Moderne menneskelig atferd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grottemalerier i Lascauxhulen i Frankrike fra senpaleolittisk tid, 16 000 år gamle.

Moderne menneskelig atferd (engelsk Behavioral modernity) er et begrep innen antropologi, arkeologi og sosiologi som henviser til trekk ved menneskelig atferd som skiller dagens mennesker og våre forfedre fra dagens primater og tidligere og utdødde hominider (menneskearter). Atferd omfatter homo sapiens evne til å tenke abstrakt og til å vise kreativitet. Disse trekkene blir som regel satt i sammenheng med utviklingen av språk.[1]

Det er to hovedteorier til hvordan moderne menneskelig atferd har oppstått.[2] En teori hevder at moderne menneskelig atferd oppstått som en plutselig hendelse for rundt 50 000 år siden, muligens som et resultat av en betydelig genetisk mutasjon eller som et resultat av biologisk reorganisering av hjernen som førte til framkomsten av naturlige språk hos menneskene.[3] De som har fremmet denne teorien referer til denne hendelsen som «det store hopp framover» (engelsk Great Leap Forward)[4] eller som senpaleolittiske revolusjon.

Den andre teorien hevder at det aldri var en enkeltstående teknologisk eller kognitiv[5] revolusjon. De som fremmer dette synet argumenterer for at moderne menneskelig atferd er hovedsakelig resultatet av gradvis akkumulering av kunnskap, dyktighet og kultur som skjedde over hundrevis av tusener av år i den menneskelige evolusjon.[6] Blant de som har fremmet dette synet er blant annet Stephen Oppenheimer i hans bok Out of Eden, og John Skoyles og Dorion Sagan i deres bok Up from Dragons: The evolution of human intelligence.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Moderne menneskelig atferd er observert i kulturelle allmennheter som er nøkkelelementer delt av alle menneskegrupper gjennom hele menneskehetens historie. Eksempler på elementer som kan bli betraktet som kulturelle allmennheter er språk, religion, kunst, musikk, myte, matlaging, leke, og spøk.[7] Mens en del av disse trekkene skiller homo sapiens fra andre arter i deres grad av artikulering av språk basert på kultur har de alle analogier i dyrenes etologi.[8] Ettersom kulturelle allmennheter er funnet i alle kulturer, inkludert i den del av de mest isolert innfødte grupper, mener forskerne at disse trekkene må ha utviklet seg eller blitt oppfunnet i Afrika før menneskene utvandret.[9][10]

Klassiske bevis på moderne menneskelig atferd er:

En enklere bevisdefinisjon er steinblader, perlehalsbånd, gravlegging, beinredskaper, og oppfatning av skjønnhet.[11]

Tidsberegning[rediger | rediger kilde]

Om moderne menneskelig atferd oppsto som en enkeltstående hendelse eller utviklet seg gradvis er et stridsemne ble forskerne.

Det store hoppet framover[rediger | rediger kilde]

Tosidige steinspisser, oker med abstrakt mønster og beinverktøy fra Blombos-grotten i Sør-Afrika, en av de eldste funnstedene for spor etter moderne menneskelig atferd, ca 75 000-80 000 år gamle.
Redskap fra moustérienkulturen i France.

De som fremmer denne teorien at det var et stort, brått hopp framover som skjedde en gang for 50 000 eller 40 000 år siden i Afrika eller i Europa. De hevder at mennesker som levde for rundt 50 000 år siden var primitive og skilte seg ikke fra andre hominider som neandertalere eller homo erectus. Teorien baseres på komplekse gjenstander, som kunstverk og beinredskaper fra senpaleolittisk tid, som tilsynelatende brått oppsto i de fossile nedtegnelsene. De argumenterer at slike gjenstander var fraværende fra tiden før, noe som indikerer at tidligere menneskearter manglet de kognitive evnene som kreves for å skape slike gjenstander.

Jared Diamond hevder mennesker i acheuléenkulturen|acheuléen- og moustérienkulturen levde i en tilsynelatende stagnasjon og hadde tilsynelatende liten kulturell forandreing. Dette ble fulgt av en brå og plutselig oppblomstring av dyktig utført framstilling av redskaper av bein og stein, kompliserte våpen, skulptur, grottemaleri, kroppspynt, og handel over lange distanser. Menneskene ekspanderte også til hittil ubebodde områder og miljøer som Australia og nordlige Eurasia.[12]

Det store hoppet framfor skjedde samtidig med at neandertalerne døde ut, og det har blitt foreslått at påvirkning fra Cro-Magnon-mennesket førte til at de døde ut.

I henhold til denne modellen var framkomsten av anatomiske moderne mennesker, det vil si Cro-Magnon-mennesket, gikk forut framkomsten av moderne menneskelig atferd med over 100 000 år.

Hypotesen om kontinuitet[rediger | rediger kilde]

Perlehalsbånd av nassarius kraussianus som er avdekket fra 75 000 gamle nivåer i Blombos-grotten. De er gjort med et redskap av bein.

