Hans Hermann Groër
| Hans Hermann Groër | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. oktober 1919 Wien | ||
| Død | 24. mars 2003 (83 år) Sankt Pölten | ||
| Gravlagt | Stefansdomen | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Livssyn | Den romersk-katolske kirke | ||
Hans Hermann Groër (født 13. oktober 1919 i Wien i Østerrike, død 24. mars 2003 i Sankt Pölten) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Wien 1986–1998 (i praksis egentlig 1995). Han ble kreert til kardinal i 1988 av pave Johannes Paul II. Groër tilhørte benediktinerne.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Wien av tyske foreldre, og flyttet med foreldrene til Tsjekkoslovakia i 1929 og bodde der i ti år. Han hadde tsjekkoslovakisk statsborgerskap frem til 1939, da han kom tilbake til fødelandet, som da var innlemmet i Det tyske rike.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter prestestudier i Østerrike ble han presteviet i 1942 i Wien. Etter tjeneste som feltprest og kapellan var han studieprefekt ved juniorseminaret i Hollabrunn samtidig som han tok utdypende teologiske studier 1946–1952. Han var medlem av lærerfakultetet på Hollabrunn-instituttet 1952–1974, og organiserte tradisjonelle pilegrimsferder til mariavalfartsstedet Roggendorf. Der var han rektor for mariahelligdommen 1969–1976.
I 1974 sluttet han seg til Benediktinerordenen og tok navnet Hermann. Han avla sine høytidelige ordensløfter i 1980. Han var spiritual og kirkerektor for klosterkirken i Mariendorf (ved Roggendorf) 1982–1986.
Erkebiskop, kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til erkebiskop av Wien den 15. juli 1986, og bispeviet i september av kardinal Franz König. Han ble selv kardinal i 1988.
I 1995 frasa han seg den sjelesørgeriske ledelsen for erkebispedømmet etter at det var fremkommet anklager om seksuelt misbruk mot ham.[trenger referanse] Etter at pave Johannes Paul II oppfordret ham det, frasa han seg alle kirkelige plikter og rettigheter som erkebiskop og kardinal og forlot Østerrike i 1998. Han innrømmet aldri noen skyld. Noen borgerlig rettsforfølgelse fant aldri sted, og anklagene mot ham var ikke fremkommet før mange år etter den borgerlige retts foreldelsesfrister var utløpt.[trenger referanse] Etter Vatikanets ønske tilbrakte han flere måneder nær Dresden i Tyskland. Senere levde han som pensjonist i prioratet Sankt Josef i Maria Roggendorf i Østerrike.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Franz König |
Katolsk erkebiskop av Wien |
Etterfølger: Christoph Schönborn |
|
