Presidentvalget i Østerrike 2016
| 24. april, 22. mai og 4. desember 2016 | |||
|---|---|---|---|
| Valgdeltakelse | 68,5 % (1. omgang), 74,21 % (2. omgang) av 6,38 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
.jpg) |
|
| presidentkandidat | Norbert Hofer | Alexander Van der Bellen | Irmgard Griss |
| Parti | FPÖ | uavhengig | uavhengig |
| Stemmer | 35,1 %
46,2 %
|
21,3 %
53,8 %
|
18,9 %
0 %
|
 |
 |
.jpg) |
|
| presidentkandidat | Rudolf Hundstorfer | Andreas Khol | Richard Lugner |
| Parti | SPÖ | ÖVP | uavhengig |
| Stemmer | 11,3 %
0 %
|
11,1 %
0 %
|
2,3 %
0 %
|
Presidentvalget i Østerrike 2016 var det trettende valg av et statsoverhode i Østerrike, siden presidentvalget i 1951. Ved valget i 2011 vant Heinz Fischer presidentvalget for andre gang på rad og kunne derfor ikke gjenvelges i 2016.
Første valgomgang fant sted 24. april 2016. Seks kandidater, fem menn og én kvinne deltok. Det var det største antall kandidater siden 1951, da det også deltok seks kandidater.
Da ingen kandidat oppnådde mer enn halvparten av stemmene i første valgomgang, ble det avholdt en andre valgomgang 22. mai 2016.[1] Valget sto mellom Norbert Hofer og Alexander Van der Bellen som hadde fått de fleste stemmene. Ved denne avstemningen fikk Van der Bellen 50,3 % av stemmene.
Hofers parti FPÖ, var imidlertid misfornøyd gjennomføringen av andre valgomgang, og innleverte i begynnelsen av juni 2016 en 150 sider lang klage til forfatningsdomstolen i Østerrike.
Forfatningsdomstolen kom 1. juli 2016 med en kjennelse som ugyldiggjorde valgets andre omgang.[2] Det ble konstatert uregelmessigheter i 14 valgkretser, men ikke funnet tegn på bevisst manipulasjon.[3] Forfatningsdomstolen påpekte også at det ikke er lov å offentliggjøre valgresultater før valglokalene har stengt.[2] Andre valgomgang måtte derfor gjennomføres på nytt.
Van der Bellen skulle etter planen tas i ed som president 8. juli 2016. På grunn av Forfatningsdomstolens annullering av andre valgomgang overtok presidentskapet i Nasjonalrådet midlertidig presidentfullmaktene, da president Heinz Fischers periode hadde utløpt. De tre som i fellesskap overtok presidentvervet midlertidig, var Doris Bures (SPÖ), Karlheinz Kopf (ÖVP) og Norbert Hofer (FPÖ).[4]
Dato for ny gjennomføring av andre valgomgang ble først satt til 2. oktober 2016.[5] Som følge av feil ved produksjonen av valgmateriell ble det den 12. september 2016 kjent at valgdatoen var utsatt til 4. desember 2016, og valget ble da gjennomført.[6]
Den foreløpige opptellingen av stemmene inkludert forhåndsstemmene avgitt per post, viste at Van der Bellen fikk 53,8 % av stemmene, mot 46,2 % for Hofer.[7] Valgvinneren tiltrådte presidentembetet 26. januar 2017.[8]
Valgordning
[rediger | rediger kilde]
Valgperioden er seks år. Gjenvalg til en umiddelbart etterfølgende valgperiode kan bare gjøres én gang.[9] Ved presidentvalget i 2010 ble Heinz Fischer gjenvalgt og kunne derfor ikke gjenvelges ved valget i 2016.
Kandidatene må hver ha minst 6 000 støtteunderskrifter for å kunne delta ved valget.[10] Valget skjer ved direkte valg av hele folket. Den valgte kandidat skulle etter planen bli tatt i ed (tysk: angelobt) 6. juli 2016.[11]
Presidenten har kontor i Hofburg i Wien, i bygningen som kalles Leopoldinische Trakt (Leopold-fløyen), oppkalt etter Leopold I.
