Wesselburen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wesselburen
Luftaufnahmen Nordseekueste 2012-05-by-RaBoe-351.jpg

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatSchleswig-Holstein Schleswig-Holstein
DistriktDitmarsken
AmtBüsum-Wesselburens amt
TidssoneUTC+01:00, UTC+2:00
Areal5,14 kvadratkilometer
Befolkning3 004 (31. desember 2014[1])
Bef.tetthet656,03 innb./kvadratkilometer
Høyde over havet2 meter
NettsideNettside
Politikk
BorgermesterHeinz-Werner Bruhs (CDU)
Beliggenhet

Wesselburen
54°13′00″N 8°55′00″Ø

Wesselburen (IPA: [vɛsəlˈbuːʁən]) er en bykommune i Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Byen ligger nært Eiders utløp i Nordsjøen, 11 km nordvest for Ditmarskens største by, Heide. Den 31. desember 2014 hadde kommunen 3 004 innbyggere. Wesselburen tilhører Büsum-Wesselburens amt.

Bebyggelsen ble opprinnelig anlagt på to høyder i marsklandskapet. Bystrukturen med hovedveiene som strekker seg ut fra Sankt Bartholomeus-kirken, som ligger på byens høyeste punkt, er dokumentert på 1100-tallet. Siden 1625 har det blitt holdt markeder på stedet. I 1736 brant nesten hele bebyggelsen til grunnen, og måtte derfor gjenoppbygges. I 1865 ble det grunnlagt en lokalavis, og fra 1868 til 1970 var Wesselburen sete for en førsteinstansdomstol. I siste halvdel av 1800-tallet ble det også fremstilt sukker av roer her. Fabrikken ble senere omlagt til produksjon av surkål, nedlagt i 1995. Jernbaneforbindelsen mellom Wesselburen og Heide åpnet i 1878, og i 1883 ble linjen forlenget til havnebyen Büsum.

Wesselburen ble en egen amtsfri bykommune i 1899.[2] Administrasjonen for det omkringliggende Wesselburens amt lå også i byen. I 2008 ble Wesselburen en amtstilhørig bykommune og lagt til det nye Büsum-Wesselburens amt med administrasjon i Büsum. Wesselburen har beholdt sin bystatus, som ikke har noen kommunalrettslig betydning.

Forfatteren Adolf Bartels (1862–1945) kom fra Wesselburen og ble utnevnt til æresborger og fikk en gate oppkalt etter seg i 1964. Avgjørelsen vakte harme utenfor byen, ettersom Bartels sympatiserte sterkt med nazismen. Gaten skiftet igjen navn i 1966, og æresborgerskapet ble først inndratt i 1986.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistikamt Nord – Bevölkerung der Gemeinden in Schleswig-Holstein 4. Quartal 2014 (XLSX)
  2. ^ Die Bevölkerung der Gemeinden in Schleswig-Holstein 1867–1970 (tysk). Kiel: Statistisches Landesamt Schleswig-Holstein. 1972. s. 55. 
  3. ^ Gietzelt, Martin (31. mai 2007). «Das übermalte Bewusstsein. 'Braunes' Lehrpersonal in Büsum und dreiste Abiturienten» (tysk). Arkivert fra originalen 27. februar 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]