Hopp til innhold

Naturopati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portrett av naturlegen Sebastian Kneipp.

Naturopati er en bred sjanger av alternative behandlingsformer som ses på som «naturlige» enn medisinske behandlinger. Personer som tilbyr denne typen behandling tar ofte utgangspunkt i folkemedisin (gjerne forbundet med behandlerens egen nasjonalitet). Naturopati kan brukes i kombinasjon med medisinsk behandling for best effekt.

Utførelse

[rediger | rediger kilde]

Ifølge en rapport fra 2003 av den amerikanske legen og forskeren Kimball C. Atwood, som mest er kjent som en kritiker av naturmedisinen, har han uttalt blant annet at «naturmedisin er basert på en tro på kroppens egen evne til å helbrede seg selv gjennom energi eller kraft som styrer prosessene internt».[1]

Diagnosering og behandling handler først og fremst om naturlige metoder som får frem kroppens naturlige evne til selvhelbredelse. Mange naturopater i India bruker nå moderne diagnostiske teknikker i sin behandlingsform. En naturlige har en helhetlig tilnærming til det å bli frisk fra en sykdom. De unngår bruk av kirurgi og konvesnjonelle medisiner, men i visse tilfeller kan naturleger anbefale medisinsk behandling og kirurgi i kombinasjon med naturlige behandlingsformer. Det ene utelukker ikke det andre. En naturopat har som mål å forebygge sykdom gjennom å redusere stress, kostholds- og livsstilsendring.[2]

En konsultasjon starter som regel med spørsmål om alt fra livsstil, tidligere og nåværende sykehistorie og allergier. De fleste naturopater går frem som pleiere, mens noen kan integrere konvensjonell medisin i sin praksis som en kombinasjon for best mulig helbredelse.[3] En tradisjonell naturlege jobber hovedsakling med kosthold- og livsstilsendringer. De setter ingen diagnose eller gjør behandling.

Metodene en naturopat bruker kan variere. De vanligste er:

En pasient som får hydroterapi.
En pasient som får ozonterapi med ultrafiolett stråling.

Naturmedisin inkluderer elementer som sol, frisk luft, varme- eller kuldebehandling, inkludert kosthold- og livsstilsråd som følge av vegetardiett, fullkost, faste eller avhold fra alkohol og sukker. Når det er med fysisk medisin kan det inkludere bein- eller bløtvevsmanipulerende terapi, idrettsmedisin, trening og hydroterapi. Ved psykisk sykdom ligger fokuset ofte på meditasjon, yoga, trening, kostholdsendring og andre metoder som kan redusere stress og forbedre livskvalitet.[4] Ifølge studie av Dr. Joe Dispenza i 2023 gir positive funn angående meditasjon påvirkningskraft som kan redusere stress og styrke imunnforsvaret.[5]

En undersøkelse fra 2004 kom frem til at den mest naturopatiske medisinen i delstaten Washington og Connecticut var botaniske medisiner, vitaminer, mineraler, homøpati og allergibehandling. En annen undersøkelse fra 2011 kom frem til av naturopatiske klinikker i Alberta og British Columbia at de mest utførte terapiene var homøpati, botanisk medisin, kostholdsendring, akupunktur, livsstilsrådgivning og detox.[6]

I 2020 kom det en rapport med naturopatiske metoder brukt av naturopater fra fjorten ulike land. 27% av pasientene fikk akupunktur, 22% homøopati, 16% «andre energimedisiner» og 13,5% hydroterapi. Dette er gjennomsnittlig av behandlinger som er gitt til hver kunde. En tredjedel (33%) av pasientene tok kun kontakt med en naturlige for å håndtere sin sykdom.[7]

Historisk

[rediger | rediger kilde]

Aristoteles og Hippokrates utviklet teorier basert på egyptiske og indiske skrifter om hva sykdom kom ifra. Teorien ble til humoralpatologien,[8] som ble veldig utbredt i Europa i middelalderen på linje med alkymi og astrologi. Humorallæren er en elemental teori om å stabilisere de fire humoralene («humoral» er latin for «væske»). Hippokrates tenkte at verden var bygget opp av motsetninger i fuktighet og varme, og det ble videreutviklet til blod, svart galle, gul galle, og slim i alkymien. Det ble undervist i humoralpatologi på universitetene helt fram til 1800-tallet, da den ble mer eller mindre forlatt til fordel for teorien om miasme. I Tyskland dukket det også opp andre naturterapier på 1800-tallet. Homøopati ble et alternativ til å gå til bartskjærene for å få behandling – og det virket som homøopati hadde bedre effekt siden pasientene ikke mistet blod under behandlingen; operasjoner hadde vært en behandlingsform som ble benyttet for å stabilisere humoralene. Homøopater mener også at vann bærer med seg minnet om såkalte virkningsstoffer som har vært nedsenket i vannet, selv om stoffet ikke lenger kan påvises i vannet fordi væsken har blitt kraftig utvannet.

