Soneterapi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Soneterapi er en alternativ behandlingsform basert på trykkpunkter i føtter og hender.[1] Behandlingsmetoden har opphav i indianske tradisjoner og fra oldtidens Egypt, og ble tatt opp av den amerikanske legen William Fitzgerald på begynnelsen av 1900-tallet. I moderne tid er dette en av de mest utbredte former for alternativ behandling.

Idéen er at hele organismen finnes projisert i flere av organismens deler. Dette idégrunnlaget er felles for fotsoneterapi, håndsoneterapi, øreakupunktur og auriculomedisin, skalleakupunktur, neseakupunktur, nasal refleksterapi, irisdiagnostikk og en del andre alternative behandlingsmetoder.

Offisiell status i Norge[rediger | rediger kilde]

I NOU 1998:21 «Alternativ medisin», som også er kjent som «Aarbakkeutvalgets innstilling», vurderes soneterapi.[2] Konklusjonen som trekkes er at det er ingen kjente naturvitenskapelige forklaringsmodeller for effekten av soneterapi, samt at det ikke finnes studier som dokumenterer effekt. Det er ingen kjente alvorlige bivirkninger av behandlingsformen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hva sier forskningen om soneterapi? forskning.no
  2. ^ Aarbakkeutvalgets innstilling (pdf-format, lastet ned 28. mai 2007)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utdanningslenker[rediger | rediger kilde]

Lenker til to skoler i Norge som underviser i soneterapi: