Midlothian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen omhandler regionen Midlothian i Skottland. Se også Midlothian.
Midlothian
Midlothian in Scotland.svg
LandStorbritannia Storbritannia
Areal353,68 km²[1]
Befolkning92 460[2] (2019)
Bef.tetthet261,42 innb./km²
Nettsidewww.midlothian.gov.uk/

Midlothian
55°53′39″N 3°04′07″V
Midlothian på Commons

Midlothian er en av Skottlands regioner, og et stattholderskap. Det grenser mot South Lanarkshire, Scottish Borders, East Lothian, City of Edinburgh og West Lothian. Administrasjonsbyen er Dalkeith.

Det finnes også et tradisjonelt grevskap med samme navn. For dette brukes ofte den eldre skrivemåten Mid Lothian, eller det alternative navnet Edinburghshire. Som sistnevnte antyder, omfatter det City of Edinburgh. Det grenser mot West Lothian, Lanarkshire, Peeblesshire, Berwickshire og East Lothian.

Historie[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke for slaget ved Roslin i 1303
Lothian Chambers, det tidligere hovedkvarteret til Midlothian County Council, nå hjemmet til Edinburghs fransk konsulat og Franske institutt for Skottland

Etter at den romerske okkupasjonen av Britannia sluttet på 400-tallet, ble Lothian befolket av et folk som snakket brittonsk og utgjorde en del av Gododdin, innenfor Hen Ogledd eller «Old North». Lothian var også et tradisjonelt navn for denne delen av Skottland som hadde sin opprinnelse i kongeriket Lothian. Det hadde sitt navnet fra kong Loth av Gododdin[3] som styrte fra sin ’hovedstad’ eller samlingssted på høyden Traprain Law på begynnelsen av 500-tallet.[4] På 600-tallet falt Gododdin til anglere, og Lothian ble en del av kongeriket Bernicia. Bernicia forente seg til kongeriket Northumbria som selv ble en del av det tidlige kongeriket England. Lothian kom under kontroll av de skotske kongene på 900-tallet.

I middelalderen var Lothian åsted for flere historiske konflikter mellom kongedømmene Skottland og England. Slaget ved Roslin fant sted i 1303 ved Roslin som en del av den første skotske uavhengighetskrigen. En skotsk hær ledet av Simon Fraser og John Comyn beseiret en hær ledet av den engelske kommandanten John Segrave.[5][6]

Sammen med andre deler av Lothians var området involvert i Henrik VIII av Englands Rough Wooing («grove beiling»), en krig med England mellom 1543 og 1551 da det skotske protektoratet hadde brutt forlovelsen mellom dronning Maria Stuart og den engelske tronarvingen.[7] Festningen Roslin Castle, sete for jarlen av Caithness, ble ødelagt i 1544 av hæren til Henrik VIII.[8]

På 1600-tallet var området med i krigen om de tre kongedømmene, der general George Monck hadde sin base på Dalkeith Castle som det engelske samveldets kommandør i Skottland.[9] Etter monarkiet ble gjeninnført,[10] kulminerte Pentland-opprøret i regionen med slaget ved Rullion Green i 1666, en avgjørende seier for regjeringsstyrkene mot de opprørske konvenanterne.[11]

I 1650 kom Oliver Cromwells hær til Dalkeith. Hans offiser general George Monck var kommandør i Skottland, og regjeringen i landet var basert på Dalkeith Palace.[9]

Den politiske kampanjen i Midlothian i årene 1878-80 av den britiske liberale politikeren William Gladstone har gått inn i historien som et tidlig eksempel på moderne politisk kampanje, noe som resulterte i at Gladstone tok valgkretsen Midlothian fra det mangeårige konservative parlamentsmedlemmet William Montagu-Douglas-Scott, 6. hertug av Buccleuch, og fortsatte deretter med å bli britisk statsminister.[12][13]

Loven om lokalstyre i Skottland fra 1889 etablerte et ensartet system med grevskapsråd (County Council) og og endret grensene for mange av Skottlands grevskap. Deretter ble Midlothian County Council opprettet i 1890. Midlothian County Council var basert på Lothian Chambers i Edinburgh.[14] Under lokale regjeringsreformer i 1975 ble Midlothian et distriktsråd i Lothian-regionen, og i 1996 ble det nåværende enhetsrådsområdet opprettet. Den inneholder byene Dalkeith, Bonnyrigg og Penicuik, samt en del av Pentland Hills Regional Park, Rosslyn Chapel og Dalkeith Palace.

Den 1. juni 1978 ble Midlothian vennskapsbyer med amerikanske Midlothian, Illinois, en forstad til Chicago.[15]

Byer og landsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://ons.maps.arcgis.com/home/item.html?id=a79de233ad254a6d9f76298e666abb2b.
  2. ^ http://statistics.gov.scot/data/population-estimates-current-geographic-boundaries.
  3. ^ «Lothian», Undiscovered Scotland
  4. ^ «Traprain Law», Undiscovered Scotland
  5. ^ «Battle of Roslin», Historic Environment Scotland
  6. ^ «Roslin 1303: Scotland’s forgotten battle», The Scotsman 24. februar 2017
  7. ^ Bonner, Elizabeth A. (1997): «The Genesis of Henry VIII's 'Rough Wooing' of the Scots», Northern History 33.1, s. 36–53.
  8. ^ Spratt, Andrew: «Reconstruction of Roslin Castle», Maybole.org
  9. ^ a b Gile, Jessica (2003): The History of Dalkeith House and Estate (PDF), University of Wisconsin
  10. ^ «Oliver Cromwell and the Restoration of Charles II», Britain Express
  11. ^ Historic Scotland: «Battle of Rullion Green» (PDF).
  12. ^ Little, Tony: «The Midlothian Campaign», Liberal History
  13. ^ Gold, Ellen Reid (1973): Gladstone in Midlothian: A Rhetorical Analysis of His 1879 Campaign (PDF), University of Illinois at Urbana-Champaign ProQuest Dissertations Publishing, 7405578.
  14. ^ Historic Environment Scotland: «59-63 George IV Bridge, Lothian Chambers, including boundary balustrade (LB27674)»
  15. ^ «Midlothian», Alchetron

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Midlothian&oldid=23015850»