus Ringberg (Fredrikstad) 1 656
2002 Tromsø Aalesund Sandefjord 18 – Morten Gamst Pedersen (Tromsø) 1 174
2001 Vålerenga Start Hamarkameratene 18 – Bala Garba (Haugesund) og Marino Rahmberg (Raufoss) 1 490
2000 Lyn Strømsgodset Sogndal 25 – Jostein Flo (Strømsgodset) 775
1999 Haugesund Bryne Start 16 – Anders Blomquist (Haugesund) 1 033
1998 Odd Grenland Skeid Kjelsås 18 – Caleb Francis (Bryne) 741
1997 Vålerenga Moss Eik-Tønsberg 16 – Espen Musæus (Vålerenga) 1 169
År Vinner avdeling 1 Vinner avdeling 2 Kvalifisering Toppscorer Tilskuersnitt
1996 Lyn Haugesund Odd Grenland, Sogndal  
1995 Moss Skeid Sogndal, Strømsgodset  
1994 Strindheim Hødd Stabæk, Molde (Bekke lag direkte opprykk)  
1993 Vålerenga Sogndal Strømsgodset, Bryne  
1992 Bodø/Glimt Fyllingen Drøbak/Frogn, Strømmen  
1991 Mjøndalen Hamarkameratene Bryne, Strindheim  
1990 Sogndal Lyn Bryne, Eik  
1989 Fyllingen Strømsgodset Djerv 1919, Hamarkameratene  
1988 Viking Mjølner Start, Hamarkameratene  
1987 Sogndal Strømmen Djerv 1919, Lyn  
1986 Moss Brann Drøbak/Frogn, Vidar  
1985 Hamarkameratene Strømmen Sogndal, Tromsø  
1984 Mjøndalen Brann Hamarkameratene, Vidar  
1983 Fredrikstad Molde Pors, Strindheim  
1982 Kongsvinger Brann Eik, Steinkjer  
1981 Mjøndalen Sogndal Pors, Molde  
1980 Hamarkameratene Brann Mjøndalen, Haugar  
1979 Fredrikstad Lyn Pors, Molde  
1978 Mjøndalen Rosenborg Fredrikstad, Hamarkameratene, Tromsø  
1977 Skeid Lyn Odd, Steinkjer, Mo  
1976 Moss Vålerenga Odd, Lyn, Bodø/Glimt  
1975 Bryne Hamarkameratene Vard Haugesund, Odd, Bodø/Glimt  
1974 Os Lillestrøm Fredrikstad, Eidsvold Turn, Bodø/Glimt  
1973 Sarpsborg FK Molde Vålerenga, Bryne, Mjølner  
1972 Start Frigg Pors, Raufoss, Mo  
År Vinner avdeling 1 Vinner avdeling 2 Vinner avdeling 3 (Distrikt IX-X) Toppscorer Tilskuersnitt
1971 Mjøndalen Skeid Mjølner  
År Vinner avdeling 1 Vinner avdeling 2 Toppscorer Tilskuersnitt
1970 Frigg Lyn  
1969 Pors Hamarkameratene  
1968 Start Hødd  
1967 Viking Brann  
1966 Strømsgodset Rosenborg  
1965 Lisleby Hødd  
1964 Odd Steinkjer  
1963 Sandefjord BK Raufoss  

Sponsoravtaler

[rediger | rediger kilde]

I forkant av sesongen 2015 ble det inngått en seksårsavtale med boligbyggelaget OBOS. I perioden 2015 til 2020 får 1. divisjon navnet OBOS-ligaen. I september 2022 ble avtalen forlenget med nye fire år.

Periode Sponsor Navn
1948–1951 Ingen sponsor 1. divisjon
1951–1962 Landsdelsserien
1963–1990 2. divisjon
1991–2004 1. divisjon
2005–2013 Adecco Adeccoligaen
2014 Ingen sponsor 1. divisjon
2015– OBOS OBOS-ligaen

Den offisielle balleverandøren for divisjonen er Umbro, som den 20. februar 2020 signerte den aller første kontrakten om å levere offisielle baller til OBOS-ligaen. Den toårige avtalen begynte fra starten av 2020-sesongen.

Tilskuere

[rediger | rediger kilde]
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i OBOS-ligaen


Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rainer A. Prang (3. februar 2005). «1. divisjon blir Adecco-ligaen». NRK. Besøkt 3. februar 2023. 
  2. ^ Roar Lyngøy (4. februar 2014). «Nå heter det ikke lenger Adeccoligaen». Aftenposten. Besøkt 3. februar 2023. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. februar 2015. Besøkt 15. januar 2015. 
  4. ^ Norges fotballforbund
  5. ^ Begge rykket direkte opp i 2008 på grunn av utvidelsen av Tippeligaen, Sandefjord endte på 2.-plass.

Se også

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=OBOS-ligaen&oldid=24662111»