De som har fremmet hypotesen om kontinuitet hevder at ingen enkeltstående genetisk eller biologisk endring er ansvarlig for at moderne menneskelig atferd oppsto. Isteden var det et resultat av sosiokulturelle og sosiobiologiske evolusjon som skjedde i løpet av hundrevis av tusener av år.

Bilde av et halvt dyr, halvt menneske i paleolittisk grottemaleri iDordogne i Frankrike. Disse kan muligens tolkes som bevis for tidlig sjamisk praksis i steinalderen.

De som fremmer denne teorien baserer deres antagelser på bevis for moderne menneskelig atferd som kan bli sett i mellomsteinalderen for rundt 250 000 og 50 000 år siden at et antall steder i Afrika og i Levanten. En rituell grav med gravgods ved Qafzeh har blitt datert til rundt 90 000 år siden. Bruken av pigment som er notert ned ved flere steder fra mellomsteinalderen i Afrika er datert tilbake til mer enn 100 000 år.

Det er med andre ikke et tidspunkt som peker seg ut for en brå og plutselig endring, men oppstått gradvis over tid. Hva som synes å opptre som en teknologisk revolusjon i begynnelsen av senpaleolittisk tid er mest sannsynlig et resultat av økende kulturell utveksling som skjedde på grunn av økt befolkningsvekst. Befolkningstettheten var den samme da mennesket i Sør-Sahara,‭ Europa og Midtøsten fikk en moderne atferd,‭ på tross av at dette skjedde på forskjellige tidspunkter, og det forklarer at utviklingen i Sør-Sahara forsvant i en periode. Årsaken var ifølge forskerne at området ble relativt tynt befolket. Komplekse ferdighetene som mennesket hadde lært fra sine forfedre kunne bare opprettholdes hvis mennesket hadde tilstrekkelig interaksjon med andre mennesker. ‬[13]

Den relative raske takt i den kulturelle evolusjonen i løpet av senpaleolittisk tid kan ha blitt utløst av ugunstige miljøforhold som regnfattighet og tørke som oppsto på grunn av at istiden var på sitt høyeste og som bant opp vann.[1] De som støtter kontinuitet betviler at anatomiske moderne mennesker kom før moderne menneskelig atferd ved at endringer i menneskelig anatomi og atferd skjedde gradvis.[6] Funnene til Curtis Marean og hans kollegaer om fiske og bruk av symboler som dateres tilbake til 164 000 år siden langs den sørafrikanske kysten har støttet denne analysen med stor styrke.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mellars, Paul (2006): «Why did modern human populations disperse from Africa ca. 60,000 years ago?». Proceedings of the National Academy of Sciences 103: 9381. doi: 10.1073/pnas.0510792103. PMID 16772383.
  2. ^ Mayell, Hillary (2003): When Did «Modern» Behavior Emerge in Humans?
  3. ^ Ehrlich, Paul R. (2002): Human Natures: Genes, Cultures, and the Human Prospect. Island Press. ss. 159–160. ISBN 978-1-559-63779-4.
  4. ^ Diamond, Jared (1999): Guns, Germs, and Steel: The Fate of Human Societies. W. W. Norton. s. 39. ISBN 978-0-393-31755-8.
  5. ^ Kognitiv: det som har med fornuftsbestemt og erfaringsbegrunnet erkjennelse å gjøre
  6. ^ a b Mcbrearty (2000): The revolution that wasn’t: a new interpretation of the origin of modern human behavior (PDF).
  7. ^ Wade, Nicholas (15. juli 2003): «Leap to language». New York Times.
  8. ^ «80,000-year-old Beads Shed Light on Early Culture». Livescience.com. 18. juni 2007.
  9. ^ Buller, David (2005): Adapting Minds: Evolutionary Psychology and the Persistent Quest for Human Nature. PMIT Press. ISBN 0262025795. ss. 468
  10. ^ «Three distinct human populations». Accessexcellence.org.
  11. ^ Denne setningen har en mer poetisk snert på engelsk hvor den kalles for atferdens B’er: «blades, beads, burials, bone toolmaking, and beauty». Calvin, William H.: A Brief History of the Mind (Oxford University Press 2004), kapittel 9. Williamcalvin.com.
  12. ^ Diamond, Jared (1992): The Third Chimpanzee. Harper Perennial. ISBN 978-0-060-98403-8. ss. 47–57.
  13. ^ Irene Berg Sørensen (2009): «Mye folk gav kulturell eksplosjon», Forskning.no, 24. juni 2009
  14. ^ «Schwarz, J». Uwnews.org. 17. oktober 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mithen, Steven (1999): The Prehistory of the Mind: The Cognitive Origins of Art, Religion and Science, Thames & Hudson, ISBN 978-0500281000.
  • «Late Pleistocene Demography and the Appearance of Modern Human Behavior»,‭ ‬Science‭, ‬5.‭ juni‭ ‬2009:‭ ‬Vol.‭ ‬324.‭ ‬no.‭ ‬5932,‭ ss.‭ ‬1298-1301,‭ ‬DOI:‭ ‬10.1126/science.‭ ‬1170165‭

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]