Franz Rosenzweig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Minnetavle for Franz Rosenzweig på hans bolighus i Frankfurt

Franz Rosenzweig (født 25. desember 1886 i Kassel, død 10. desember 1929 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof,[1] og en av de mest innflytelsesrike moderne jødiske religiøse tenkere.[2]

Han ble født i en overveiende assimilert jødisk familie i Kassel, som kun i liten grad fulgte jødiske tradisjoner. Hans utdannelse var hovedsakelig sekulær, og han studerte historie og filosofi ved universitetene i Göttingen, München og Freiburg.[1]

Mens han arbeidet med sin doktoravhandling om den tyske filsofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel, reagerte Rosenzweig på Hegels idealisme, og gikk heller inn for en eksistensialistisk tilnærmelse.[3]

Rosenzweig vurderte en tid å konvertere til kristendommen, under innflytelse fra familiemedlemmer og venner som hadde gjort det samme, men fra 1913 begynte han å beskjeftige seg med jødisk filosofi.[1] Hans brev til vennen Eugen Rosenstock-Huessy, som selv hadde konvertert fra jødedommen til kristendommen, har blitt publisert som Jødedom til tross for kristendom. Rosenzweig ble senere student hos Hermann Cohen.[4]

Rosenzweigs hovedverk, Stern der Erlösung, forsøker å skildre forholdet mellom Gud, menneskeheten og verden. Han kritiserer vestlig filosofi, særlig Hegels, på et etisk grunnlag.[5]

Rosenzweig samarbeidet også med Martin Buber, en annen jødisk tenker, om en kontroversiell nyoversettelse av det gamle testamente fra hebraisk til tysk.[6]

Han grunnla dessuten det som ble kjent som Lehrhaus, en institusjon hvor jøder kunne gjenoppdage og studere sin jødiske arv.[7] Lehrhaus utdannet mange fremstående jødiske intellektuelle frem til nazistene stengte det.[8]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Hegel und der Staat, 1920
  • Bildung und kein Ende, 1920
  • Der Stern der Erlösung, 1921
  • Das Büchlein vom gesunden und kranken Menschenverstand 1922
  • Sechzig Hymnen und Gedichte des Jehuda Halevi, 1924
  • Die fünf Bücher der Weisung, 1925
  • Zweistromland, 1926
  • Briefe eines Nichtzionisten an einen Antizionisten, 1929

Referanser[rediger | rediger kilde]