Hopp til innhold

Bartskjær

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fatet som frisører bruker som skilt, har sin opprinnelse i bartskjærens blankpolerte bekkener og kar som ble brukt ved årelating. I noen land er det også «barberstolper» med rød og hvite bånd som symbol på blod og bandasjering.

Bartskjær (eller bartskjærer, fra tysk Bartscherer)[1], seinere også kalt badskjær[2], er den historiske, norske yrkesbetegnelsen for en person som drev som barberer og lege, særlig kirurg. I middelalderen i Europa og fram til 1800-tallet var det frisører og badere som sørget for kroppspleie og medisinsk hjelp, det vil si alt fra hårklipp til årelating, sårbehandling og amputasjoner. Tilsvarende sårleger i militærets sanitet ble kalt feltskjær.[3]

Der Bader fra Jost Ammans Ständebuch, en tysk «yrkesoversikt» fra 1568. «Baderen» arbeidet med kroppspleie, på tresnittet utfører han kopping i et badehus.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Feldscher, tysk for feltskjær eller militær kirurg og sanitetssoldat, i arbeid ved «ambulansen» under slaget om Wœrth i den fransk-prøyssiske krigen i 1870.
Foto: Tübinger Lichtbildner und des Fotografen Paul Sinner (1838 - 1925)

Faget ble regnet som et håndverk. I Danmark nevnes en bartskjær første gang i 1363 ved opprettelsen av et kapell i Ribe. Bartskjærene drev blant annet med årelating ved hjelp av kniv eller blodigler. De kunne også utføre kopping, behandle sår, beinbrudd og lesjoner, samt lage plastre og salver. De var derfor etterspurt i hæren og spesielt i flåten.[4]

Den islandske bartskjæren Ravn Sveinbjørnsson, som døde i 1213, hadde en viss presteutdannelse, hadde lært latin og kunne lese medisinske tekster. Han hevdet å ha helbredet en sinnsforvirret kvinne ved hjelp av årelating. Ravn foretok også et slikt inngrep mot blærestein, som tidligere var en vanlig lidelse, så vanlig som kirurgisk tilstand at en svært stor del av bevarte eldre instrumenter var beregnet til «steinsnitt». Blærestein kan skyldes kronisk urinveisinfeksjon, slik at det danner seg blærestein som til sist stopper vannlatingen og forårsaker store smerter. Risikoen for å dø under en slik operasjon var stor. I legebøkene står det ofte om midler som skal kunne løse opp blærestein.[5] Ravn Sveinbjørnsson hadde besøkt Canterbury, Santiago de Compostela, Roma og Salerno, og han skal også ha praktisert i Norge.[6]

Ved kirkemøtet i Tours i 1163 vedtok pave Alexander III et forbud mot at geistlige fikk studere emner av fysisk natur, for den som befattet seg med slikt, måtte etter pavens mening være i forbund med djevelen. Dette er blitt tolket som et forbud mot at geistlige fikk praktisere som kirurger eller studere anatomi.[7] I så fall forklarer det fremveksten av bartskjær-yrket. Som 14–15-åring startet lærlingen en tre års læretid i barbering, årelating og koppsetting før svenneprøve ble avlagt. Fra starten av 1600-tallet ble det innført enda tre års læretid med opphold på kontinentet for å tilegne seg praksis fra andre land. Den omreisende svennen ble da kalt en «naver» (forkortelse av «skandinaver»).[8]  

Etter en forordning fra 1619 hadde bare utdannede leger lov til å skrive ut medisin.[9] Likevel skrev stadsfysikus Johan Friedrich Treubler (1626–79)[10] i Bergen i 1657: «Hvorfor tillades det hvemsomhelst at foreskrive medicin og dræbe folk ustraffet, når det i haandværket ikke tillades hvemsomhelst at være maler, og den som er smed, ikke ustraffet tager hammer i haand?» En senere stadsfysikus i Bergen, Jakob Woldenberg (1649–1735) fra København,[11] ble i 1682 overfalt av en bartskjær med stokk for å ha påtalt at denne hadde ordinert medisin til en pasient. Bartskjæren kalte ham også «en skurk» og måtte betale to daler i oppreisning.[12]

