Hopp til innhold

Franz Rosenzweig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Rosenzweig
Født25. des. 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kassel
Død10. des. 1929[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (42 år)
Frankfurt
BeskjeftigelseFilosof, oversetter, historiker, bibeloversetter, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlbert-Ludwigs-Universität
FarGeorg Rosenzweig[6]
MorAdele Alsberg[6]
BarnRafael Rosenzweig
Nasjonalitettysk
GravlagtNeuer Jüdischer Friedhof (Eckenheimer Landstraße)

Minnetavle for Franz Rosenzweig på hans bolighus i Frankfurt

Franz Rosenzweig (født 25. desember 1886 i Kassel, død 10. desember 1929 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof,[7] og en av de mest innflytelsesrike moderne jødiske religiøse tenkere.[8]

Han ble født i en overveiende assimilert jødisk familie i Kassel, som kun i liten grad fulgte jødiske tradisjoner. Hans utdannelse var hovedsakelig sekulær, og han studerte historie og filosofi ved universitetene i Göttingen, München og Freiburg.[7]

Mens han arbeidet med sin doktoravhandling om den tyske filsofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel, reagerte Rosenzweig på Hegels idealisme, og gikk heller inn for en eksistensialistisk tilnærmelse.[9]

Rosenzweig vurderte en tid å konvertere til kristendommen, under innflytelse fra familiemedlemmer og venner som hadde gjort det samme, men fra 1913 begynte han å beskjeftige seg med jødisk filosofi.[7] Hans brev til vennen Eugen Rosenstock-Huessy, som selv hadde konvertert fra jødedommen til kristendommen, har blitt publisert som Jødedom til tross for kristendom. Rosenzweig ble senere student hos Hermann Cohen.[10]

Rosenzweigs hovedverk, Stern der Erlösung, forsøker å skildre forholdet mellom Gud, menneskeheten og verden. Han kritiserer vestlig filosofi, særlig Hegels, på et etisk grunnlag.[11]

Rosenzweig samarbeidet også med Martin Buber, en annen jødisk tenker, om en kontroversiell nyoversettelse av det gamle testamente fra hebraisk til tysk.[12]

Han grunnla dessuten det som ble kjent som Lehrhaus, en institusjon hvor jøder kunne gjenoppdage og studere sin jødiske arv.[13] Lehrhaus utdannet mange fremstående jødiske intellektuelle frem til nazistene stengte det.[14]

Verker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Hegel und der Staat, 1920
  • Bildung und kein Ende, 1920
  • Der Stern der Erlösung, 1921
  • Das Büchlein vom gesunden und kranken Menschenverstand 1922
  • Sechzig Hymnen und Gedichte des Jehuda Halevi, 1924
  • Die fünf Bücher der Weisung, 1925
  • Zweistromland, 1926
  • Briefe eines Nichtzionisten an einen Antizionisten, 1929

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Franz-Rosenzweig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118602802, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53382[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Frankfurter Personenlexikon, Frankfurter-Personenlexikon-ID 937[Hentet fra Wikidata]
  5. Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3816, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 3 Om Rosenzweig på nettsiden til Internationale Rosenzweiggesellschaft E.G. Arkivert 2016-04-11, hos Wayback Machine.
  8. Standford Encyclopedia of Philosophy om Franz Rosenzweig
  9. Jewish Virtual Library om Franz Rosenzweig
  10. Barbara Ellen Galli: Franz Rosenzweig and Jehuda Halevi (McGill-Queen's University Press, Montreal & Kingston 1995) ISBN 0-7735-1288-8, s. 300
  11. «Enotes om The Star of Redemption (Der Stern der Erlösung. Arkivert fra originalen 9. april 2016. Besøkt 30. mars 2016.
  12. Lawrence Rosenwald: «On the Reception of Buber and Rosenzeig's Bible» i Prooftexts (Indiana University Press) vol. 14, nr. 2 (mai 1994), s. 141
  13. Rabbi Louis Jacobs: «Franz Rosenzweig and the Founding of the Lehrhaus» på My Jewish Learning
  14. «Om Lehrhaus Judaica på nettsidene til The Magnes Collection of Jewish Art and Life, University of California, Berkeley». Arkivert fra originalen 12. april 2016. Besøkt 30. mars 2016.