Kinesiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For studiet av kroppens bevegelser, se bevegelseslære

Kinesiologi (fra gresk kinese for bevegelse, bevegelseslære), egentlig anvendt kinesiologi, er en metode for alternativ behandling som kombinerer moderne, vestlig fysiologi, anatomi og bevegelse med østlig teori om menneskers energisystem (såkalte meridianer) som leder livsenergi, qi.

Kinesiologiens grunnleggende idé er at et svekket organ følges av svekkelse i en muskel. Ved å teste muskelstyrker i forskjellige situasjoner, undersøker en kinesiolog om det foreligger psykiske eller fysiske ubalanser eller blokkeringer i energisystemet.

Det er så terapeutens oppgave i bidra til å skape balanse, strukturelt, kjemisk og psykisk. Kinesiologen behandler ikke sykdommer eller symptomer som sådan, men i følge utøverne, testes og balanseres livsenergien slik at man styrker personens selvhelbredelsesprosesser.

Retninger[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere forskjellige retninger innen kinesiologi, blant annet berøringskinesiologi, biokinesiologi, forebyggende kinesiologi, transformasjonskinesiologi og pedagogisk kinesiologi. Felles for alle retningene er muskeltestingen.

I Danmark ble pedagogisk kinesiologi anerkjent som undervisningsmetode av Undervisningsministeriet i 1989.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kinesiologi er utviklet av den amerikanske kiropraktoren George J. Goodheart og ble presentert som behandlingsmetode i 1965. Goodehearts teori var at energiflyten i kroppen kunne balanseres ved å manipulere (massere) akupunkturpunkter. I tillegg kan også mentale teknikker, fysisiske øvelser, homøopatiske midler, naturmidler og kostholdsveiledning brukes i kinesiologien.

Den Norske Kinesiologiforening ble etablert i 1989.

Offisiell status i Norge[rediger | rediger kilde]

I NOU 1998:21 «Alternativ medisin», som også er kjent som «Aarbakkeutvalgets innstilling», vurderes kinesiologi. Følgende konklusjoner trekkes:

«Ut fra det materialet utvalget har mottatt fremstår kinesiologi som et diagnostisk system. Mange utøvere oppfatter at kinesiologi er et behandlingssystem…»

Naturvitenskapelige «teorier» om virkningsmekanismer[rediger | rediger kilde]

«Muskeltestingsmetodikken blir delvis grunngitt ut fra anerkjente nevrofysiologiske prinsipper.»

Effektvurdering[rediger | rediger kilde]

«Det finnes ikke studier som viser in vitro effekt eller effekt ved dyreforsøk. De vitenskapelige vurderingene er konsentrert om muskeltestingsmetodikken, ikke om egentlig kinesiologisk teori og praksis.»

Sammenfattende vurdering av dokumentasjonen[rediger | rediger kilde]

«Det er utilstrekkelig datagrunnlag for sikre konklusjoner om kinesiologi som terapeutisk system. Det er holdepunkter for at muskeltestingsmetodikken har et grunnlag som kan forklares ut fra nevromuskulære virkningsmekanismer. Muskeltestingsmetodikken anser utvalget dermed som kanskje effektiv

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

«Det er utilstrekkelig datagrunnlagtil å anslå mulige bivirkninger knyttet til kinesiologi.»

Kilder[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er i hovedsak basert på stoff fra NOU 1998:21 Alternativ medisin [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]