Landdag (historisk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Landdagen i Hertugdømmet Westfalen ble fra senmiddelalderen, gjennom tidlig moderne tid og helt til 1806 holdt i rådhuset i Arnsberg.
Landständepokal (Landstandpokalen) ble i 1667 gitt av Maximilian Heinrich av Bayern til landdagen i Hertugdømmet Wesfalen.

Landdag (historisk) (latin: dietas) var i senmiddelalderen og tidlig moderne tid stenderforsamlingen eller landskapsforsamlinger i tyske småstater. Det tyske ordet for en slik småstat er Land (flertall Länder).

Navnets opprinnelse og senere bruk[rediger | rediger kilde]

Da forsamlingene opprinnelig kun satt sammen én dag og forhandlet om saker som angikk landet, ble møtet kalt land – dag. Den latinske betegnelse dietas er på samme måte avledet av det latinske ord for dag, nemlig dies.

Navnet landdag gikk etterhvert over til folkerepresentasjonen i 1800-tallets tyske stater innen forbundet, på de østerrikske lands representative forsamlinger og videre til folkerepresentasjonen i de enkelte land i det tyske keiserdømme.[1] En provinsiallanddag var landdagen i en prøyssisk provins. Finland hadde 1809–1906 en stenderlanddag og i perioden 1907–18 en folkevalgt landdag.

Idag brukes brukes ordet landdag i Lichtensteins landdag, i de tyske landesparlamenter, i de Østerrikske landesparlamenter og i Sør-Tyrols landdag.

Uttrykket er videreutviklet bl.a. i navnet på den svenske nasjonalforsamlingen Riksdagen og det tyske direktevalgte parlamentet Forbundsdagen.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Landdagenes opprinnelige funksjon var å skrive ut skatter som fyrsten ikke kunne gjøre uten samtykke fra stenderne.[2] Bakgrunnen var bl.a. at mange av fyrstedømmene på 1400-tallet hadde stor gjeld. Landdgenes oppgaver utviklet seg senere slik at den fikk medbestemmelse i andre saker.

Medlemmene av landdagen ble valgt av stenderne, så spranget er langt til dagens folkevalgte parlamenter. Imidlertid utgjorde landdagen en motvekt til fyrsten og den kan i dette perspektiv sies å utgjøre en forløper til parlamentet slik vi kjenner det idag.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Buchda: Reichsstände und Landstände in Deutschland im 16. und 17. Jahrhundert. I: Heinz Rausch: Die geschichtlichen Grundlagen der modernen Volksvertretung. Die Entwicklung von den mittelalterlichen Korporationen zu den modernen Parlamenten. Bind 2: Reichsstände und Landstände. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1974, ISBN 3-534-06911-0, (Wege der Forschung 469), S. 211–241.
  • Dietrich Gerhard (Utg.): Ständische Vertretungen in Europa im 17. und 18. Jahrhundert. 2. uendrete opplag. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1974, ISBN 3-525-35332-4, (Veröffentlichungen des Max-Planck-Instituts für Geschichte 27), (Studies presented to the International Commission for the History of Representative and Parliamentary Institutions 37).

Referanser[rediger | rediger kilde]