Ludwig Schwarz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludwig Schwarz
Født4. juni 1940[1][2]Rediger på Wikidata (83 år)
Ružinov
BeskjeftigelseKatolsk prest (1964–), universitetslærer, katolsk biskop (2001–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Wien
NasjonalitetØsterrike
UtmerkelserThe Silver Cross of the Roman Catholic Diocese of Žilina
Våpenskjold
Ludwig Schwarzʼ våpenskjold
Ludwig Schwarz på Commons

Ludwig Schwarz S.D.B. (født 4. juni 1940 i Most pri Bratislave i Slovakia) er en østerriksk ordensgeistlig og emeritert katolsk biskop av Linz.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ludwig Schwarz var den første av ni barn og vokste opp i Most pri Bratislave. Etter familiens utvisning fra Tsjekkoslovakia under Beneš-dekretene i 1945, kom han til Wien. Der gikk han på barneskolen og lavnivået på Fichtnergasse-gymnasiet og så til Don Bosco-gymnasiet i Unterwaltersdorf i en alder av 14 pr. I juni 1959 besto slutteksamen og trådte deretter inn salesianerordenen. Her fullførte han først en toårig pedagogisk praksisperiode, det første året som generalassistent i Unterwaltersdorf, og det andre året i Vinzentinum Klagenfurt studenthjem.[3]

Schwarz studerte filosofi i Unterwaltersdorf, katolsk teologi i Klagenfurt og fra 1961 til 1964 ved Benediktbeuern filosofisk-teologiske universitet.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest den 29. juni 1964 av Augsburg-biskopen Josef Stimpfle; den 5. juli 1964 feiret han sin første messe i menigheten i Neurdberg og var så en kort tid kapellan i Don Bosco menighet i Graz.

Deretter studerte han klassisk filologi og arkeologi ved Universitetet i Wien og var samtidig sykehusprest ved Herz-Jesu-Hospital. I 1970 tok han doktorgraden i filosofi. Fra 1969 til 1978 var han rektor for det interdiocesane seminar for sene prestekall i Horn (Canisiusheim), deretter frem til 1984 provinssuperior for den østerrikske salesianerprovins med base i Wien.

I 1984 ble han direktør for det internasjonale kirkeseminar Don Bosco ved Università Pontificia Salesiana i Roma. Fra 1985 underviste han i klassisk og kristen filologi ved universitetet der. Fra 1993 var han provinsial i den romerske provins for salesianerne («Visitatoria Roma-UPS»).

Fra februar 1999 til februar 2005 var han nasjonal direktør for De pavelige misjonsselskaper i Østerrike (Missio).

Hjelpebiskop i Wien[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til hjelpebiskop i erkebispedømmet Wien og titulærbiskop av Simidicca den 15. oktober 2001. Schwarz mottok sin bispeordinasjon den påfølgende 25. november av kardinalerkebiskop Christoph Schönborn i Stefansdomen i Wien. Medkonsekrerende var biskop Alois Kothgasser S.D.B. av Innsbruck og erkebiskop Ján Sokol av Bratislava-Trnava.

Biskop av Linz[rediger | rediger kilde]

Schwarz ble den 6. juli 2005 utnevnt av Benedikt XVI til biskop av Linz og innsatt i embetet den 18. september.

I motsetning til sin forgjenger Maximilian Aichern, var ikke biskop Schwarz forberedt på å tillate unntak fra kirkens normer. I samsvar med kanonisk lov tillot han lekfolk verken å preke under messer[4] eller utføre vanlige dåp.[5][6] Når det gjelder nattverdens sakrament, holdt han seg til katolsk praksis og forble med nattverd forbeholdt kirkens egne medlemmer.[7]

Biskop Schwarz fikk også en kontrovers i fanget ved utnevnelsen av Gerhard Maria Wagner til hjelpebiskop i hans bispedømme. Wagner var kjent for en rekke teologiske standpunkter som en del østerrikere avviste, og det hjalp ikke at han hadde ytret av Hurricane Katrina var en straff for New Orleans' synder. Mange liberale dekaner i Østerrike tok avstand av at Bispekongregasjonen i Roma med Schwarz' støtte hadde hadde rådet paven til denne utnevnelsen. Wagner takket nei til utnevnelsen,[8] etter to uker med massive utmeldelser fra den katolske kirke.[9]

