Franz König
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Franz König | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. aug. 1905[1][2][3][4] Rabenstein an der Pielach, Sankt Pölten[5] | ||
| Død | 13. mars 2004[1][2][3][4] (98 år) Wien[6] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1933–)[7] |
||
| Embete | Kardinal (1958–), katolsk biskop (1952–), biskop (1959–1969), titulærbiskop (1952–), Archbishop of Vienna (1956–1985) |
||
| Utdannet ved | Gregoriana, Pontificio Istituto Biblico |
||
| Nasjonalitet | Østerrike |
||
| Gravlagt | Stefansdomen |
||
| Medlem av | Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, American Academy of Arts and Sciences |
||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Concordia-prisen, Bruno Kreiskys menneskerettspris, Hanns Martin Schleyer-prisen (1993), storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, Viktor Frankl-prisen (2002), Æresdoktor ved Universitet i Zagreb, æresdoktor ved universitetet i Krakow, æresdoktor ved Universitetet i Wien[8], æresdoktor ved universitetet i Salzburg, 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2000)[9], storkors av Ungarns fortjenstorden, storkors av republikken Polens fortjenstorden
|
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Franz König (født 3. august 1905 i Warth nær Rabenstein i Østerrike-Ungarn, død 13. mars 2004 i Wien i Østerrike) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var koadjutorbiskop av Sankt Pölten 1952–1956 og erkebiskop av Wien 1956–1985. Han var samtidig president for Sekretariatet for de ikke-troende 1965–1980, og hadde en rekke kontakter med østeuropeiske og østkirkelige kirkeledere.
Han ble kreert til kardinal i 1958 av pave Johannes XXIII, og deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1962.
Han deltok ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Raffaele Scapinelli di Leguigno (1858-1933) *1912
- Kardinal Friedrich Gustav Piffl (1864-1932) *1913
- Biskop Michael Memelauer (1874-1961) *1927
- Kardinal Franz König[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Franz Cardinal Konig, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Franz-Cardinal-Konig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Franz Kardinal König, Munzinger IBA 00000007174, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID konig, besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 24. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org konig.html, lest 25. oktober 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Theodor Innitzer |
Katolsk erkebiskop av Wien |
Etterfølger: Hans Hermann Groër |