Hopp til innhold

Meldorf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meldorf

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatSchleswig-Holsteins flagg Schleswig-Holstein
DistriktDitmarsken
AmtMidtre Ditmarsken
Postnummer25704
Retningsnummer04832
Areal21,25 km²
Befolkning7 423 (31. mars 2010)
Bef.tetthet349,32 innb./km²
Høyde o.h.6 meter
Nettsidewww.meldorf-nordsee.de
Politikk
BorgermesterReinhard Pissowotzki (WMF)
Posisjonskart
Meldorf ligger i Tyskland
Meldorf
Meldorf
Meldorf (Tyskland)
Kart
Meldorf
54°05′00″N 9°04′00″Ø

Fra Meldorf sentrum

Meldorf (lavtysk: Möldörp eller Meldörp, folkemunne: Melle) er en kommune i Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Fra 2008 er Meldorf administrasjonssentrum i Midtre Ditmarskens amt etter tidligere å ha vært amtsfri by. Meldorf fikk bystatus allerede i 1256, og inntil den ditmarskske bonderepublikkens fall i 1559 var byen å regne som regionens hovedstad. I dag er byen Ditmarskens tredje største. 31. mars 2010 hadde Meldorf 7 423 innbyggere.[1]

Meldorf kirke, der den erobrede dannebrogsfanen skal ha hengt, om det da ikke var i kirken i Wöhrden.

Tallrike arkeologiske funn fra tidlig vikingtid har blitt gjort i området, herunder den kjente Meldorf-fibulaen[2] funnet i 1979, en fibula med fire bokstaver fra det 1. århundre hvis betydning er uklar. Fibulaen kommer antagelig fra en kvinnes branngrav.

I 1076 nevner Adam av Bremen at hovedkirken i Ditmarsken ligger i Meldorf. Stedet fikk bystatus i 1265 og fungerte i lang tid som hovedstad i den selvstendige bonderepublikken som var alliert med Hansaforbundet. Byen ble stormet av kong Hans av Danmark, Norge og Sverige 13. februar 1500, idet kongen forsøkte å erobre republikken. Året før hadde han i landdagen i Rendsburg forlangt at ditmarskerne skulle inngå i hans kongedømme og skatte 15.000 Mark årlig. Meldorf falt så å si uten kamp, siden alle som kunne, hadde flyktet og trukket seg tilbake bak en gammel skanse, på plattysk kalt Dusenddüwelswarf (høytysk: Tausendteufelswall = tusendjevlemuren) ved Hemmingstedt. Denne skansen sperret i første omgang veien for den fremrykkende hæren.[3]

De 130 som var for syke eller gamle til å slå følge, ble drept av kong Hans' leiesoldater, kjent som «den svarte garde».[4] Fire tusen av dem førte han med seg, og de slo seg ned i Meldorf. Flere tiår senere ble det avholdt årlige sjelemesser for de 130 sivile som ble drept i massakren.[5]

Den danske hæren var selvsikker og uorganisert, og ble slått av en mye mindre bondehær i slaget ved Hemmingstedt samme år. Det sies at den opprinnelige dannebrogsfanen fra slaget ved Lyndanisse i 1219 ble erobret av de seirende ditmarskerne ved Hemmingstedt[6] og deretter hengt opp i kirken i Meldorf, alternativt i kirken i Wöhrden;[7] men ingen har noen formening om hvor den kan ha blitt av i senere tid. I 1559 ble imidlertid republikken overvunnet av Danmark og Holstein, og Meldorf mistet statusen som hovedstad. Hovedstaden ble flyttet til byen Heide, som hadde utviklet en større økonomi. I 1598 mistet Meldorf tillike bystatusen, men fikk senere tilbake denne i 1870.

I katolsk tid lå det et dominikanerkloster i Meldorf.[8] Klosteret kom senere i bruk som skole.[9]

Frem til 1970 var byen administrasjonssentrum i Sør-Ditmarsken krets.

Kjente personer fra Meldorf

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Statistische Berichte» (PDF) (på tysk). Statistikamt Nord. 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2012. Besøkt 4. mars 2011. 
  2. ^ https://web.archive.org/web/20070403023400/http://www.hf.uib.no/i/nordisk/handbok/illustrasjonar/Ill-3-5_(Meldorf-fibula).jpg
  3. ^ https://www.welt.de/geschichte/article157901855/Unheimliche-Waffe-brachte-Bauernpack-den-Sieg.html
  4. ^ http://www.kriegsreisende.de/neuzeit/schwarze-garde.htm
  5. ^ Øystein Hellesøe Brekke: Knut Alvssons krig (s. 68), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2017, ISBN 978-82-419-1453-8
  6. ^ [1] A.D. Jørgensen: Undersøgelser vedrørende Danebroge, 1887
  7. ^ [2] Kai Flor: Om Dannebrog jeg ved. Dannebrogs Historie
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2020. Besøkt 23. juni 2020. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juni 2020. Besøkt 23. juni 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]