Bergen bartskjærlaug

[rediger | rediger kilde]

Bartskjærerfaget var et håndverksfag, og midt på 1200-tallet var innvandringen av tyske håndverkere til Bergen i full gang. [13] Med de tyske håndverkerne kom også tyske håndverkstradisjoner og ingen steder sto laugsvesenet sterkere enn i Tyskland. [14] [15]

Ifølge Absalon Pederssøn Beyer stod ikke bartskjærer-håndverket videre høyt i kurs på hans tid. For å gjenreise tilliten dannet ni bartskjærmestrer i Bergen den 17. januar 1597 et laug, et bartskjærlaug. Bergen, landets største by på denne tiden, var da den eneste byen i Norge som var stor nok til å opprette et slikt laug. Ved en laugsordning sikret man kontroll over hvordan håndverket ble utøvet, en kvalitetssikring mot fuskere i faget.[16]

Lauget i Bergen døde ut med den siste mesteren, Christian Wilhelm Wisbech (1740–1822). Bare ni år senere stiftet hans sønn, Christian Wisbech, Bergen Lægeforening. Slik sett var Bergen bartskjærlaug en forløper for Norges første legeforening.[17]

Senere yrkesbetegnelser

[rediger | rediger kilde]

Etterfølgerne i faget på 1800-tallet kalte seg for barberere (i entall «barberer» eller «barber»).[18][19] Formen «badskjær» kan skyldes at badstumenn utøvde legevirksomhet. Ved badehus og om bord på båter kunne det være «badere» som skulle betjene alle med barbering og hårklipp, og eventuelt hjelpe de syke.[2]

Betegnelsen «feltskjær» kommer av at mange bartskjærer hadde militære oppgaver eller bakgrunn, enten fra hæren eller flåten, og deres funksjon i krig var som feltskjærer – de foretok amputasjoner.[3]

Den engelske betegnelsen er gjerne barber surgeon.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Oppslagsordet «bartskærer» i Ordbog over det danske Sprog (ordbakgrunn og bruk i dansk 1700-1950)
  2. ^ a b Oppslagsordet «badskær» i Ordbog over det danske Sprog
  3. ^ a b «feltskær — ODS». ordnet.dk. Besøkt 5. oktober 2025. 
  4. ^ Degn, Ole: «barber» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 21. april 2022 fra [1]
  5. ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 179), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0
  6. ^ «En legeutdanning blir til»
  7. ^ https://conclarendon.blogspot.com/2013/10/council-of-tours-1163.html
  8. ^ «Naver» i lex.dk
  9. ^ https://tidsskriftet.no/2003/06/fra-redaktoren/farlig-fristende-fortjeneste
  10. ^ https://www.myheritage.no/names/johan_treubler%20%20i%20%20stadsfysikus%20i%20bergen
  11. ^ [2] Gina Dahl: Leger i Norge rundt 1700
  12. ^ Bente Gullveig Alver: Mellem mennesker og magter (s. 92)
  13. ^ Reichborn-Kjennerud, I. (1985). Medisinens historie i Norge. Oslo: Kildeforlaget. s. 22. ISBN 8299089654. 
  14. ^ Grieg, Sigurd (1936). Middelalderen. Oslo: Norges håndverkerforbund. s. 60-61. 
  15. ^ Trond Gjerdi (1988). Artikler i etnologi. Oslo. s. 115. ISBN 8255060332. 
  16. ^ Bente Gullveig Alver: Mellem mennesker og magter (s. 91), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2
  17. ^ https://www.uib.no/igs/65245/fra-bartskjærlaug-til-legeforening-et-400-årsjubileum
  18. ^ Søk etter Barber i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  19. ^ Oppslagsordet «barber» i Ordbog over det danske Sprog
  20. ^ https://barbersurgeonsguild.com/magazine/history-barber-surgeon/

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Norsk historisk leksikon, Cappelen, 1974
  • Gamle danske håndverk, 1971

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bartskjær&oldid=25405043»