Alexander Van der Bellen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexander Van der Bellen
Alexander Van der Bellen (13-07-2021) (cropped).jpg
Født18. jan. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Wien, Østerrike[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, samfunnsøkonom, universitetslærer[4]Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Diplomutdanning (1966), doktorgrad i økonomi (1970)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Innsbruck akademiske gymnas (1954–1962)[4], Universität Innsbruck (ukjent–1966)[4], University of Innsbruck. 1669 - Wissenschafft Gesellschaft (ukjent–1970)[4]Rediger på Wikidata
UtdannelseDr.oecon.
Ektefelle Doris Schmidauer (2015–)[5]Rediger på Wikidata
Far Alexander Van der BellenRediger på Wikidata
Mor Alma Van der BellenRediger på Wikidata
Parti Die Grünen – Die grüne AlternativeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike (1958–)Rediger på Wikidata
Medlem av Den østerrikske forening for utenrikspolitikk og de forente nasjonerRediger på Wikidata
Utmerkelser Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, æresborgerskap[6], storkjede av Santiago av sverdets orden[7], storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden[8], 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2019)[9]Rediger på Wikidata
Nettstedwww.vanderbellen.at Rediger på Wikidata
Signatur
Alexander Van der Bellens signatur
Alexander Van der Bellen på Commons

Alexander Van der Bellen (født 18. januar 1944 i Wien) er en østerriksk samfunnsøkonom, professor, tidligere dekan og politiker som fra 26. januar 2017 er Østerrikes president. Han var fra 1997 til 2008 talsperson for Die Grünen – Die grüne Alternative.[10]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Van der Bellen ble født 1944 i Wien. Hans mor var estisk og hans far russisk med nederlandske aner.[11]

Familien stammet fra en nederlandsk glassmester som utvandret fra Nederland til Russland rundt 1763. Der ble familien opptatt i adelen og tilhørte de mer velstående i Pskov-området. Alexander Van der Bellens bestefar, som hadde samme navn, var en liberal politiker som var aktiv i lokalregjeringen for Pskov forut for oktoberrevolusjonen. I 1919 flyktet hans besteforeldre, far og onkel fra bolsjevikene og slo seg ned i det nylig uavhengige Estland. Slektsnavnet ble stavet von der Bellen i Russland, men familien endret dette til Van der Bellen da de forlot landet.[12]

Da Estland ble invadert av russerne i 1940, flyktet hans foreldre Alexander og Alma Van der Bellen til Tyskland, der de havnet i en flyktningleir. De slo seg etter hvert ned i Wien. Da Den røde armé nærmet seg mot slutten av annen verdenskrig, flyktet familien til Kaunertal i Tirol, der Alexander vokste opp.[13]

Han tok sin matura (videregående skole) i Innsbruck, og studerte deretter samfunnsøkonomi ved Universität Innsbruck. Van der Bellen tok doktorgraden i økonomi i 1970. Han var dekan for fakultetet for samfunnsfag og økonomi ved Universitetet i Wien fra 1990 til 1994.[14]

Van der Bellen har hovedsakelig forsket innen planlegging og finansiering av offentlig sektor, infrastrukturfinansiering, skattepolitikk, statlig reguleringspolitikk, offentlige oppgaver, offentlige virksomheter og miljø- og samferdselspolitikk.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Van der Bellen var fremdeles medlem av SPÖ da han i 1992 stilte til valg for De grønne som Østerrikes riksrevisor (Rechnungshofpräsident). Kort tid etter ble han medlem av Nasjonalrådet. I 1992 ble han fraksjonsleder (Klubobmann) for De grønne i Nasjonalrådet. Ved landdagsvalget i Wien 2010 ble Van der Bellen kumulert fra 29. til førsteplass på De grønnes liste. Han valgte likevel å beholde sin plass i Nasjonalrådet.

