Christoph Schönborn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christoph Schönborn
Født22. jan. 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Skalka Castle[5]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1970–), teolog, skribent, universitetslærer, romerskkatolsk biskop (1991–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedInstitut Catholique de Paris
Universitetet i Wien
Universitetet i Paris, Sorbonne
FarHugo-Damian Schönborn[6]
MorEleonore Schönborn[6]
SøskenMichael Schönborn
Philipp Schönborn
NasjonalitetØsterrike
Medlem avDet europeiske akademi for vitenskap og kunst
Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[7]
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Æresdoktor ved Babeș-Bolyai-universitetet (2007)
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester
Vorarlbergs ærestegn (2022)[8]
Æresdoktor (2023)[9]
Våpenskjold
Christoph Schönborns våpenskjold

Christoph Schönborn i 2012

Christoph Schönborn, egentlig grev Christoph Maria Michael Hugo Damian Peter Adalbert von Schönborn (født 22. januar 1945 i Skalken ved Leitmeritz i Böhmen i Tsjekkoslovakia) er erkebiskop av Wien (siden 1995) og kardinal i den katolske kirke.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christoph Schönborn tilhører en gammel adelsslekt, og en rekke medlemmer av hans familie har vært biskoper, fyrstbiskoper, erkebiskoper, kardinaler og tyske kurfyrster (i kraft av geistlige posisjoner). Schönborn er sønn av grev Hugo Damian von Schönborn og baronesse Eleonore Ottilie Hilda Maria von Doblhoff. Foreldrene ble skilt i 1959. Han har to brødre og en søster.

I 1945 måtte familien flykte fra hjembyen til dagens Østerrike. Der bodde Christoph i kortere perioder to steder før han endte opp i Vorarlberg.

Etter Matura i 1963 trådte han inn i Dominikanerordenen, og studerte teologi og filosofi i Bornheim-Walberberg, Wien og Paris.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet av kardinal Franz König den 27. desember 1970 i Wien. Han studerte senere i Regensburg under Joseph Ratzinger. Fra 1975 underviste han som professor i katolsk dogmatikk østkirkelig teologi ved Universitetet i Fribourg. I 1980 ble han medlem den Den hellige stols internasjonale teologkommisjon og 1987 redaksjonssekretær for verdenskatekismen.

Hjelpebiskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]

I 1991 ble han utnevnt til hjelpebiskop av pave Johannes Paul II. Han ble viet i Stefansdomen i Wien. I 1996 ble han koadjutor-erkebiskop i bispedømmet Wien og etterfulgte samme år sin forgjenger Hans Hermann Groër som erkebiskop.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I 1998 ble han utnevnt til kardinal, og samme år ble han valgt til formann for den østerrikske bispekonferanse.

Han er medlem av kongregasjonene for østkirkene, for troslæren, for den katolske utdannelse, og av Det pavelige rådet for kultur og Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv.

Schönborn var regnet som papabile foran konklavet i 2005.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Wovon wir leben können. Das Geheimnis der Eucharistie, Freiburg im Breisgau o.a., 2005. ISBN 3-451-28602-5
  • Mein Jesus. Gedanken zum Evangelium, Wien 2002. ISBN 3-85485-087-5
  • Gott sandte seinen Sohn: Christologie (=Amateca. Lehrbücher zur katholischen Theologie, Bd. 7), Paderborn 2002. ISBN 3-89710-202-1
  • Wähle das Leben. Die christliche Moral nach dem Katechismus der katholischen Kirche, Wien 1998. ISBN 3-85351-156-2
  • Leben für die Kirche. Die Fastenexerzitien des Papstes, Freiburg im Brsg. u.a. 1997. ISBN 3-451-26258-4
  • Quellen unseres Glaubens: Liturgie und Sakramente im Katechismus der Katholischen Kirche, Wien 1996. ISBN 3-85351-116-3
  • Herzstücke unseres Glaubens: das "Credo" im Katechismus der Katholischen Kirche, Wien 1994. ISBN 3-85351-112-0
  • Zur kirchlichen Erbsündenlehre: Stellungnahmen zu einer brennenden Frage, Freiburg im Brsg. u.a. 1991. ISBN 3-89411-303-0
  • Existenz im Übergang. Pilgerschaft, Reinkarnation, Vergöttlichung, Einsiedeln 1987.
  • Einheit im Glauben, Einsiedeln 1984.
  • Die Christus-Ikone. Eine theologische Hinführung, Schaffhausen 1984.(Neuaufl. Wien 1998)
  • Die charismatische Erneuerung und die Kirchen, Regensburg 1977.
  • Sophrone de Jérusalem: vie monastique et confession dogmatique, Paris 1972.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Christoph Kardinal Schönborn, Munzinger IBA 00000021575, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID schonbornch[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage, The Peerage person ID p9839.htm#i98382, oppført som Christof Maria Michael Hugo Damien Peter Adalbert Graf von Schönborn-Wiesentheid[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 147293[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ polabskenoviny.cz, besøkt 4. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.past.va[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ presse.vorarlberg.at[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.kathpress.at[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org schoc.html, lest 25. oktober 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Hans Hermann Groër 
Katolsk erkebiskop av Wien
(1996–)
Etterfølger:
 nåværende