Boeing B-50 Superfortress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
B-50 Superfortress
B-50 Superfortress
B-50 Lucky Lady II, det første fly til å fly jorden rundt non-stop.
Informasjon
Rolle Strategisk bombefly
Produsent Boeing
Introdusert 20. februar 1948
Utfaset 1965
Brukes av United States Air Force
Produsert 19471953
Antall produsert 371
Enhetspris US$1,144,296[1]
Utviklet fra Boeing B-29 Superfortress

Boeing B-50 Superfortress var et amerikansk bombefly fra etterkrigstiden.

Flyet var en videreutvikling av bombeflyet Boeing B-29 Superfortress og hadde opprinnelig betegnelsen B-29D, men var blant annet utstyrt med nye, kraftigere Pratt & Whitney R-4360 stjernemotorer, høyere haleparti og en ny vingestruktur som var både sterkere og lettere. Bare 25% av delene var felles med B-29.

Flyet ble produsert i 371 eksemplarer av Boeing mellom 1947 og 1952 og det ble brukt av USAF Strategic Air Command fra 1948 til 1954. En videreutvikling av flyet som rekognoseringsfly, RB-50, forble i tjeneste frem til 1965. Denne typen fly spilte en viktig rolle i den tidlige fasen av den kalde krigen. En tankfly-variant ble også produsert. Denne fikk betegnelsen KB-50, og utførte oppdrag blant annet under Vietnam-krigen.

I 1949 fløy en B-50 under navnet «Lucky Lady II» jorden rundt non-stop. Dette ble gjennomført ved lufttanking. Kapteinen på flyet som utførte denne bragden var James Gallagher. Flyet tok av fra Carswell Air Force Base i Fort Worth, Texas 26. februar og landet på samme flyplass 2. mars.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knaack, Marcelle Size (1988). Post-World War II bombers, 1945-1973. Office of Air Force History. ISBN 0-16-002260-6. 
Commons Commons: B-50 Superfortress – bilder, video eller lyd