Franz Rosenzweig
| Franz Rosenzweig | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. des. 1886[1][2][3][4] Kassel | ||
| Død | 10. des. 1929[1][2][4][5] (42 år) Frankfurt | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, oversetter, historiker, bibeloversetter, teolog | ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Far | Georg Rosenzweig[6] | ||
| Mor | Adele Alsberg[6] | ||
| Barn | Rafael Rosenzweig | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Neuer Jüdischer Friedhof (Eckenheimer Landstraße) | ||
Franz Rosenzweig (født 25. desember 1886 i Kassel, død 10. desember 1929 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof,[7] og en av de mest innflytelsesrike moderne jødiske religiøse tenkere.[8]
Han ble født i en overveiende assimilert jødisk familie i Kassel, som kun i liten grad fulgte jødiske tradisjoner. Hans utdannelse var hovedsakelig sekulær, og han studerte historie og filosofi ved universitetene i Göttingen, München og Freiburg.[7]
Mens han arbeidet med sin doktoravhandling om den tyske filsofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel, reagerte Rosenzweig på Hegels idealisme, og gikk heller inn for en eksistensialistisk tilnærmelse.[9]
Rosenzweig vurderte en tid å konvertere til kristendommen, under innflytelse fra familiemedlemmer og venner som hadde gjort det samme, men fra 1913 begynte han å beskjeftige seg med jødisk filosofi.[7] Hans brev til vennen Eugen Rosenstock-Huessy, som selv hadde konvertert fra jødedommen til kristendommen, har blitt publisert som Jødedom til tross for kristendom. Rosenzweig ble senere student hos Hermann Cohen.[10]
Rosenzweigs hovedverk, Stern der Erlösung, forsøker å skildre forholdet mellom Gud, menneskeheten og verden. Han kritiserer vestlig filosofi, særlig Hegels, på et etisk grunnlag.[11]
Rosenzweig samarbeidet også med Martin Buber, en annen jødisk tenker, om en kontroversiell nyoversettelse av det gamle testamente fra hebraisk til tysk.[12]
Han grunnla dessuten det som ble kjent som Lehrhaus, en institusjon hvor jøder kunne gjenoppdage og studere sin jødiske arv.[13] Lehrhaus utdannet mange fremstående jødiske intellektuelle frem til nazistene stengte det.[14]
Verker (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Hegel und der Staat, 1920
- Bildung und kein Ende, 1920
- Der Stern der Erlösung, 1921
- Das Büchlein vom gesunden und kranken Menschenverstand 1922
- Sechzig Hymnen und Gedichte des Jehuda Halevi, 1924
- Die fünf Bücher der Weisung, 1925
- Zweistromland, 1926
- Briefe eines Nichtzionisten an einen Antizionisten, 1929
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Franz-Rosenzweig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118602802, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53382[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, Frankfurter-Personenlexikon-ID 937[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3816, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Om Rosenzweig på nettsiden til Internationale Rosenzweiggesellschaft E.G. Arkivert 2016-04-11, hos Wayback Machine.
- ^ Standford Encyclopedia of Philosophy om Franz Rosenzweig
- ^ Jewish Virtual Library om Franz Rosenzweig
- ^ Barbara Ellen Galli: Franz Rosenzweig and Jehuda Halevi (McGill-Queen's University Press, Montreal & Kingston 1995) ISBN 0-7735-1288-8, s. 300
- ^ «Enotes om The Star of Redemption (Der Stern der Erlösung)». Arkivert fra originalen 9. april 2016. Besøkt 30. mars 2016.
- ^ Lawrence Rosenwald: «On the Reception of Buber and Rosenzeig's Bible» i Prooftexts (Indiana University Press) vol. 14, nr. 2 (mai 1994), s. 141
- ^ Rabbi Louis Jacobs: «Franz Rosenzweig and the Founding of the Lehrhaus» på My Jewish Learning
- ^ «Om Lehrhaus Judaica på nettsidene til The Magnes Collection of Jewish Art and Life, University of California, Berkeley». Arkivert fra originalen 12. april 2016. Besøkt 30. mars 2016.