Hopp til innhold

Heinz Fischer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinz Fischer
Født9. okt. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Graz[5]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Østerrikes forbundspresident (2004–2016)
  • President of the National Council of Austria (1990–2002)
  • medlem av Nasjonalrådet (1971–1983)
  • medlem av Nasjonalrådet (1987–2004)
  • Second President of the National Council of Austria (2002–2004)
  • Federal Minister of Science and Research (1983–1987)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1987–1991) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien (19561961) (akademisk grad: dr.juris, studieretning: juss, political science and government)[5]
Universität Innsbruck
EktefelleMargit Fischer (1968–)
FarRudolf Fischer
MorEmma Maria Fischer
SøskenEdith Stumpf-Fischer
PartiSozialdemokratische Partei Österreichs[5]
NasjonalitetØsterrike
Medlem avClub 45
Utmerkelser
19 oppføringer
Storkors av St. Olavs Orden (2007)[6]
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1995)[7]
Steiermarks æresring
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2006)[8]
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2007)
Storkors med kjede av Vytautas den stores orden
Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (1996)[6]
Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2005)[9]
Storkjede av Santiago av sverdets orden (2009)[9]
Kjede av Den hvite løves orden (2009)
Storkors av Æreslegionen
Storkors av Ungarns fortjenstorden
Storbånd av Andeskondorordenen (2015)
Stara Planina-ordenen (2016)[10]
Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv (2008)
Æresborger av Wien (2017)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2014) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president)[11]
Golden Medal of Freedom (2004)[12]
Nettstedwww.heinzfischer.at Rediger på Wikidata
Våpenskjold
Heinz Fischers våpenskjold

Heinz Fischer (født 9. oktober 1938 i Graz i Steiermark i Østerrike) er en østerriksk politiker fra det sosialdemokratiske partiet Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ). Han ble valgt som sitt lands president i 2004 og ble i 2010 gjenvalgt for en periode på seks år.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Fischer avla sin Matura (examen artium) i 1956. Han studerte deretter jus ved Universitetet i Wien, hvor han i 1961 ble dr.jur. Han habiliterte seg i 1978, og ble i 1993 professor i statsvitenskap.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Fischer var medlem av Nasjonalrådet (underhuset i Østerrikes parlament) fra 1971 til 2004, med unntak av fire år som regjeringsmedlem. Mellom 1983 og 1987 var han forskningsminister i en koalisjon under kansler Fred Sinowatz, og 1990–2002 var han president i Nasjonalrådet.

Hans kandidatur til å etterfølge Thomas Klestil som president ble bekjentgjort i januar 2004. Fischer la da ned sine partifunksjoner som medlem av sentralstyret og viseformann.

Fischer ble valgt til Østerrikes president den 25. april 2004 med 52,4% av stemmene. Motkandidat var den konservative Benita Ferrero-Waldner, daværende utenriksminister. Den 8. juli samme år ble han innsatt som president, to dager etter at forgjengeren Thomas Klestil døde. Fischer var den første sosialdemokratiske president i Østerrike på 18 år. Han ble 25. april 2010 gjenvalgt for en ny periode, med et flertall på 79,33 % av stemmene.[13][14][15] Motkandidater var Barbara Rosenkranz (Freiheitliche Partei Österreichs) og Rudolf Gehring (Christliche Partei Österreichs).[16]

Heinz Fischer har siden 1968 vært gift med Margit Fischer[17] og har to voksne barn.

Ordener og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Fischer er innehaver av storkors av St. Olavs Orden.[18] I 1996 ble han hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014544, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Østerrikes parlament, parlament.gv.at, «Dr. Heinz Fischer», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk østerriksk tysk, utgitt 8. juli 2004, besøkt 28. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Østerrikes parlament, parlament.gv.at, «Dr. Heinz Fischer», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk østerriksk tysk, arkiveringsdato 28. mai 2016, utgitt 8. juli 2004, besøkt 28. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 13. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-1995-16666[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ State Gazette[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 20. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.president-ksgov.net[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ aftenposten.no, 25. april 2010: Fischer mot seier i Østerrike
  14. ^ «BM.I - Wahlen - Bundespräsidentenwahl 2010». www.bmi.gv.at. Besøkt 24. februar 2016. 
  15. ^ «Heinz Fischer ny president i Østerrike». Aftenposten. Besøkt 26. mai 2019. 
  16. ^ «Wahl in Österreich: Fischer bleibt Bundespräsident». Die Zeit (på tysk). 25. april 2010. ISSN 0044-2070. Besøkt 26. januar 2019. «Die umstrittene Kandidatin Barbara Rosenkranz (51) von der rechten Freiheitlichen Partei Österreich (FPÖ) erreichte 15,6 Prozent und blieb unter ihren Erwartungen. … Außenseiter Rudolf Gehring von der Christlichen Partei Österreichs (CPÖ) kam auf 5,4 Prozent» 
  17. ^ «Heinz Fischer: Wachsam bleibend - derStandard.at». DER STANDARD (på tysk). Besøkt 26. januar 2019. 
  18. ^ «Tildelinger og medaljer». Kongehuset. Besøkt 26. januar 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Østerrikes president
20042016
Etterfølger