Van der Bellen stilte som uavhengig kandidat ved presidentvalget i Østerrike 2016. I første valgomgang fikk han andreplass med 21 % av stemmene, etter Norbert Hofer med 35 % og foran kandidatene fra de tradisjonelt største partiene.[15] Han vant det svært jevne valget i andre valgomgang. Etter opptelling av forhåndsstemmen sto han med 50,35 % mot Hofers 49,64 %.[16] Forfatningsdomstolen annullerte valgomgangen på grunn av uregelmessigheter ved opptellingen av forhåndsstemmene og Van der Bellen kunne derfor ikke tiltre som president 8. juli 2016, slik planen var.[17] Andre valgomgang av presidentvalget måtte avvikles på nytt 4. desember 2016. Den foreløpige opptellingen av stemmene inkludert forhåndsstemmene avgitt per post, viste at Van der Bellen da fikk 53,8 % av stemmene, mot 46,2 % for Hofer.[18] Van der Bellen ble innsatt som president 26. januar 2017.[19]

Van der Bellen regnes som positivt innstilt til EU.[20]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Fondswirtschaft in Österreich. Jupiter-Verlag, Wien 1968
  • Kollektive Haushalte und gemeinwirtschaftliche Unternehmungen: Probleme ihrer Koordination. Avhandling, Innsbruck 1970
  • Formale Ansätze zur allgemeinen und kollektiven Präferenztheorie. Pfad-Unabhängigkeit und andere Kriterien für Auswahlfunktionen, unter besonderer Berücksichtigung kollektiver Entscheidungsregeln. Internationales Institut für Management und Verwaltung, Berlin 1974
  • Mathematische Auswahlfunktionen und gesellschaftliche Entscheidungen. Rationalität, Pfad-Unabhängigkeit und andere Kriterien der axiomatischen Präferenztheorie. Birkhäuser, Basel/Stuttgart 1976, ISBN 3-7643-0814-1
  • Öffentliche Unternehmen zwischen Markt und Staat. Kiepenheuer und Witsch, Köln 1977, ISBN 3-462-01203-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022434, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id van-der-bellen-alexander, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f Østerrikes parlament, parlament.gv.at, «Dr. Alexander Van der Bellen», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk østerriksk tysk, utgitt 6. juli 2012, besøkt 23. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ derStandard.at, «Van der Bellen hat wieder geheiratet», utgitt 28. desember 2015, besøkt 28. desember 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ tirol.orf.at[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ quirinale.it, Quirinale ID 358308, besøkt 20. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Dr. Alexander Van der Bellen, Biografie». www.parlament.gv.at. Besøkt 30. mars 2016. 
  11. ^ «Über Alexander Van der Bellen». Vanderbellen 2016. Arkivert fra originalen 1. april 2016. Besøkt 30. mars 2016. 
  12. ^ «TASS: World - Russian nobleman by birth to run for Austrian president — archivist». TASS. 
  13. ^ «Alexander Van der Bellen». Austria Forum. 
  14. ^ «Dr. Alexander Van der Bellen, Biografie». www.parlament.gv.at (tysk). Besøkt 29. august 2017. 
  15. ^ Bundespräsidentenwahl 2016 – Gesamtergebnis inklusive Verlautbarung der Bundeswahlbehörde. Bundesministerium für Inneres (Hrsg.), in der Version vom 2. Mai 2016, abgerufen am 7. Mai 2016.
  16. ^ «Live-Ticker: Van der Bellen wird Bundespräsident». DiePresse.com. 23. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  17. ^ «Was jetzt? Fünf Fragen und Antworten zur Aufhebung der Präsidentschaftswahl». Der Standard. 1. juli 2016. Besøkt 1. juli 2016. 
  18. ^ «Österreich - Bundespräsidentenwahl 2016». wahl16.bmi.gv.at. Arkivert fra originalen 23. mai 2016. Besøkt 6. desember 2016. 
  19. ^ Ny president innsatt i Østerrike, dn.no, 26. januar 2017. Lest 26. januar 2017.
  20. ^ Baumann, Meret (4. desember 2016). «Wahl in Österreich: Van der Bellen ist Präsident». Neue Zürcher Zeitung (tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 4. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Heinz Fischer  		Østerrikes president
(2017–)
 Etterfølger:
 – 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alexander_Van_der_Bellen&oldid=22820370»