Hopp til innhold

Beatrix Potter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beatrix Potter
FødtHelen Beatrix Potter
28. juli 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
West Brompton
Død22. des. 1943[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (77 år)
Near Sawrey[6]
BeskjeftigelseSkribent, illustratør,[7] kunstmaler,[7] barnebokforfatter,[8] mykolog,[9] vitenskapelig illustratør, botaniker, romanforfatter, naturverner, kunstner[10]
Utdannet vedstyring (1905–1913)
EktefelleWilliam Heelis (1913–; kildekvalitet: cirka)[11][12][13]
Partner(e)Norman Warne[6]
FarRupert William Potter[11]
MorHelen Leech[11][14]
Søsken(Walter) Bertram Potter[11]
NasjonalitetStorbritannia[15][16]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[17][18][19]
SjangerEventyr
DebutThe Tale of Peter Rabbit 1902
Debuterte1886
Aktive år1886–1942
Viktige verkFortellingen om Petter Kanin, The Tale of Squirrel Nutkin, The Tailor of Gloucester, The Tale of Benjamin Bunny, The Tale of Two Bad Mice, The Tale of Mrs. Tiggy-Winkle, The Tale of the Pie and the Patty-Pan, The Tale of Mr. Jeremy Fisher, The Story of a Fierce Bad Rabbit, The Story of Miss Moppet, The Tale of Tom Kitten, The Tale of Jemima Puddle-Duck, The Tale of Samuel Whiskers or The Roly-Poly Pudding, The Tale of The Flopsy Bunnies, The Tale of Ginger and Pickles, The Tale of Mrs. Tittlemouse, The Tale of Timmy Tiptoes, The Tale of Mr. Tod, The Tale of Pigling Bland, Appley Dapply's Nursery Rhymes, The Tale of Johnny Town-Mouse, Cecily Parsley's Nursery Rhymes, The Tale of Little Pig Robinson, The Tale of Kitty-in-Boots, The Fairy Caravan, The Sly Old Cat
Påvirket avRandolph Caldecott
Nettstedhttps://peterrabbit.com
IMDbIMDb
Signatur
Beatrix Potters signatur
Beatrix Potter på Commons

Helen Beatrix Potter (1866–1943) var en britisk barnebokforfatter og -illustratør. Hennes mest kjente figur er Peter Rabbit, på norsk kalt Petter Kanin, en skikkelse som er blitt klassisk i engelsk barnelitteratur og fortsatt er en kommersiell suksess i gamle og nye titler[20] og en rekke spin-off-produkter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Potter kjøpte 16 gårder og eide til sammen 16 kvadratkilometer land som gikk til The National Trust og The Lake District National Park.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Faren til Beatrix Potter var utdannet advokat, men tilbrakte mesteparten av tiden i herreklubber, og arbeidet sjelden. Moren besøkte, eller hadde besøk av, slektninger. Begge foreldrene levde på arv fra foreldrene. Barnepiker og guvernanter oppdro Beatrix og Bertram, en yngre bror. Da hun ble eldre, utpekte foreldrene henne til husholderske, og frarådet videre skolegang.

Mykologi

[rediger | rediger kilde]

Men mykologi, læren om sopp, fortsatte å oppta Potter, og hun samlet og lagde detaljerte tegninger av mer enn 270 arter. Hun kom frem til at lav egentlig er to organismer som lever sammen i symbiose. Denne teorien ville ikke lederen for The Royal Botanic Garden diskutere engang, og da hennes artikkel om muggsporer ble lest opp i The Linnean Society of London, fikk hun ikke selv være til stede fordi hun var kvinne. Først i 1997 fikk hun en offentlig unnskyldning og anerkjennelse for sin teori om lav, som er helt korrekt.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Beatrix Potter fikk utgitt sin første historie The Tale of Peter Rabbit i 1902. Boka, som kom på norsk under tittelen Eventyret om Petter Kanin, handler om den vesle kaningutten Petter som begir seg ut på vandring, men vender hjem etter sine eventyr og får en skje kamillete for å roe ned magen. Historien var illustrert med vakre, vare akvareller av forfatteren selv. Den vesle boka og de påfølgende utgivelsene ble svært godt mottatt, og Potter tjente etter hvert godt på salget. Hun fortsatte å skrive til omkring 1920, da synet hennes sviktet. Hun skrev i alt 23 bøker. Det er blitt solgt 250 millioner kopier av hennes bøker.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Oversikten viser engelske originaltitler og utgivelsesår.

De 23 eventyrbøkene

Andre bøker

Illustrasjonseksempler

[rediger | rediger kilde]
  • Illustrasjon av Beatrix Potter fra The Tale of Benjamin Bunny (1904). Hennes vakre, vare akvareller av dyr med klær i idylliske, engelske hagemiljøer er preget av samtidens romantiske realisme.
    Illustrasjon av Beatrix Potter fra The Tale of Benjamin Bunny (1904). Hennes vakre, vare akvareller av dyr med klær i idylliske, engelske hagemiljøer er preget av samtidens romantiske realisme.
  • Illustrasjon av Beatrix Potter fra The Tale of Benjamin Bunny (1904).
    Illustrasjon av Beatrix Potter fra The Tale of Benjamin Bunny (1904).
  • Illustrasjon av Beatrix Potter fra The Tale of Benjamin Bunny (1904).
    Illustrasjon av Beatrix Potter fra The Tale of Benjamin Bunny (1904).
  • Illustrasjon av Beatrix Potter fra The Tale of Timmy Tiptoes (1911).
    Illustrasjon av Beatrix Potter fra The Tale of Timmy Tiptoes (1911).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Beatrix-Potter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Beatrix Potter», RKD kunstner-ID 64513[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 35584[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500011250, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  8. ^ Wikipedia på estisk, 24. august 2002, Wikidata Q200060, https://et.wikipedia.org/ 
  9. ^ Sara Maroske; Tom W May (19. desember 2017). «Naming names: the first women taxonomists in mycology». Studies in Mycology. 89: 63-84. PMC 6002341 Åpent tilgjengelig. PMID 29910514. doi:10.1016/J.SIMYCO.2017.12.001. Wikidata Q55421567. 
  10. ^ https://www.workwithdata.com/person/helen-beatrix-potter-1866; besøksdato: 16. oktober 2024.
  11. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Peerage person ID p20560.htm#i205599, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.workwithdata.com, besøkt 16. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11920413q, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  18. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6309731, Wikidata Q16744133 
  19. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  20. ^ Min første Petter Kanin bok (A first Peter Rabbit book, Cappelen, 1997)
  21. ^ Eventyret om Petter Kanin (The tale of Peter Rabbit, Gyldendal, 1972)
  22. ^ Eventyret om Eirik Eikenøtt (The tale of Squirrel Nutkin, Carlsen, 1993)
  23. ^ Skredderen fra Gloucester (The tailor of Gloucester, Carlsen, 1993)
  24. ^ Eventyret om Benjamin Kanin (The tale of Benjamin Bunny, Gyldendal, 1972)
  25. ^ Eventyret om to slemme mus (The tale of two bad mice, Carlsen, 1993)
  26. ^ Eventyret om fru Tinkel-vinkel (The tale of Mrs Tiggy-Winkle, Carlsen, 1993)
  27. ^ Eventyret om Jeremias Fisker (The tale of Mr Jeremy Fisher, Gyldendal, 1975)
  28. ^ Eventyret om Tom Kattepus (The tale of Tom Kitten, Gyldendal, 1972)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beatrix_Potter&oldid=24741023»