Kinesiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For studiet av kroppens bevegelser, se bevegelseslære

Kinesiologi egentlig anvendt kinesiologi, er en metode for alternativ behandling grunnlagt av kiropraktoren George Goodheart på 1960-tallet. Kinesologer hevder å kunne diagnostisere enkelte sykdommer finne behandling ved å teste muskelstyrke og muskelsvakheter.[1]

Behandlingformens forklaringsteori er en blanding av projeksjonsmedisin, østlig meridianlære «()». Utøverne kombinerer massasje, kostholdsråd og homeopatisk behandling. Kinesiologer anser at et svekket organ følges av svekkelse i en muskel. Ved å teste muskelstyrker i forskjellige situasjoner, undersøker en kinesiolog om det foreligger psykiske eller fysiske «ubalanser» eller «blokkeringer» i «energisystemet». Det er så terapeutens oppgave i bidra til å skape «balanse». Kinesiologen behandler ikke sykdommer eller symptomer som sådan, men ifølge utøverne, testes og balanseres livsenergien slik at man styrker personens selvhelbredelsesprosesser. Utøvere av behandlingsformen hevder at kinesiologi kombinerer moderne, vestlig fysiologi, anatomi og bevegelse med østlig teori om «menneskers energisystem» (såkalte meridianer) som leder «livsenergi», .

Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at kinesiologi er i stand til å diagnostisere bedre enn gjetning.[2][3][4]

Navnet kinesiologi er hentet fra gresk κίνησις kinese for bevegelse og λόγος logos lære det vil si bevegelseslære.

Det finnes flere forskjellige retninger innen kinesiologi, blant annet berøringskinesiologi, biokinesiologi, forebyggende kinesiologi, transformasjonskinesiologi og pedagogisk kinesiologi. Felles for alle retningene er muskeltestingen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kinesiologi er utviklet av den amerikanske kiropraktoren George J. Goodheart og ble presentert som behandlingsmetode i 1965. Goodehearts teori var at energiflyten i kroppen kunne balanseres ved å manipulere (massere) akupunkturpunkter. I tillegg kan også mentale teknikker, fysisiske øvelser, homøopatiske midler, naturmidler og kostholdsveiledning brukes i kinesiologien.

Den Norske Kinesiologiforening ble etablert i 1989. I Danmark ble pedagogisk kinesiologi anerkjent som undervisningsmetode av Undervisningsministeriet i 1989.

Offisiell status i Norge[rediger | rediger kilde]

I NOU 1998:21 «Alternativ medisin», som også er kjent som «Aarbakkeutvalgets innstilling», vurderes kinesiologi. Følgende konklusjoner trekkes:

«Ut fra det materialet utvalget har mottatt fremstår kinesiologi som et diagnostisk system. Mange utøvere oppfatter at kinesiologi er et behandlingssystem…»

Referanser[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er i hovedsak basert på stoff fra NOU 1998:21 Alternativ medisin [1][død lenke]

  1. ^ Lüdtke R, Kunz B, Seeber N, Ring J (2001). «Test-retest-reliability and validity of the Kinesiology muscle test.». Complement Ther Med. 9 (3): 141–5. PMID 11926427. doi:10.1054/ctim.2001.0455. 
  2. ^ Bernstein IL, Li JT, Bernstein DI, Hamilton R, Spector SL, Tan R; m.fl. (2008). «Allergy diagnostic testing: an updated practice parameter.». Ann Allergy Asthma Immunol. 100 (3 Suppl 3): S1-148. PMID 18431959. doi:10.1016/S1081-1206(10)60305-5. 
  3. ^ Kenney JJ, Clemens R, Forsythe KD (juni 1988). «Applied kinesiology unreliable for assessing nutrient status». J Am Diet Assoc. 88 (6): 698–704. PMID 3372923. 
  4. ^ Haas M, Peterson D, Hoyer D, Ross G (1994). «Muscle testing response to provocative vertebral challenge and spinal manipulation: a randomized controlled trial of construct validity». J Manipulative Physiol Ther. 17 (3): 141–8. PMID 8006528. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]