Ved valget i 2016 var det 6 380 605 stemmeberettigede, som er ca. 3 700 færre enn ved forrige valg i 2010.[12] Valgberettigede østerrikere i utlandet utgjorde cirka 41 000 personer.
For å vinne valget må kandidaten oppnå mer enn halvparten av de avgitte stemmer.[13][14] Dersom ingen av kandidatene oppnår et slikt flertall i første valgomgang, gjennomføres en andre valgomgang mellom de to kandidatene som i den første omgangen fikk flest stemmer (tysk: engere Wahl).
Kandidatene
[rediger | rediger kilde]- Irmgard Griss stilte til valg som uavhengig kandidat. Hun hadde tidligere vært president i Østerrikes høyesterett.[15]
- Norbert Hofer var den yngste av kandidatene, utnevnt av høyrepartiet FPÖ. Han var på dette tidspunkt medlem av Nasjonalrådet og der valgt som tredje-president.
- Rudolf Hundstorfer ble støttet av det sosialdemokratiske SPÖ, og var tidligere leder av den nasjonale fagforeningsorganisasjonen Österreichischer Gewerkschaftsbund.
- Andreas Khol representerte det konservative ÖVP og hadde i en årrekke vært medlem av Nasjonalrådet, blant annet som president.
- Richard Lugner, entreprenør, stilte som uavhengig kandidat. Statsadvokaten innledet 7. mars 2016 etterforskning mot Lugner for mistanke om bestikkelser.[16] Han skal ha tilbudt de nødvendige underskriverne for sitt kandidatur gratis kinobilletter.
- Alexander Van der Bellen stilte til valg som uavhengig kandidat. Han hadde bak seg en lang karrière som politiker for De grønne i Østerrike og ble også støttet av dette partiet.[17]
Det liberale partiet NEOS – Das Neue Österreich og Team Stronach stilte ikke kandidater ved presidentvalget.
Resultat
[rediger | rediger kilde]Første valgomgang
[rediger | rediger kilde]Resultatene viste at Norbert Hofer vant første valgomgang med 35,05 %.[18] Alexander Van der Bellen fikk 21,34 % og nest størst oppslutning. De to kandidatene gikk derfor videre til andre valgomgang 22. mai 2016.[19][20] Valgdeltakelsen var på 68,5 % mot 53,3 % i 2010.[18][21]
| Delstat | Irmgard Griss |
Norbert Hofer |
Rudolf Hundstorfer |
Andreas Khol |
Richard Lugner |
Alexander Van der Bellen | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer | % | Stemmer | % | Stemmer | % | Stemmer | % | Stemmer | % | Stemmer | % | |
| Burgenland | 21 870 | 12,4 % | 73 676 | 41,9 % | 30 802 | 17,5 % | 22 910 | 13,0 % | 3 317 | 1,9 % | 23 278 | 13,2 % |
| Niederösterreich | 168 148 | 17,5 % | 342 568 | 35,6 % | 114 577 | 11,9 % | 136 697 | 14,2 % | 26 064 | 2,7 % | 174 569 | 18,1 % |
| Wien | 138 577 | 19,1 % | 200 933 | 27,7 % | 91 030 | 12,5 % | 43 627 | 6,0 % | 14 131 | 1,9 % | 237 765 | 32,7 % |
| Oberösterreich | 131 013 | 17,5 % | 263 487 | 35,1 % | 88 419 | 11,8 % | 99 432 | 13,3 % | 14 259 | 1,9 % | 153 436 | 20,5 % |
| Salzburg | 47 856 | 18,0 % | 99 476 | 37,3 % | 26 200 | 9,8 % | 35 038 | 13,2 % | 6 054 | 2,3 % | 51 735 | 19,4 % |
| Kärnten | 65 400 | 22,9 % | 110 776 | 38,8 % | 38 714 | 13,6 % | 19 782 | 6,9 % | 9 704 | 3,4 % | 40 934 | 14,3 % |
| Steiermark | 143 176 | 21,8 % | 255 552 | 38,8 % | 67 945 | 10,3 % | 63 866 | 9,7 % | 13 511 | 2,1 % | 113 877 | 17,3 % |
| Tirol | 59 372 | 19,2 % | 109 552 | 35,5 % | 18 796 | 6,1 % | 38 969 | 12,6 % | 6 660 | 2,2 % | 75 190 | 24,4 % |
| Vorarlberg | 35 229 | 24,1 % | 43 951 | 30,0 % | 6 307 | 4,3 % | 15 446 | 10,5 % | 3 083 | 2,1 % | 42 434 | 29,0 % |
| Österreich | 810 641 | 18,9 % | 1 499 971 | 35,1 % | 482 790 | 11,3 % | 475 767 | 11,1 % | 96 783 | 2,3 % | 913 218 | 21,3 % |
Andre valgomgang
[rediger | rediger kilde]Den første runden av andre valgomgang fant sted søndag 22. mai 2016. Valgkampen i mai ble preget av den aktuelle flyktningkrisen i Europa.[23] Valget sto mellom Norbert Hofer (FPÖ) og Alexander Van der Bellen (uavhengig, men støttet av De grønne). Hofers valgkampanje ble ført under slagordet Østerrike først (Österreich zuerst).Det ble under den første avvikling av andre valgomgang, avgitt 746 110 gyldige forhåndsstemmer. Valgresultatet ble først klart etter opptelling av disse stemmene.
