Laura Gundersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laura Gundersen
Lauragundersen.gif
Født 27. mai 1832
Bergen
Død 25. des. 1898
Oslo
Begravet Vår Frelsers gravlund
Ektefelle Sigvard Gundersen
Statsborger i Norge

Laura Sofie Coucheron Gundersen (født Svendsen 27. mai 1833 i Bergen, død 25. desember 1898 i Kristiania) var en norsk skuespiller.[1]

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Da begge foreldrene, Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840) og Beate Marie Coucheron (1799–1837), døde tidlig, ble Gundersen oppfostret hos fremmede.

I 1849, 17 år gammel, kom hun til Christiania som korsanger i en gjestende italiensk teatertrupp. Hun ble som første norske ansatt ved det danske etablissementet Christiania Theater, og i 1850 debuterte hun som Regisse i den romantiske tragedien Svend Dyrings hus med tekst av Henrik Hertz og musikk av Henrik Rung.[1] Hun var ved [Christiania Theater størstedelen av sin karriere, bare avbrutt av et engasjement ved det Bjørnstjerne Bjørnson-ledede Møllergatens Teater i 1870 til 1872.

En periode var Gundersen forlovet med politikeren Ole Richter, men giftet seg i 1864 med skuespilleren Sigvard Gundersen fra Kristiansand.[1] Ekteparet er gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Virke og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Laura Gundersen ca. 1880-1885. Oslo bymuseums samlinger
Sigvard og Laura Gundersens grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Ved Christiania Theater spilte Gundersen en rekke store roller i klassiske tragedier og romantiske dramaer, og ble regnet som landets største scenekunstner. Hun skapte flere minneverdige roller i dramaer av Shakespeare, Ibsen, Goethe og Bjørnstjerne Bjørnson. Blant annet urfremførte hun Bjørnsons melodrama Bergljot til musikk av Edvard Grieg på Christiania Theater 1885.

Gundersens danskinspirerte, romantiske spillestil gikk etterhvert ut på dato, og da teateret ble fornorsket med en mer realistisk stil, fikk hun færre roller. Hun forsøkte å finne fram til en norsk, kvinnelig spillemåte, et arbeid som Johanne Dybwad gjenopptok på 1900-tallet.

Det finnes en Laura Gundersens gate både i Oslo og Bergen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]