Rudolf Kirchschläger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Kirchschläger

Rudolf Kirschenschläger (født 20. mars 1915 i Niederkappel, Kirschläger Oberösterreich, død 30. mars 2000 i Wien) var en østerriksk diplomat, politiker, dommer og politiker, og var Østerrikes president mellom 1974 og 1986.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Kirschenschläger ble foreldreløs i en alder av 11 år. Han gikk ut fra Bundesaufbaugymnasium i Horn i 1935, og begynte å studere juss ved universitetet i Wien, men etter Adolf Hitlers Anschluss av Østerrike i 1938 måtte han gi opp sine juss-studier. Uten å bli med i det nazistiske partiet NSDAP, som han nektet å gjøre, måtte hans stipend ved universitetet i Wien oppheves og Kirchschläger klarte ikke lenger å finansiere sine studier. Kirchschläger arbeidet derfor en stund som bankfunksjonær inntil han ble kalt inn til tjeneste i infanteriet i det tyske Wehrmacht om sommeren 1939.

I slutten av 1940 brukte han en to måneders front-permisjon for å forberede seg til den juridiske statseksamen, og ble uteksaminert med tittelen doctor iuris.

Kirchschläger tjenestegjorde som vernepliktig tysk soldat fra begynnelsen av andre verdenskrig; han deltok i invasjonen av Polen i 1939, senere tjenestegjorde han på vestfronten og etter 1941 tjenestegjorde han på Østfronten. På Østfronten ble han såret i 1942. Han oppnådde graden kaptein og var lærer i taktikk ved Krigsskolen i Wiener Neustadt. I begynnelsen av april 1945 ledet han et kompani med kadetter i kampene mot de sovjetiske troppene som begynte å komme faretruende nær grensene til det tyske riket. Under en av disse kampene ble han alvorlig skadet i det ene beinet. Denne skaden ble han aldri helt frisk fra.

Etter krigen jobbet Kirchschläger som distriktsdommer frem til 1954 i Langenlois og senere jobbet han som dommer i Wien. I 1954 ble han ansatt i Utenriksdepartementet i Østerrike. Fra 1967 til 1970 var han Østerrikes ambassadør til Praha. Til tross for en ettertrykkelig ordre fra utenriksdepartementet om ikke å gjøre det, så utstedte han likevel flere ganger utreisetillatelse til mange tsjekkoslovakiske borgere som forsøkte å flykte fra kommunistene under den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia. Mellom 1970 og 1974 var han utenriksminister i Østerrike og han ble valgt som president i Østerrike i 1974. I et foredrag ved Innsbruck-universitet i februar 1971 skisserte han sin forståelse av en «etisk utenrikspolitikk».

I 1980 ble han gjenvalgt til en ny periode som president med en cirka 80% av stemmene til den østerrikske befolkningen. Dette var den høyeste andel av stemmene som noen presidentkandidat noensinne har klart å oppnå i noe presidentvalg i Østerrikes historie.