Hopp til innhold

Moderne menneskelig atferd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grottemalerier i Lascauxhulen i Frankrike fra senpaleolittisk tid, 16 000 år gamle.

Moderne menneskelig atferd (engelsk Behavioral modernity) er et begrep innen antropologi, arkeologi og sosiologi som henviser til trekk ved menneskelig atferd som skiller dagens mennesker og våre forfedre fra dagens primater og tidligere og utdødde hominider (menneskearter). Atferd omfatter homo sapiens evne til å tenke abstrakt og til å vise kreativitet. Disse trekkene blir som regel satt i sammenheng med utviklingen av språk.[1]

Det er to hovedteorier til hvordan moderne menneskelig atferd har oppstått.[2] En teori hevder at moderne menneskelig atferd oppsto som en plutselig hendelse for rundt 50 000 år siden, muligens som et resultat av en betydelig genetisk mutasjon eller som et resultat av biologisk reorganisering av hjernen som førte til framkomsten av naturlige språk hos menneskene.[3] De som har fremmet denne teorien viser til denne hendelsen som «det store hopp framover» (engelsk Great Leap Forward)[4] eller som den senpaleolittiske revolusjonen.

Den andre teorien hevder at det aldri var en enkeltstående teknologisk eller kognitiv[5] revolusjon. De som fremmer dette synet argumenterer for at moderne menneskelig atferd hovedsakelig er resultatet av gradvis akkumulering av kunnskap, dyktighet og kultur som skjedde over hundrevis av tusener av år i den menneskelige evolusjon.[6] Blant de som har fremmet dette synet er blant annet Stephen Oppenheimer i hans bok Out of Eden, og John Skoyles og Dorion Sagan i deres bok Up from Dragons: The evolution of human intelligence.

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Moderne menneskelig atferd er observert i kulturelle allmennheter som er nøkkelelementer delt av alle menneskegrupper gjennom hele menneskehetens historie. Eksempler på elementer som kan bli betraktet som kulturelle allmennheter er språk, religion, kunst, musikk, myte, matlaging, leke, og spøk.[7] Mens en del av disse trekkene skiller homo sapiens fra andre arter i deres grad av artikulering av språk basert på kultur har de alle analogier i dyrenes etologi.[8] Ettersom kulturelle allmennheter er funnet i alle kulturer, inkludert i den del av de mest isolert innfødte grupper, mener forskerne at disse trekkene må ha utviklet seg eller blitt oppfunnet i Afrika før menneskene utvandret.[9][10]

Klassiske bevis på moderne menneskelig atferd er:

En enklere bevisdefinisjon er steinblader, perlehalsbånd, gravlegging, beinredskaper, og oppfatning av skjønnhet.[11]

Tidsberegning

[rediger | rediger kilde]

Om moderne menneskelig atferd oppsto som en enkeltstående hendelse eller utviklet seg gradvis er et stridsemne blant forskerne.[trenger referanse]

Det store hoppet framover

[rediger | rediger kilde]
Redskap fra moustérienkulturen i France.

De som fremmer denne teorien at det var et stort, brått hopp framover som skjedde en gang for 50 000 eller 40 000 år siden i Afrika eller i Europa. De hevder at mennesker som levde for rundt 50 000 år siden var primitive og ikke skilte seg fra andre hominider som neandertalere eller homo erectus. Teorien baseres på komplekse gjenstander, som kunstverk og beinredskaper fra senpaleolittisk tid, som tilsynelatende brått oppsto i de fossile nedtegnelsene. De argumenterer at slike gjenstander var fraværende i tiden før, noe som indikerer at tidligere menneskearter manglet de kognitive evnene som kreves for å skape slike gjenstander.

Jared Diamond hevder mennesker i acheuléen- og moustérienkulturen levde i en tilsynelatende stagnasjon med liten kulturell forandring. Dette ble fulgt av en brå og plutselig oppblomstring av dyktig utførte framstillinger av redskaper av bein og stein, kompliserte våpen, skulptur, grottemaleri, kroppspynt, og handel over lange distanser. Menneskene migrerte også til hittil ubebodde områder og miljøer som Australia og nordlige Eurasia.[12]

Det store hoppet framfor skjedde samtidig med at neandertalerne døde ut, og det har blitt foreslått at påvirkning fra Cro-Magnon-mennesket førte til at de døde ut.

I henhold til denne modellen var framkomsten av anatomisk moderne mennesker, det vil si Cro-Magnon-mennesket, gikk forut framkomsten [klargjør] av moderne menneskelig atferd med over 100 000 år.

Hypotesen om kontinuitet

[rediger | rediger kilde]
Perlehalsbånd av nassarius kraussianus som er avdekket fra 75 000 gamle nivåer i Blombos-grotten. De er gjort med et redskap av bein.

De som har fremmet hypotesen om kontinuitet hevder at ingen enkeltstående genetisk eller biologisk endring er ansvarlig for at moderne menneskelig atferd oppsto. Isteden var det et resultat av en sosiokulturell og sosiobiologisk evolusjon som skjedde i løpet av hundrevis av tusener av år.