I juni 2009 avskjediget biskop Schwarz brått Ferdinand Kaineder som pressetalsmann og kommunikasjonssjef for bispedømmet Linz etter at det ble kjent at han og hans kommunikasjonskontor brukte kirkebidrag til å sende til 15.000 unge vre østerrikske katolikker et CD-Card som som klart var i motstrid mot katolsk seksualmoral. Et lekmannsinitiativ tok den kontroversielle ungdoms-CD-en som en mulighet til å oppfordre til boikott av kirkens medlemsavgift og å kreve Kaineders avgang, spesielt siden hans kommunikasjonskontor også var medansvarlig for innholdet på CD-en. Etter diskusjoner som varte i flere dager, bestemte biskop Schwarz seg for å etterkomme lekmannsinitiativets ønsker og avskjediget Kaineder, som så på dette som en «ærekrenkelseskampanje» mot ham.[10][11]

I 2011 avskjediget Schwarz den sterkt kritiserte sogneprest av Kopfinger, pastor Andrzej Skoblicki, skjønt omgjorde denne avgjørelsen kort tid etterpå. I slutten av 2011 aksepterte han Skoblickis frivillige avskjedsønske etter et opphold på grunn av sykdom. Skoblicki ble anklaget for å være ansvarlig for «kultlignende forhold» i sitt prestegjeld og blant annet å ha beskrevet Kopfinger-skolen som «djevelens verk», lærere som «besatt av Satan», uekte barn som «syndens barn» og ugifte kvinner som «konkubiner».[12][13]

Da han nådde aldersgrensen på 75 år, innsendte biskop Schwarz sin aldersbetingede avskjedssøknad i henhold til kanonisk lov. Den 18. november 2015 aksepterte pave Frans denne, og utnevnte Manfred Scheuer til hans etterfølger.[14] Den 17. januar 2016 overrakte Schwarz bispestaven til sin etterfølger ved dennes innsettelse i Mariendom i Linz.[15]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ludwig-schwarz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Biographische Informationen auf der Website der Erzdiözese Wien
  4. ^ Codex des kanonischen Rechtes. Lateinisch-deutsche Ausgabe mit Sachverzeichnis (8. utg.). Kevelaer: Butzon & Bercker. «can. 767, § 1» 
  5. ^ Codex des kanonischen Rechtes. Lateinisch-deutsche Ausgabe mit Sachverzeichnis (8. utg.). Kevelaer: Butzon & Bercker. «can. 861, § 1» 
  6. ^ Enttäuschung in der Diözese Linz: Bischof schränkt Laien weiter ein, Oberösterreichische Nachrichten, 16. mai 2008
  7. ^ Linzer Bischof verweigerte einem evangelischen Pfarrer die Kommunion
  8. ^ Papst um Rücknahme der Ernennung ersucht.
  9. ^ Hunderte Kirchenaustritte in Oberösterreich.
  10. ^ «Lebenslauf Ferdinand Kaineder». kaineder.at. 10. oktober 2021. Besøkt 28. juni 2023. 
  11. ^ «Sprecher der Linzer Diözese muss gehen». religion.orf.at/. 14. juli 2009. Besøkt 28. juni 2023.  Ugyldig |dead-url=1 (hjelp)
  12. ^ Kurier.at, Chronik Oberösterreich (16. desember 2011). «Pfarrer Skoblicki tritt zurück». Besøkt 18. mars 2019. 
  13. ^ Kurier.at, Chronik Oberösterreich (5. desember 2011). «Bischof nimmt Abberufung des Kopflinger Pfarrers zurück». Besøkt 18. mars 2019. 
  14. ^ «Rinuncia del Vescovo di Linz (Austria) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 18. november 2015. Besøkt 18. november 2015. 
  15. ^ [https://web.archive.org/web/20160118053429/http://ooe.orf.at/studio/stories/2752171/ Arkivert 18. januar 2016 hos Wayback Machine. Ein neuer Bischof für Linz - Amtseinführung im TV0 ooe.orf.at 17. januar 2016
  16. ^ schwl, lest 6. februar 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ludwig_Schwarz&oldid=24370627»