I Tyskland ble det utviklet ulike terapier med trekk av ernæringslære, psykologi, feberterapi, bindevevsmassasje,[9] og noe som kalles for «Bachs blomstermedisiner», som tilhengerne har hevdet «balanserer negative følelser».[10] Hensikten ifølge utøverne er å gi en pasient indre balanse og hjelp til å møte stress og miljøbelastninger.

Sebastian Kneipp (1821–1897) begynte i 1848 med vannkurer – hydroterapi – bestående av vekselvis kalde og varme bad. Han bestemte seg for å utvide sin terapi til områder som manipulasjon og kost, og dette førte til dannelsen av naturopati omkring 1900.

Naturopatien hadde flere generelle terapiformer, hvor man tar utgangspunkt i kosthold, ernæringsterapi og urtemedisin. I tillegg benyttes fotsoneterapi og øreakupunktur. Målet er å styrke kroppen slik at man bedre selv kan håndtere de utfordringer man møter i hverdagen med livsstil, stress og miljøbelastninger. Naturopatien tar utgangspunkt i både vestlig og østlig medisinsk tankegang.

Behandlingsforløpet er individuelt og den som mottar behandling forventes å selv være deltakende i prosessen på veien mot en bedre hverdag. Naturopatien fremstilles som et alternativ for den som har fordøyelsesplager, allergier, intoleranser, blodsukkerproblemer, manglende energi, utmattelse, vektproblemer (under og overvekt), angst eller nedstemthet, leddplager, hudproblemer, dårlig immunforsvar, klimakterieplager, PMS, søvnproblemer eller ønsker utrensing/faste. I tillegg framstilles behandlingsformen som egnet for den som vil legge grunnlaget for en bedre livsstil gjennom et renere og mer naturlig kosthold.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Atwood KC (Desember 2003). "Naturopathy: a critical appraisal". MedGenMed. 5 (4): 39. PMID 14745386. Arkivert fra originalen, 2. mars 2013. Besøkt 26. juni 2024.
  2. ^ Jagtenberg T, Evans S, Grant A, Howden I, Lewis M, Singer J (April 2006). "Evidence-based medicine and naturopathy". Journal of Alternative and Complementary Medicine. 12 (3): 323–328. doi:10.1089/acm.2006.12.323. PMID 16646733.
  3. ^ Russell J, ed. (2009). American Cancer Society complete guide to complementary & alternative cancer therapies. American Cancer Society. pp. 116–119. ISBN 978-1-60443-054-7. OCLC 671655748.
  4. ^ Young J (2007). "Kapittel 8 og 13". Complementary Medicine for Dummies. Chichester, England: Wiley. ISBN 978-0-470-02625-0. OCLC 174043853.
  5. ^ Juan P. Zuniga-Hertz, Ramamurthy Chitteti, Joe Dispenza, Raphael Cuomo, Jacqueline A. Bonds, Elena L. Kopp, Sierra Simpson, Jonathan Okerblom, Svetlana Maurya, Brinda K. Rana, Atsushi Miyonahara, Ingrid R. Niesman, Jacqueline Maree, Gianna Belza, Hillari D. Hamilton, Carla Stanton, David J. Gonzalez, Michelle A. Poirier, Tobias Moeller-Bertram, Hemal H. Patel "A Breakthrough in Scientific Research: Meditation's Impact on Immunity" (31. august 2023). Dr Joe Dispenza. "Meditation-induced bloodborne factors as an adjuvant treatment to COVID-19 disease.". 9. august 2023. Besøkt 26. juni 2024
  6. ^ Caulfield T, Rachul C (September 2011). "Supported by science?: what canadian naturopaths advertise to the public". Allergy, Asthma, and Clinical Immunology. 7 (1): 14. doi:10.1186/1710-1492-7-14. PMC 3182944. PMID 21920039.
  7. ^ Steel A, Foley H, Bradley R, Van De Venter C, Lloyd I, Schloss J, et al. (Februar 2020). "Overview of international naturopathic practice and patient characteristics: results from a cross-sectional study in 14 countries". BMC Complementary Medicine and Therapies. 20 (1): 59. doi:10.1186/s12906-020-2851-7. PMC 7076821. PMID 32070338.
  8. ^ «Humorallæren – Farmasihistorie». farmasihistorie.com. Arkivert fra originalen 12. februar 2023. Besøkt 12. februar 2023. 
  9. ^ «NOU 1998: 21 Alternativ medisin». regjeringen.no (norsk). Sosial- og helsedepartementet. 8. desember 1998. Besøkt 12. februar 2023. «Utredning fra et utvalg oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet april 1997 | Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 15. desember 1998» 
  10. ^ «Bachs blomstermedisin». NHI.no. Besøkt 12. februar 2023. «Bachs blomstermedisin er komplementær behandling som brukes for å behandle og balansere negative følelser. Det finnes ikke bevis for at Bachs blomstermedisin har effekt.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata