Naturopati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portrett av naturlegen Sebastian Kneipp.

Naturopati er en bred sjanger av alternative behandlingsformer som ses på som mer «naturlige» enn vitenskapelig baserte moderne medisinske behandlinger. Ofte reklamerer de for at de er mer noninvasive og at man kan helbrede seg selv hvis man bestemmer seg for det. Personer som tilbyr denne typen behandling tar ofte utgangspunkt i folkemedisin (gjerne forbundet med behandlerens egen nasjonalitet).

Historisk[rediger | rediger kilde]

Aristoteles og Hippokrates utviklet teorier basert på egyptiske og indiske skrifter om hva sykdom kom ifra. Teorien ble til humoralpatologien,[1] som ble veldig utbredt i Europa i middelalderen på linje med alkymi og astrologi. Humorallæren er en elemental teori om å stabilisere de fire humoralene («humoral» er latin for «væske»). Hippokrates tenkte at verden var bygget opp av motsetninger i fuktighet og varme, og det ble videreutviklet til blod, svart galle, gul galle, og slim i alkymien. Det ble undervist i humoralpatologi på universitetene helt fram til 1800-tallet, da den ble mer eller mindre forlatt til fordel for teorien om miasme. I Tyskland dukket det også opp andre naturterapier på 1800-tallet. Homøopati ble et alternativ til å gå til bartskjærene for å få behandling – og det virket som homøopati hadde bedre effekt siden pasientene ikke mistet blod under behandlingen; operasjoner hadde vært en behandlingsform som ble benyttet for å stabilisere humoralene. Homøopater mener også at vann bærer med seg minnet om såkalte virkningsstoffer som har vært nedsenket i vannet, selv om stoffet ikke lenger kan påvises i vannet fordi væsken har blitt kraftig utvannet.

I Tyskland ble det utviklet ulike terapier med trekk av ernæringslære, psykologi, feberterapi, bindevevsmassasje,[2] og noe som kalles for «Bachs blomstermedisiner», som tilhengerne har hevdet «balanserer negative følelser».[3] Hensikten ifølge utøverne er å gi en pasient indre balanse og hjelp til å møte stress og miljøbelastninger.

Sebastian Kneipp (1821–1897) begynte i 1848 med vannkurer – hydroterapi – bestående av vekselvis kalde og varme bad. Han bestemte seg for å utvide sin terapi til områder som manipulasjon og kost, og dette førte til dannelsen av naturopati omkring 1900.

Naturopatien hadde flere generelle terapiformer, hvor man tar utgangspunkt i kosthold, ernæringsterapi og urtemedisin. I tillegg benyttes fotsoneterapi og øreakupunktur. Målet er å styrke kroppen slik at man bedre selv kan håndtere de utfordringer man møter i hverdagen med livsstil, stress og miljøbelastninger. Naturopatien tar utgangspunkt i både vestlig og østlig medisinsk tankegang.

Behandlingsforløpet er individuelt og den som mottar behandling forventes å selv være deltakende i prosessen på veien mot en bedre hverdag. Naturopatien fremstilles som et alternativ for den som har fordøyelsesplager, allergier, intoleranser, blodsukkerproblemer, manglende energi, utmattelse, vektproblemer (under og overvekt), angst eller nedstemthet, leddplager, hudproblemer, dårlig immunforsvar, klimakterieplager, PMS, søvnproblemer eller ønsker utrensing/faste. I tillegg framstilles behandlingsformen som egnet for den som vil legge grunnlaget for en bedre livsstil gjennom et renere og mer naturlig kosthold.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Humorallæren – Farmasihistorie». farmasihistorie.com. Arkivert fra originalen 12. februar 2023. Besøkt 12. februar 2023. 
  2. ^ «NOU 1998: 21 Alternativ medisin». regjeringen.no (norsk). Sosial- og helsedepartementet. 8. desember 1998. Besøkt 12. februar 2023. «Utredning fra et utvalg oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet april 1997 | Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 15. desember 1998» 
  3. ^ «Bachs blomstermedisin». NHI.no. Besøkt 12. februar 2023. «Bachs blomstermedisin er komplementær behandling som brukes for å behandle og balansere negative følelser. Det finnes ikke bevis for at Bachs blomstermedisin har effekt.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]