Michael Memelauer
| Michael Memelauer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. sep. 1874[1] Wallsee-Sindelburg | ||
| Død | 30. sep. 1961[1] (87 år) Sankt Pölten | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1897–), katolsk biskop (1927–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Michael Memelauer (født 23. september 1874 i Sindelburg i Østerrike-Ungarn, død 30. september 1961 i St. Pölten) var biskop av St. Pölten.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Memelauer gikk på skole i Oed og Stiftsgymnasium Seitenstetten.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han studerte teologi i St. Pölten og ble presteviet den 14. januar 1897 av biskop Johannes Baptist Rößler. Etter å ha vært vikarprest i Haag ble han kooperator[klargjør] i Schrems og deretter fra 1901 i Krems. I 1904 ble han utnevnt til domlkurat[klargjør] for St. Pölten.
Under første verdenskrig var han militærprest i det østerriksk-ungarske kavalleri på Østfronten.
I 1917 ble han domprost og kannik i St. Pölten. Han hadde denne stillingen i ti år.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 18. april 1927 ble Michael Memelauer utnevnt av pave Pius XI til å etterfølge biskop Johannes Baptist Rößler som biskop av St. Pölten. Den 26. mai 1927 ble han presteviet i katedralen i St. Pölten av kardinal Friedrich Gustav Piffl, erkebiskopen av Wien, som ble assistert av biskopene Johannes Maria Gföllner av Linz og titularerkebiskop Josef Pfluger, hjelpebiskop i Wien. Den 31. mai 1927 ble han høytidelig innsatt i embetet. Hans valgte seg mottoet Caritati (av kjærlighet).
I sin nyttårsaftenpreken i 1941 uttalte Memelauer seg mot nasjonalsosialistenes eutanasipolitikk («For vår Herre Gud finnes det ikke noen uverdige liv» - Vor unserem Herrgott gibt es kein unwertes Leben).[2]
Biskop Memelauer ledet bispedømmet St. Pölten i 34 år. Fra 1952 og utover var det ikke lenger mulig for ham å utføre tjenestens ytre oppgaver, som innebar en del reising og besøk, og dette førte til at paven etter hans anmodning tildelte ham en koadjutorbiskop, nemlig den fremtidige erkebiskopen av Wien, Franz König. Pave Pave Pius XII utnevnte senere Franz Žak til titularbiskop av Apollonia og ny biskopskoadjutor for biskop Memelauer med etterfølgelsesrett (1956), og det ble da også han som tiltrådte som bispedømmets St. Pöltens neste biskop den 30. september 1961.
Memelauer er gravlagt i bispekrypten i St. Pölten-katedralen.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Raffaele Scapinelli di Leguigno (1858-1933) *1912
- Kardinal Friedrich Gustav Piffl (1864-1932) *1913
- Biskop Michael Memelauer (1874-1961) *1927[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- F. Schragl: «M. Memelauer», i: E. Gatz (utg.), Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1785/1803 bis 1945, 1983
- D. Seybold, «M. Memelauer - ein unpolitischer Seelsorgebischof?», Diplomarbeit, Wien 1998
- Anita Lackenberger: «Der zu Unrecht vergessene Bischof», i: Himmlisch. Ein Streifzug durch Glaube, Kunst und Welt. (NÖN Edition Spezial), mai 2021, s. 42–45.
- * Vor unserem Herrgott gibt es kein unwertes Leben. Predigt Memelauers in der Silvesterandacht 1941 im Dom, Herausgegeber: DÖW und Diözesanarchiv St. Pölten, ebd. 2017.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008057, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Corinna Bergmann: Der mutige Bischof: Memelauer-Film startet im Frühjahr, 2020-11-14, lest 2020-11-14, Niederösterreichische Nachrichten
- ^ www.catholic-hierarchy.org meme.html, lest 26. oktober 2021