Jødiske skrifter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Jødiske skrifter er en norsk bok med et utvalg tekster fra jødedommens etterbibelske religiøse litteratur, redigert av Bente Groth, utgitt i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter i 2002.[1] Alt er oversatt til norsk for denne boken.

Innholdet[rediger | rediger kilde]

Jødiske skrifter inneholder seks grupper av tekster

  1. Fedrenes ord. Traktaten Pirke Avot fra Misjná
  2. Jødisk fortellertradisjon (Aggada)
  3. Liturgiske tekster
  4. Kvinnebønner fra Øst-Europa
  5. Tekster fra Zohar (Kabbala, jødisk mystikk)
  6. Hasidiske fortellinger fra Martin Bubers samling Die Erzählungen der Chassidim

Jødiske tekster fra tiden etter Tempelets fall (år 70) er delvis samlet i Talmud. Andre deler av den rabbinske undervisningen, eller jødiske fortellertradisjonen ble samlet i egne midrashsamlinger, fra 400-tallet. Midrash består av to sjangre eller deler: Halakha – lovstoffet og de religiøse forpliktelsene; og Aggada – fortellingene.

Det jødiske bønnelivet er baserte på faste, nedskrevne bønner. Det finnes bønner for døgnets tider, for årets høytider og for livsfaser. Her omfatter utvalget blant annet «Amida» eller «Attenbønnen», tidebønnen «Shema Israel», «Sørgendes Kaddish», en bønn som fremsies av eldste sønn ved foreldrenes bortgang, og Tkhines, nyere bønner for bruk i hjemmet, nedskrevet på jiddisk på 1600-tallet.

Zohar, og kabbalistisk tradisjon, baserer seg på at fortellingene i Mosebøkene kan forstås på fire nivå: den faktiske historien, de underliggende betydninger og de allegoriske forklaringene, den religiøse lærdommen og for det fjerde Sod, det hemmelige, esoteriske nivået. Utvalget fra Zohar er gjort fra verkets kommentarer til skapelsesberetningene i Første Mosebok.

Utvalget fra de Hasidiske fortellingene, som Buber samlet i flere bind fra og med 1906 inntil den samlede utgaven Die Erzählungen der Chassidim utkom i 1947, er konsentrert om legender om Jisraél ben Elingézer, grunnleggeren av den hasidiske retningen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jødiske skrifter. Tekstutvalg og innledende essay av Bente Groth; oversatt av Espen Arnesen, Torleif Elgvin, Lynn Claire Feinberg og Bente Groth. XLVII, 300 s. Bokklubben, 2002. (Verdens hellige skrifter; 10). ISBN 82-525-4111-9