Laura Gundersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Laura Gundersen
Lauragundersen.gif
Født27. mai 1832[1]Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død25. des. 1898[1]Rediger på Wikidata (66 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Ektefelle Sigvard Gundersen (1864–)[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Laura Sofie Coucheron Gundersen (født Svendsen 27. mai 1833 i Bergen, død 25. desember 1898 i Kristiania) var en norsk skuespiller.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Laura Gundersens foreldre, Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840) og Beate Marie Coucheron (1799–1837), døde begge tidlig, og hun ble oppfostret hos fremmede.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1849, 17 år gammel, kom hun til Christiania som korsanger i en gjestende italiensk teatertrupp. Hun ble som første norske ansatt ved det danske etablissementet Christiania Theater, og i 1850 debuterte hun som Regisse i den romantiske tragedien Svend Dyrings hus med tekst av Henrik Hertz og musikk av Henrik Rung.[3] Hun var ved Christiania Theater størstedelen av karrieren, bare avbrutt av et engasjement ved det Bjørnstjerne Bjørnson-ledede Møllergatens Teater i 1870 til 1872.

En periode var Gundersen forlovet med politikeren Ole Richter, men hun giftet seg i 1864 med skuespilleren Sigvard Gundersen fra Kristiansand.[3] Ekteparet er gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Laura Gundersen ca. 1880-1885. Oslo bymuseums samlinger
Sigvard og Laura Gundersens grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Ved Christiania Theater spilte Gundersen en rekke store roller i klassiske tragedier og romantiske dramaer, og ble regnet som landets største scenekunstner. Hun skapte flere minneverdige roller i dramaer av Shakespeare, Ibsen, Goethe og Bjørnson. Blant annet urfremførte hun Bjørnsons melodrama Bergljot til musikk av Edvard Grieg på Christiania Theater 1885.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Gundersens danskinspirerte, romantiske spillestil gikk etter hvert ut på dato, og hun fikk færre roller da teateret orienterte seg mot en mer realistisk, «norsk» stil. Hun forsøkte å finne fram til en norsk, kvinnelig spillemåte, et arbeid som Johanne Dybwad gjenopptok på 1900-tallet.

Det finnes en Laura Gundersens gate både i Oslo og Bergen.

Æresbevisninger og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1875 feiret Laura Gundersen sitt 25-årsjubileum som skuespiller. I den anledning ble hun tildelt den svensk-norske kongelige medaljen «Litteris et Artibus». En portrettbyste av Laura Gundersen ble i 1880 avduket i foajeen på Kristiania Teater.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Laura Sofie Coucheron Gundersen, Norsk biografisk leksikon ID Laura_Gundersen, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  3. ^ a b c Nordisk familjebok , Gundersen, Laura Sofie Coucheron
  4. ^ «Laura Sofie Coucheron Gundersen (1832 - 1898)». Flickr. Salmonsens konversationsleksikon. Besøkt 5. april 2017. «Ved sit 25-aars Jubilæum fik hun Medaillen Litteris et Artibus, og hendes Buste i Marmor blev opstillet i Teatret ved 30-aars Jubilæet.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]