Bilde av et halvt dyr, halvt menneske i paleolittisk grottemaleri i Dordogne i Frankrike. Disse kan muligens tolkes som bevis for tidlig sjamanisk praksis i steinalderen.

De som fremmer denne teorien baserer sine antagelser på bevis for moderne menneskelig atferd som kan bli sett [klargjør] i mellomsteinalderen for rundt 250 000 og 50 000 år siden at et antall steder i Afrika og i Levanten. En rituell grav med gravgods ved Qafzeh har blitt datert til rundt 90 000 år siden. Bruken av pigment som er notert ned ved flere steder fra mellomsteinalderen i Afrika er datert tilbake til mer enn 100 000 år.

Det er med andre ikke et bestemt tidspunkt som peker seg ut for en brå og plutselig endring, men at moderne, menneskelig adferd har oppstått gradvis over tid. Hva som synes å opptre som en teknologisk revolusjon i begynnelsen av senpaleolittisk tid er mest sannsynlig et resultat av økende kulturell utveksling som skjedde på grunn av økt befolkningsvekst. Befolkningstettheten var den samme da mennesket i Sør-Sahara,‭ Europa og Midtøsten fikk en moderne atferd,‭ på tross av at dette skjedde på forskjellige tidspunkter, og det forklarer at utviklingen i Sør-Sahara forsvant i en periode [klargjør] . Årsaken var ifølge forskerne at området ble relativt tynt befolket. Komplekse ferdighetene som mennesket hadde lært fra sine forfedre kunne bare opprettholdes hvis mennesket hadde tilstrekkelig interaksjon med andre mennesker. ‬[13]

Den relativt raske takten i den kulturelle evolusjonen i løpet av senpaleolittisk tid kan ha blitt utløst av ugunstige miljøforhold som regnfattighet og tørke som oppsto på grunn av at istiden var på sitt maksimale og at isen bandt opp vann.[1] De som støtter kontinuitet betviler at anatomisk moderne mennesker kom før moderne menneskelig atferd ved at endringer i menneskelig anatomi og atferd skjedde gradvis [klargjør] .[6] Funnene til Curtis Marean og hans kollegaer om fiske og bruk av symboler som dateres tilbake til 164 000 år siden langs den sørafrikanske kysten har støttet denne analysen med stor styrke.[14]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Mellars, Paul (2006): «Why did modern human populations disperse from Africa ca. 60,000 years ago?». Proceedings of the National Academy of Sciences 103: 9381. doi: 10.1073/pnas.0510792103. PMID 16772383.
  2. ^ Mayell, Hillary (2003): When Did «Modern» Behavior Emerge in Humans?
  3. ^ Ehrlich, Paul R. (2002): Human Natures: Genes, Cultures, and the Human Prospect. Island Press. ss. 159–160. ISBN 978-1-559-63779-4.
  4. ^ Diamond, Jared (1999): Guns, Germs, and Steel: The Fate of Human Societies. W. W. Norton. s. 39. ISBN 978-0-393-31755-8.
  5. ^ Kognitiv: det som har med fornuftsbestemt og erfaringsbegrunnet erkjennelse å gjøre
  6. ^ a b Mcbrearty (2000): The revolution that wasn’t: a new interpretation of the origin of modern human behavior (PDF).
  7. ^ Wade, Nicholas (15. juli 2003): «Leap to language». New York Times.
  8. ^ «80,000-year-old Beads Shed Light on Early Culture». Livescience.com. 18. juni 2007.
  9. ^ Buller, David (2005): Adapting Minds: Evolutionary Psychology and the Persistent Quest for Human Nature. PMIT Press. ISBN 0262025795. ss. 468
  10. ^ «Three distinct human populations». Accessexcellence.org.
  11. ^ Denne setningen har en mer poetisk snert på engelsk hvor den kalles for atferdens B’er: «blades, beads, burials, bone toolmaking, and beauty». Calvin, William H.: A Brief History of the Mind Arkivert 26. juni 2018 hos Wayback Machine. (Oxford University Press 2004), kapittel 9. Williamcalvin.com.
  12. ^ Diamond, Jared (1992): The Third Chimpanzee. Harper Perennial. ISBN 978-0-060-98403-8. ss. 47–57.
  13. ^ Irene Berg Sørensen (2009): «Mye folk gav kulturell eksplosjon» Arkivert 2013-04-23, hos Wayback Machine., Forskning.no, 24. juni 2009
  14. ^ «Schwarz, J» Arkivert 4. mai 2009 hos Wayback Machine.. Uwnews.org. 17. oktober 2007.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Mithen, Steven (1999): The Prehistory of the Mind: The Cognitive Origins of Art, Religion and Science, Thames & Hudson, ISBN 978-0500281000.
  • «Late Pleistocene Demography and the Appearance of Modern Human Behavior»,‭ ‬Science‭, ‬5.‭ juni‭ ‬2009:‭ ‬Vol.‭ ‬324.‭ ‬no.‭ ‬5932,‭ ss.‭ ‬1298-1301,‭ ‬DOI:‭ ‬10.1126/science.‭ ‬1170165‭

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Moderne_menneskelig_atferd&oldid=24450622»