Gjentakelsen av den andre valgomgangen ble avholdt 4. desember 2016. Valgdeltakelsen økte i andre valgomgang fra 72,7 % til 74,21 %. Van der Bellen økte sin stemmeandel til 53,79 %. Hofer tapte terreng også i antall avgitte stemmer.
| Kandidat | Parti | 1. valgomgang | 2. valgomgang (underkjent) | 2. valgomgang (gjentatt) | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer | % | Stemmer | % | Stemmer | % | ||
| Norbert Hofer | FPÖ | 1 499 971 | 35,05 | 2 223 458 | 49,7 | 2 124 661 | 46,21 |
| Alexander Van der Bellen | uavhenging | 913 218 | 21,34 | 2 254 484 | 50,3 | 2 472 892 | 53,79 |
| tilsammen | 4 279 170 | 100,00 | 4 477 942 | 100,00 | 4 749 404 | 100,00 | |
| gyldige stemmer | 4 279 170 | 97,88 | 4 477 942 | 96,4 | 4 597 553 | 96,80 | |
| ugyldige stemmer | 92 655 | 2,12 | 165 212 | 3,6 | 151 851 | 3,20 | |
| valgdeltakelse | 4 371 825 | 68,50 | 4 643 154 | 72,7 | 4 749 404 | 74,21 | |
| stemmeberettigede | 6 382 507 | 100,00 | 6 382 507 | 100,00 | 6 399 572 | 100,00 | |
| Stemmegivningen i delstatene
(underkjent andre valgomgang) |
Stemmegivningen i delstatene
(gjentatt andre valgomgang) | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Delstat | Alexander
Van der Bellen |
Norbert
Hofer |
Gyldige stemmer | Alexander
Van der Bellen |
Norbert Hofer | Gyldige stemmer | ||||
| Stemmer | % | Stemmer | % | Sum | Stemmer | % | Stemmer | % | Sum | |
| Burgenland | 67 249 | 38,6 % | 107 128 | 61,4 % | 174 377 | 73 581 | 41,87 % | 102 147 | 58,13 % | 175 728 |
| Kärnten | 122 299 | 41,9 % | 169 564 | 58,1 % | 291 863 | 139 276 | 45,41 % | 167 425 | 54,59 % | 306 701 |
| Niederösterreich | 462 622 | 47,4 % | 513 814 | 52,6 % | 976 436 | 498 849 | 50,66 % | 485 874 | 49,34 % | 975 723 |
| Oberösterreich | 397 119 | 51,3 % | 376 647 | 48,7 % | 773 766 | 440 631 | 55,27 % | 356 619 | 44,73 % | 797 250 |
| Salzburg | 129 569 | 47,2 % | 144 938 | 52,8 % | 274 507 | 146 616 | 51,97 % | 135 483 | 48,03 % | 283 099 |
| Steiemark | 297 400 | 43,8 % | 381 955 | 56,2 % | 679 355 | 325 960 | 47,26 % | 363 778 | 52,74 % | 689 738 |
| Tirol | 179 281 | 51,4 % | 169 587 | 48,6 % | 348 868 | 201 160 | 54,69 % | 166 650 | 45,31 % | 367 810 |
| Vorarlberg | 100 777 | 58,6 % | 71 217 | 41,4 % | 171 994 | 113 122 | 62,53 % | 67 791 | 37,47 % | 180 913 |
| Wien | 498 168 | 63,3 % | 288 608 | 36,7 % | 786 776 | 533 697 | 65,68 % | 278 894 | 34,32 % | 812 591 |
| Østerrike | 2 254 484 | 50,3 % | 2 223 458 | 49,7 % | 4 477 942 | 2 472 892 | 53,79 % | 2 124 661 | 46,21 % | 4 597 553 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Wahltermin wird nächste Woche fixiert». derStandard.at. Besøkt 10. april 2016.
