Hans Hermann Groër
| Hans Hermann Groër | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 13. oktober 1919 Wien |
||
| Død | 24. mars 2003 (83 år) Sankt Pölten |
||
| Gravlagt | Stefansdomen | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Religion | Den romersk-katolske kirke | ||
|
|
|||
Hans Hermann Groër O.S.B. (født 13. oktober 1919 i Wien i Østerrike, død 24. mars 2003 i Sankt Pölten) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Wien 1986–1998 (i praksis egentlig 1995). Han ble kreert til kardinal i 1988 av pave Johannes Paul II.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Wien av tyske foreldre, og flyttet med foreldrene til Tsjekkoslovakia i 1929 og bodde der i ti år. Han hadde tsjekkoslovakisk statsborgerskap frem til 1939, da han kom tilbake til fødelandet, som da var innlemmet i Det tyske rike.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter prestestudier i Østerrike ble han presteviet i 1942 i Wien. Etter tjeneste som feltprest og kapellan var han studieprefekt ved juniorseminaret i Hollabrunn samtidig som han tok utdypende teologiske studier 1946–1952. Han var medlem av lærerfakultetet på Hollabrunn-instituttet 1952–1974, og organiserte tradisjonelle pilegrimsferder til mariavalfartsstedet Roggendorf. Der var han rektor for mariahelligdommen 1969–1976.
I 1974 sluttet han seg til Benediktinerordenen og tok navnet Hermann. Han avla sine høytidelige ordensløfter i 1980. Han var spiritual og kirkerektor for klosterkirken i Mariendorf (ved Roggendorf) 1982–1986.
Erkebiskop, kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til erkebiskop av Wien den 15. juli 1986, og bispeviet i september av kardinal Franz König. Han ble selv kardinal i 1988.
I 1995 frasa han seg den sjelesørgeriske ledelsen for erkebispedømmet etter at det var fremkommet anklager om seksuelt misbruk mot ham. Etter at pave Johannes Paul II oppfordret ham det, frasa han seg alle kirkelige plikter og rettigheter som erkebiskop og kardinal og forlot Østerrike i 1998. Han innrømmet aldri noen skyld. Noen borgerlig rettsforfølgelse fant aldri sted, og anklagene mot ham var ikke fremkommet før mange år etter den borgerlige retts foreldelsesfrister var utløpt. Etter Vatikanets ønske tilbragte han flere måneder nær Dresden i Tyskland. Senere levde han som pensjonist i prioratet Sankt Josef i Maria Roggendorf i Østerrike.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Franz König |
Katolsk erkebiskop av Wien |
Etterfølger: Christoph Schönborn |
|
