Leopold Figl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leopold Figl
Figl leopold 01b.jpg
Født2. oktober 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
MichelhausenRediger på Wikidata
Død9. mai 1965[1][2][5][6] (62 år)
Wien[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Wiener ZentralfriedhofRediger på Wikidata
Utdannet ved Universität für Bodenkultur WienRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[8], diplomatRediger på Wikidata
Parti Österreichische Volkspartei, Christlichsoziale ParteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ehrenring des Landes Niederösterreich, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors av Piusordenen, honorary doctor of the Vienna Technical University, æresdoktor ved Universitetet i WienRediger på Wikidata

Leopold Figl (født 2. oktober 1902, død 9. mai 1965) var en østerriksk politiker for ÖVP, og han var landets første forbundskansler etter andre verdenskrig.

Figl ble født i Rust i Niederösterreich som sønn i en bondefamilie med fire søstre og fire brødre. Han ble diplomingeniør i landbruksvitenskap fra Universität für Bodenkultur Wien i 1931 og ble to år senere formann for det konservative bondepartiet Niederösterreichischer Bauernbund.

Etter Engelbert Dollfuß' maktkupp ble Figl leder av den paramilitære organisasjonen Ostmärkische Sturmscharen i Niederösterreich. Etter «Anschluss» deporterte nazistene Figl til konsentrasjonsleiren Dachau i 1938, hvorfra han ble løslatt i mai 1943. Han arbeidet deretter som ingeniør i oljeindustrien, men ble arrestert på ny i oktober 1944 og bragt til konsentrasjonsleiren Mauthausen-Gusen. I februar 1945 ble han dømt til døden for høyforræderi, og han ble satt i en dødscelle i Wien.

Med avslutningen av andre verdenskrig ble Østerrike besatt av de allierte og den russiske militærkommandant ba Leopold Figl om å stå i spissen for matvareforsyningen i Wien. Den 14. april 1945 reetablerte han Bauernbund og innlemmet det i det konservative østerrikske folkeparti ÖVP, som ble dannet tre dager senere. Figl ble valgt som partiets nestformann, og den 27. april ble han provisorisk delstatsformann for Niederösterreich samt statssekretær i Karl Renners provisoriske regjering.

Det første frie valg i Østerrike siden 1934 ble avholdt i november 1945, der ÖVP fikk absolutt flertall. Leopold Figl ble deretter foreslått som forbundskansler, og han tiltrådte posten 20. desember. Etter krav fra de allierte ble det dannet en stor koalisjon med SPÖ, men på grunn av intern kritikk i ÖVP av for stor kompromissvilje overfor SPÖ, avløste Julius Raab Leopold Figl som partiformann i 1951. Julius Raab ble Østerrikes første folkevalgte forbundskansler i 1953.

Figl ble utenriksminister i Raabs regjering, og han spilte en aktiv rolle i fullbyrdelsen av den østerrikske statstraktat i 1955. I 1959 ble Figl avløst av Bruno Kreisky som utenriksminister, og Figl ble deretter forman for Nasjonalrådet i perioden frem til 1962. Fra 1962 ble han delstatsformann i Niederösterreich.

Kort etter fikk Figl konstatert nyrekreft. ÖVP ønsket i 1965 å nominere ham til valget som forbundspresident, hvilket han dog avviste. To og en halv måned senere døde han av sin sykdom. Figls liktog ble den 14. mai under stor offentlig deltagelse ført fra parlamentet over Ringstraße til Heldenplatz, hvor det ble avholdt en minnehøytidelighet. Figl er begravet i en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123810403
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Leopold Figl, figl-leopold
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Leopold Figl, 00000000874
  5. ^ Austrian Parliament personal database
  6. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Leopold Figl, e6b3cfabac414da3af6a5272c037d40c
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015