- ^ a b «Live: VfGH ordnet Wiederholung der Stichwahl in ganz Österreich an». Die Presse. 1. juli 2016. Besøkt 1. juli 2016.
- ^ «Wahlanfechtung: Höchstgericht ordnet die österreichweite Wiederholung der Stichwahl an». Der Standard. 1. juli 2016. Besøkt 1. juli 2016.
- ^ «Was jetzt? Fünf Fragen und Antworten zur Aufhebung der Präsidentschaftswahl». Der Standard. 1. juli 2016. Besøkt 1. juli 2016.
- ^ «Stichwahl-Wiederholung am 2. Oktober». Die Presse. 5. juli 2016. Besøkt 5. juli 2016.
- ^ «Hofburg-Stichwahl findet am 4. Dezember statt», Die Presse. 12. september 2016. Lest 23. september 2016.
- ^ «Österreich - Bundespräsidentenwahl 2016». wahl16.bmi.gv.at. Arkivert fra originalen 23. mai 2016. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ «Neuer Bundespräsident wird am 26. Jänner angelobt», kurier.at, 19. september 2016. Lest 23. september 2016.
- ^ «RIS - Bundes-Verfassungsgesetz Art. 60 - Bundesrecht konsolidiert». www.ris.bka.gv.at. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Wahlbehörde bestätigt: Sechs Kandidaten am Stimmzettel». DiePresse.com. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Bundespräsidentenwahl 2016: Rätselraten mit Dame | trend.at». trend.at. Arkivert fra originalen 26. april 2016. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Bundespräsidentenwahl 2016 - Wahlberechtigte». www.bmi.gv.at. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Bundespräsidentenwahl vom 25. April 2004» (PDF). Bundesministerium für Inneres. s. 2. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Gesamte Rechtsvorschrift für Bundespräsidentenwahlgesetz 1971, Fassung vom 10.04.2016». Bundeskanzleramt. 10. april 2016. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Irmgard Griss, levnetsbeskrivelse» (PDF). Østerrikes vitenskapsakademi. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Innenministerium zeigt Lugner wegen Gratiskinotickets an». derStandard.at. Besøkt 10. april 2016.
- ^ «Van der Bellen: Ein nichtgrüner Grüner, der Präsident werden will». derStandard.at. Besøkt 10. april 2016.
- ^ a b «Bundespräsidentenwahl 2016». www.bmi.gv.at. Besøkt 25. april 2016.
- ^ Online, Wiener Zeitung. «Wiener Zeitung Online - Tageszeitung für Österreich». Wiener Zeitung Online - Tageszeitung für Österreich. Besøkt 24. april 2016.
- ^ «Wahl 16 - news.ORF.at». orf.at. Besøkt 24. april 2016.
- ^ «BM.I - Wahlen - Bundespräsidentenwahl 2010». www.bmi.gv.at. Besøkt 24. april 2016.
- ^ «Österreich - Bundespräsidentenwahl 2016». wahl16.bmi.gv.at. Arkivert fra originalen 23. mai 2016. Besøkt 26. april 2016.
- ^ «Präsidentenwahl in Österreich: „Beide blamiert, Amt beschädigt“». Frankfurter Allgemeine Zeitung (på Deutsch). 16. mai 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 16. mai 2016.
- ^ «Østerrikes innenriksdepartement». Arkivert fra originalen 23. mai 2016. Besøkt 24. april 2016.